Er du blant dem som ler litt av togkaoset som har vært på Østlandet den siste tiden eller bare tenker at de har godt av det? Hvorfor ikke bli en fan av togkaoset? VG Nett har åpent en egen side på Facebook hvor du kan bli fan av togkaos! Nok en gang slår VG Nett på stortrommene når de velger titler på sine sier på Facebook…
Handlingen i Avatar er lagt om lag 150 år fram i tid og vi befinner oss på en fremmed planet, Pandora, bebodd av et folk som heter Na’vi. Denne planeten har nå menneskene også ankommet og de er på jakt etter en type metall som bringer stor rikdom og de er villige til å gå langt for å få tak i metallet. Dette inkluderer total ødeleggelse av omgivelsene på planeten.
Filmen som er i 3D er svært fascinerende. Historien er bra og effektene er kule. Det varierer riktignok hvor mye som er i 3D gjennom filmen, men teknologien er ny og man skal jo prøve og feile før man oppnår det perfekte. Tidvis var effektene ganske ekte og det var hakket før jeg slo til en mygg som fløy forran øynene mine, som ikke var ekte. Dette er en film alle bare bør se!
Karakter: 6
I Haikerens guide til galaksen møter du Arthur Dent som i utgangspunktet lever et vanlig liv på jorden, men som etterhvert blir tatt med på en ellevill tur gjennom universet. Han møter til statdighet nye mennesker og reiser gjennom både tid og dimensjoner. Jeg har lest Den Komplette Haikerens Guide til Galaksen som består av fem romaner, nemlig Haikerens guide til galaksen, Resturanten der universet slutter, Livet, universet og alt mulig, Ha det, og takk for all fisken og Stort sett harmløs.
Alle bøkene er like geniale. Du blir aldri lei av å lese og det er vanskelig å legge dem fra seg. Du ler den gjennom store deler av boka, og tenker hardt gjennom resten. Hva er meningen med livet? Hvor kommer vi ifra? Store spørsmål blir løst på surrealistiske måter og du har mange kvelder forran deg fullspekket av god humor! Det er egentlig ingenting å utsette på boka. Når du tror du har kommet inn i en kjedelig del av boka, så tar du helt feil. Poenget som bygges opp er bare litt mer genialt. Enkelt og greit.
Karakter: 6
VG Nett har fått nytt design, tro det eller ei! Etter nesten et tiår uten store forandringer, så har de redesignet hele forsiden sin. VG Nett sine folk er selvsagt veldig fornøyde, jeg holdt på å få angst da jeg utpå ettermiddagen besøkte VG Nett for første gang i dag. Så, hva er nytt? Jo, det har fått bedre plass til nyheter, vesentlig mindre reklame, fjernet venstremenyen og erstattet denne med en mye bedre toppmeny og jeg får nå velge hvilken plass jeg vil se været fra på toppen av siden. Dette er jo på sett og vis bra. Reklamehelvette VG Nett sin forside var før er blitt noe bedre, selv om ikke reklamen i seg selv trekker mindre oppmerksomhet.
Men hvorfor holdt jeg da på å få angst da jeg besøkte VG Nett dersom alt er bedre? Jo, fordi det fremdeles er så sinnsjukt dårlig. Jeg lurer på hvordan folk som får betalt av norges størte avis ikke klarer å redesigne siden slik at den faktisk blir fin og behagelig. Aftenposten og Dagbladet har klart det. Forsidene deres er mye mer behagelig å se på. Kan det være en sammenheng med at interaksjonsdesigneren til VG Nett både har jobbet hos Aftenposten og Dagbladet tidligere, men ikke nå lengre? Kan det være så enkelt?
Det er mange ting å peke på som ikke er positivt. Bunnen deres med ikke-redaksjonelle tjenester ser ut som en flystyrt, den svarte streken over hver enkelt sak er litt oppbrukt (og ikke kom her og si at den er bevart fordi folk skal kjenne igjen VG Nett), bredden er 590 pixler, mens reklamebannerne kun er 468 pixler, noe som ødelegger det estetiske en del, TV-guiden er upraktisk (Aftenposten sin er genial i forhold) og forsiden er generelt sett lite oversiktlig.
Det mest grusomme er kanskje at artikkelsidene er beholdt slik de har vært ganske lenge nå, og ikke blitt byttet ut. Hvordan artikkelsidene vil se ut dersom de skal få det samme designkonseptet blir mildt sagt spennende. Jeg håper uansett for VG Nett sin del at de revurderer hele forsiden sin, hele konseptet og lager noe helt nytt og spennende, ikke en dårlig versjon av noe gammelt noe. Uansett, forsiden ble bedre, men den kunne blitt så sinnsjukt mye bedre bare man dreit i det gamle konseptet og lagte noe fra grunnen av!
Dersom jeg skal gi en karakter til det nye designet blir det en litt sterk toer, mot tidligere en svak ener. Så en forbedring har skjedd, men ikke noe nevneverdig.
Edit 25.11: En dag med det nye designet har gått og jeg savner på ingen måte det gamle. Det nye er bedre og jeg forstår etterhvert logikken bak det nye oppsettet. På ingen måter helt fornøyd, og potensialet er fortsatt enormt!
Chatten på Facebook blir både elska og hata, med god grunn. Den blir hatet på grunn av alle bugsene den har, men elsket på grunn av mulighetene den gir. Alle vet om en del av smilyene som befinner seg der, de som er helt standard, men det finnes faktisk veldig mange flere. Og dersom du virkelig har lyst til å uttrykke deg, så har du muligheten til dette ved å få tykk skrift, eller ved å streke under ordet. Nå skal jeg fortelle deg hvordan!
Tykk skrift: *Sett stjerner rundt ordene*
Linje under skrift: _Sett understreker rundt ordene_
:-*
^_^
-_-
O.o
>:O
<3
:v
:|]
B)
:3
>:(
3:)
O:)
:putnam:
(^^^)
I tillegg har vi selvsagt de vanlige som man finner alle plasser, også i denne bloggen og dermed er de noe ødeleggende for denne posten! Har dere flere tips og triks, så kan dere poste dem som kommentarer!
Se også: Konami-kode på Facebook!
10 dager i Israel og det er kun hjemreisen som gjensto. En kjapp tur innom flyplassen for å sjekke inn bagasjen, gå gjennom sikkerhetskontrollen og vente litt på gaten før man stille og rolig spaserer inn på flyet. Sånn ville det vært i Norge. I Spania er det kanskje noen selgere å avslå og på Sri Lanka i sommer var det bare noen skjema som skulle fylles ut. I Israel skulle jeg undersøkes litt grundigere. Derfor måtte jeg møte en god del timer for flyet gikk. Og da snakker vi om lag 5 timer. Og vi fikk god brukt for tiden, selv om vi aldri måtte stå bak noen andre i kø, bortsett fra mitt eget reisefølge da. Første timen ble uansett brukt på å vente på at køen skulle åpne.
Vi var nemlig først. Først i køen for å sjekke inn bagasjen. Men først, et kryssavhør av to tilfeldig valgte i reisefølget. Heldigvis ikke meg. Når dette ble godkjent fikk vi scannet bagasjen vi skulle sjekke inn. Av de 10 som var i mitt reisefølge på flyplassen ble 9 av oss undersøkt grundigere enn bare scanningen. Vi måtte åpne baggene, fortelle hva vi hadde oppi, om vi hadde fått noe fra noen palestinere, undersøke noen fat vi hadde med oss (at det ikke var sprengstoff eller noe i den dur), osv… Dette tok enda lengre tid og etter om lag 2 timer var vi ferdig med det. Da hadde noen blitt sendt gjennom scanningen mer enn en gang og en israelsk vakt hadde kjeftet litt på oss fordi vi sto og ventet på at alle skulle komme gjennom. Vi kunne ikke stå og se på kontrollen. Sikkert av sikkerhetsgrunner. Som vanlig.
Etter mye om og men hadde vi kommet oss til sikkerhetskontrollen som heldigvis tok mye kortere tid. Knapt et spørsmål ble stilt og jeg var klar for flyturen hjem… Egentlig var det veldig deilig.
Siste dag i Israel var selvsagt en opplevelse på lik linje med alle de andre dagene i Israel. Dagen startet tidlig og dagen startet med å besøke Klippemoskeen. Det var iallefall planen, men den gikk rett i dass, for som vanlig var moskeen stengt. Siste dag i Israel og jeg fikk ikke sett Klippemoskeen. Jeg ble litt irritert, så jeg valgte å ta et flott bilde av sperringene som israelske vakter hadde satt opp. Jeg tror de observerte det, for litt lengre oppe i gaten sto en vakt som tok bilde av noe (meg?) da jeg gikk forbi han. Men pytt, pytt, kunne sikkert vært verre. Da jeg kom tilbake til hotellet brukte jeg litt tid på å ta bilder av ortodokse jøder, noe som selvsagt var underholdende. De hadde nok en gang en ny helligdag av et eller annet slag, så de bærte på noen blomster som de tok med til klagemuren. Ble uansett mange noen bilder, og svært mange dårlige…
Denne dagen gjorde vi også et nytt forsøk på å dra til Holocaust-museet, og i dag var det åpent. Det var gratis å gå inn, noe som ikke var så rart; man pleier jo ikke å betale for å bli hjernevasket. Ryktene der nede skulle ha det til at alle skolebarn i Israel måtte besøke det museet en gang hvert eneste semester mens de gikk på skolen. Dyrke sin egen forhistorie og dermed legitimere overgrep mot palestinere. Smart. Uansett, det var en stor skuffelse. Jeg har lært en noe anerledes helhet i andre verdenskrig enn det israelerne lærer. Jeg lærte ikke versjonen som sier “jødene reddet verden”. Men noe annet var vel egentlig ikke å vente når jeg tenker på det i ettertid. Da vi kom ut av museet så vi en flott skog, noe som gjorde alt mye verre, for palestinerne i området hadde lite vann, mens museet hadde nok til å anlegge en stor skog, nesten uten mål og mening.
Etter dette dro vi til en av nabobyene til Jerusalem, der besøkte vi blant annet en som var i styret til Birzeit-universitetet og spiste en bedre middag. Etter dette besøkte vi Yasir Arafat sin grav, som selvsagt også var spennende. Der sto det hele tiden to vakter og voktet graven. Da vi etterhvert kom oss tilbake til Jerusalem fikk jeg gjort unna suvinir-shoppingen, noe jeg hadde utsatt til vel lenge. Etter en del pruting og snakking med folkene i butikkene, var jeg sånn circa fornøyd. Burde kjøpt mer. Det mest fascinerende jeg kjøpte var en sjokoladejulenisse. Etter dette ble jeg sittende og prate med andre i reisefølget, for vi skulle ikke sove før vi reise. Flyturen hjem begynte midt på natta og vi hadde mye spennende forran oss på flyplassen. Dag 11 kommer med andre ord snart! Turen var ikke over…
I natt våknet jeg fordi en hund bjeffet noe forferdelig. Hvorvidt den var uten eller inne vet jeg ikke, men var den inne hadde jeg ikke hatt godt av å vite det. Derimot våknet jeg ikke av all støyen som visstnok skal ha kommet fra noe militære greier samme natten. Av og til synes jeg at jeg sover for godt om nettene, dette var jo faktisk noe jeg ikke ville gå glipp av. Uansett, jeg sto opp utpå morgenkvisen og fikk selvsagt ikke dusjet, men jeg fikk frokost og jeg fikk pussa tennene, så da var jo dagen forholdsvis bra i gang!
Først på programmet denne dagen sto omvisningen av flyktningleiren. Jeg hadde vært med på noe av runden dagen før siden vi hadde bodd i nettopp denne flyktningleiren sammen med de som i dag viste oss rundt, men det hadde jo ikke resten av reisefølget. Etter å ha fått en omvisning “fikk” vi en gave. Det vil si at vi selv måtte betale produksjonskostnadene på grunn av den dårlige økonomien, men dette gikk helt greit. Gaven er en ganske spesiell kalender/planlegger. Året begynner 15. mai, den dagen de første kom til denne flyktningleiren og de er nå kommet til år 61.
Etter dette ble det en tur i Betlehem og jeg fikk kjøpt et påfyll med sokker (som var utrolig gode å gå med) og ikke minst sett mer av denne byen. Det var ikke allverdens med tid, men fikk jo et inntrykk. Etter dette møtte vi en palestinsk minister og han fortalte oss, gjennom en tolk, hvordan situasjonen var, og da spesielt for palestinske fanger i israelske fengsler. Mye informasjon. Mye grusom informasjon. Etter dette dro vi videre til et krisesenter for kvinner. Der fikk jeg ikke sett så veldig mye, i og med at jeg ikke er ei kvinne. Men litt fikk jeg jo selvsagt se.
Ellers var dette kvelden for avkjedsmiddagen og hele reisefølge spiste en god middag. For min del kom det en dag 10, men for svenskene i reisefølget var dette siste dagen, for de måtte reise en dag før oss.
Kunne du tenke deg av å bli fan av en influensasjukdom? Svineinfluensaen kanskje? Eller kanskje fan av at en spesiell influensasjukdom sprer seg på en spesiell plass? Svineinfluensaen kanskje? Vel, nå har du muligheten til å ble nettopp dette. VG Nett har åpnet en egen fanside for Svineinfluensa i Norge! Så dersom du er fan av svineinfluensaen og vil at den skal ramme Norge hardest mulig, så kan du bli med av denne fansiden på Facebook!
I dag våknet jeg i Jericho, fremdeles verdens eldste by. Av alle rare ting det er mulig å gå tom for her nede er kaldtvann i dusjen. Av alle rare ting man ikke går tom for selv om man er tom for kaldtvann er varmtvann i dusjen. Derfor var det helt umulig å få dusjet denne dagen. Heldigvis skulle vi bade i Dødehavet denne dagen, så det løste seg jo til slutt. Uansett, etter å ikke fått seg en dusj, så var det tid for frokost, som nok en gang, tro det eller ei, var arabisk frokost! Hipp hurra!
Før vi skulle forlate Jericho, så måtte vi selvsagt opplele litt historiske plasser. I farten klarer jeg ikke helt å komme på navnene på plassene vi skulle oppleve, men en del av gamle Jericho var en av plassene. Her så vi litt på ruiner, men fikk ikke så veldig mye ut av det, egentlig. For det første var det bare ruiner, for det andre var det ikke informasjon på informasjonsplatene som var overalt. De var helt tomme, ikke skrift på arabisk engang. Men, selv om ruinene ikke var det mest fascinerende, så fikk vi oss en fascinerende tur opp på et fjell etterpå. Der skulle vi også se noe, men vi fant det aldri. Det vi derimot fant var noen smale, dårlige veier. Hadde vi kjørt ut av veien ville vi nok falt noen sekunder før vi hadde truffet bakken. Deler av veien manglet asfalt og til slutt ga vi opp og gikk ut av bilen og lot sjåføren kjøre videre opp alene for å finne en snuplass, noe han heldigvis fant. På veien nedover så vi av alle merkelige ting en bitteliten kirke på andre siden av dalen som var bygd inn i fjellveggen. Fascinerende.
Etter dette tok vi oss en tur til Dødehavet. Dødehavet har som kjent fantastisk mye salt og det er ganske gøy å bade der. Det er en underlig opplevelse jeg unner alle! På israelsk side er det bygd opp et passe stort anlegg med resturant, dusjer og alt annet man trenger for en dag på stranden. Med andre ord fikk jeg endelig dusjet meg i en dusj som ikke var for varm. Det var utrolig deilig! Etter dette dro vi til Betlehem!
I Betlehem fikk vi blant annet tid til å besøke fødselskirken, altså plassen hvor Jesus ble født. For å komme ned til det stedet man tror Jesus er født, så må man stå i en evig lang kø med ganske mange hundre personer. Om man ikke har tid til dette, slik jeg ikke hadde, så går man bare inn utgangen fra fødselsstedet. Dersom man ikke lager noe nummer ut av det, så går det helt fint. Så uten å stå mange timer i kø, så fikk jeg kommet meg ned der hvor Jesus ble født og tatt noen bilder. Vakten gadd ikke stoppe meg en gang, selv om han helt åpenbart så at jeg snek litt i køen.
Etter en tur i fødselskirken skulle vi sove hos familier i en flyktningleir. Etter mye om og men fikk vi tildelt familier og jeg, og mine to brødre, skulle sove hos tidligere politiske fanger, noe som selvsagt var spennende. Og bare sånn at det er sagt, en flyktningleir i dette området består ikke av telt lengre, men av hus. Det vil ikke si at de hadde det så veldig bra likevel. Arbeidsledigheten var høy, muren til Israel sto helt inntil leiren og de hadde svært begrenset med vann. Svært mange er traumatiserte og alle har en grufull historie å fortelle. Vi snakket stort sett ikke om det grufulle, men om det som skapte håp. Men også litt om det forferdelige. Det om å sitte i fengsel. Frykten man opplevde hver natt for at israelske soldater skulle komme og arrestere deg uten grunn. Frykten for tortur. Smertene. Det var dette vi avsluttet kvelden med, så derfor stopper denne bloggposten her!
