Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Å bli en del av en konspirasjonsteori

Det er kanskje ikke til å unngå å bli del av konspirasjonsteorier når man blogger om sine opplevelser 22. juli. Og jo flere som leser bloggen min, jo flere sjuke konspirasjonsteoretikere vil statistisk sett også lese innleggene mine. Det skal jeg klare å leve med. Det at disse personene med en eller annen merksnodig agenda etterpå bruker mine tekster til inntekt for sine synspunkter som er så hinsides den virkeligheten vi lever i skal jeg også klare å leve med. Men å la disse påstandene stå uimotsagt, det gidder jeg faktisk ikke.

Konspirasjonene som nå ligger ute på internett som siterer mine blogginnlegg og intervjuer med ulike aviser går i all enkelhet ut på at det var flere gjerningsmenn på Utøya og at terroraksjonene var bestilt fra øverste politiske hold: Jens Stoltenberg. Grunnen til at Breivik ble arrestert skyldes kun et arbeidsuhell. Resten kom seg selvsagt unna og dette prøver man nå å skjule best mulig med alle tilgjengelige metoder, først og fremst å fjerne alle intervjuer som nevner flere gjerningsmenn fra internett, slik at de ikke er søkbare lengre.

Først ute var en organisasjon som kaller seg Solkorset. Dette er en organisasjon som hører til på ytterste høyrefløy og kan nok kategoriseres som en nynazistisk organisasjon av et eller annet slag. De skriver følgende om meg:

Den første tiden etter skytemassakren på Utøya kunne overlevende ungdommer fritt uttale seg til media og avgi sine vitnemål. Alle var enige om at det hadde vært to gjerningsmenn der på øya. Noen av dem kunne til og med beskrive den andre mannens utseende. Men plutselig forsvant disse vitnemålene fra mediabildet, samtidig i alle media som på kommando ovenfra. Det er nå meget vanskelig å oppdrive dem på nettet. Historien til Kjetil Klakegg Bergheim ble publisert av Bergens Tidende men er nå fjernet og utilgjengelig. Heldigvis fant jeg siden bufret hos Google. Jeg greide også å grave opp følgende: (...)

Jeg vil gjerne nevne noen ting angående dette avsnittet i konspirasjonen de har lagt ut. For det første stammer det nevnte intervjuet fra en av dagene rett etter at jeg kom hjem fra Utøya. Jeg var fremdeles litt i sjokk og inntrykkene fra Utøya var fremdeles sterke. Jeg fortalte journalisten at jeg var helt sikker på at det var flere som skjøt på Utøya. På daværende tidspunkt kunne jeg ikke skjønne noe annet. I dag vet jeg mye mer om hendelsesforløpet. Jeg vet i dag hvorfor jeg trodde at det var flere som skjøt på Utøya og har slått meg til ro med at det med nesten all sannsynlighet i verden kun var en som skjøt. For det andre, så er det ganske normalt at nettaviser fjerner saker fra sin nettutgave etter kort tid. Dette har jeg opplevd tidligere i langt mindre skremmende saker. Jeg tviler på at det var på kommando fra ovenfra. For det tredje, så står vi som var på Utøya fremdeles fritt til å uttale oss om det vi ønsker.

Neste konspirasjon ut kommer fra det noe obskøne partiet Norgespartiet. De har bitt seg merke i at jeg har skrevet noe om noen som skyter fra landsiden. I min Utøya-historie har jeg skrevet at
"[p]lutselig skytes det [igjen]. Denne gangen er smellene veldig høye. Tre-fem skudd blir avfyrt og noen av de som gikk ned mot vannet kommer løpende opp igjen og skriker at det skytes fra landsiden." Her er Norgespartiet sin kommentar til dette:

Det er i tillegg oppsiktsvekkende at det også er rapportert om skyting fra landsiden mot Utøya. Hvor kom så disse skytterne fra, og hvilken rømningsvei tok de når området ble sikret med politi? Klikk her og les Kjetil Klakegg sin blogg hvor han forteller om denne skytingen fra landsiden

Jeg rapporterer ikke om skyting fra landsiden. Jeg rapporterer om at noen der og da opplevde det slik at skytingen kom fra landsiden. Jeg innrømmer glatt at også jeg trodde det der jeg satt, for hvorfor skulle de som kom løpende opp fra vannet igjen lyve? I ettertid, når mer informasjon er tilgjengelig, så tror ikke jeg at det faktisk var noen på landsiden som skjøt. Som jeg skrev så var skuddlydene veldig høye. Mye høyere enn noen andre skudd. Ergo var nok Breivik som var mye nærmere meg enn det han tidligere hadde vært. Dette stemmer godt overens med det folk har fortalt meg i ettertid. På et tidspunkt skal han ha stått en plass langs strandkanten ikke langt unna der jeg gjemte og skøyte mot svømmende ungdommer. At de som gikk ned i vannet oppfattet det som skudd fra landsiden er ikke rart, situasjonen tatt i betraktning.

En annen som kaller seg Monica Waade skriver i kommentarfeltet til Nyhetsspeilet at hun mener at de bør skrive mer om påstandene om at det var flere gjerningsmenn på Utøya: "Jeg har i flere kommentarer, bl.a. denne nevnt at det var minst to skyttere med politiuniform på Utøya (...) I den forbindelse er opplysningene i denne bloggen meget interessante (...)"

Bloggen hun nevner er selvsagt denne. Akkurat hva hun vil med sitatet hun bruker fra bloggen min er ikke lett å vite, men jeg har mine mistanker. Men først, her er sitatet hun bruker fra bloggen:

Vi ble alle liggende helt stille. Etter en stund kom det tre politifolk. De var bevæpnet og sto rett ovenfor der vi lå. De så rett ned på oss. Jeg visste at det ble sagt at det var en i politiuniform som skjøt, så hvorfor skulle ikke disse også kunne skyte oss. Jeg ga tegn til de to andre i busken at de måtte ligge helt stille og ikke gi en eneste lyd fra seg. De gjorde som jeg sa og politifolkene gikk videre. De hadde nok ikke sett oss selv om vi så dem.

Vi ble liggende videre. Noen minutter etter hørte jeg at det kom en del båter som nærmet seg øya. Noen meter framfor meg hørte jeg at personer ble satt i land. De ble ropt ut masse kommandoer. Vi hørte at de delte seg.

Jeg tipper nok at hun tror at disse tre politifolkene jeg så også skjøt ungdommer på Utøya. Ikke minst fordi hendelsesforløpet her kanskje ikke helt stemmer overens med det som kommer fram i media. Også dette har sine helt logiske grunner: Jeg så nesten ingenting mens jeg satt og gjemte meg. Jeg aner ikke om politifolk faktisk ble satt i land, det eneste jeg vet er at det hørtes slik ut. Jeg vet det ble ropt kommandoer av politifolk utenfor den busken jeg gjemte meg, men hvor de kom fra aner jeg ikke. Det jeg vet var at jeg lå gjemt i busken ganske lenge etter at Breivik ble arrestert og disse tre politifolkene så jeg etter at jeg visste at de hadde arrestert en person på Utøya. Dermed hadde politiet god tid på seg til å spasere rundt på Utøya før jeg kom fram fra mitt gjemmested.

Det er aldri behagelig å bli brukt på denne måten. Mange tror faktisk blindt på disse konspirasjonene. Solkorset sin konspirasjon kom såpass tidlig at jeg ikke på noen måte var klar for det. De neste har kommet på et mye senere tidspunkt og jeg har fått alt litt mer på avstand. Grunnen til at jeg har skrevet denne teksten er fordi jeg ikke vil at blogginnleggene mine og intervjuer jeg har gjort skal brukes på denne måten, og de skal iallefall ikke stå uimotsagt.

Bedrevitere om utilregnelighet

I dag kom konklusjonen til de sakkyndige og den konkluderte med at Breivik var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. De sakkyndige har konkludert med at Breivik både var og er paranoid schizofren. Dette har vakt stor oppsikt og svært mange reagerer negativt. Nå frykter folk at Breivik kan komme til å gå ved siden av oss på gata om allerede tre år dersom han blir erklært frisk. Jeg kan på sett og vis forstå at folk frykter dette, men sannsynligheten for dette er så liten at jeg kategoriserer den som fullstendig usannsynlig. Jeg er faktisk glad for at mannen som prøvde å drepe meg og drepte mange av mine venner ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

I mitt hode, og slik min tankegang fungerer, så kan ikke en frisk person parkere en bombebil utenfor en bygning og deretter kjøre til en øy full av ungdommer og skyte en etter en. Han viser ingen tegn til anger. Man er helt klart ikke frisk dersom man etter å ha drept 77 mennesker ber politiet om å få et plaster til et sår på fingeren, samtidig som mange av hans ofre må ha livreddende førstehjelp noen meter unna. Slik fungerer ikke et friskt menneske. Det er rett og slett ikke mulig.

Konklusjonen til de sakskyndige i dag er ikke, slik jeg ser det, et slag i ansiktet mot oss som var der. Jeg mener ikke at man fratar han skylden for det han har gjort og pålegger skylden noen andre. Det er fremdeles bare en mann som er skyld i det som skjedde. Det som er nytt i dag er at vi fikk bekreftet at det var en veldig sjuk mann som gjorde det. Og dersom det nå viser seg at dette stemmer og blir tatt til følge og han blir idømt psykiatrisk helsevern, så viser det egentlig bare at rettssystemet fungerer.

At mange nå krever en ny vurdering skjønner jeg godt og jeg er helt enig. Dette er ikke tiden for å gjøre feil. Men jeg håper at en eventuell ny rapport viser det samme, for da får jeg bekreftet at en frisk mann ikke kan gjøre det Breivik gjorde. Og da får jeg faktisk litt tro på verden igjen.

Det som skremmer meg mest i denne saken er faktisk ikke konklusjonen og det faktum at han i prinsippet kan være ute om tre år, men det faktum at det finnes så uendelig mange bedrevitere ute i samfunnet. Personer som åpenbart tror de kan mer om slike lidelser, men som aldri har åpnet en bok eller lest en setning om faget. At de nå mener at det er dumt at "to tilfeldige" rettspsykiaterne skal få ta avgjørelsen, det skremmer meg mer.

- Jeg vil i samme slengen anbefale innlegget mitt Sofahelter og andre helter!

Å møte hat med kjærlighet

Hvis det er noen som prøver å spille offer etter 22. juli, så er det til de grader Arbeiderpartiet.

Disse ordene ble framført av Per Sandberg i dag på Stortinget under spontanspørretimen. Dette førte i første omgang til at en rekke Stortings-representanter fra Arbeiderpartiet valgte å forlate stortingssalen, fordi det ble for sterk kost for dem. Det forstår jeg godt, for det er ekstremt lite gjennomtenkt å si til noen som akkurat har mistet nære venner og slektninger i en terroraksjon at de spiller et offer. Mener Per Sandberg at jeg spiller et offer i denne saken? Jeg mistet faktisk så mange venner i angrepet at jeg måtte velge hvilke begravelser jeg skulle gå i, for jeg rakk ikke alle.

Det neste som skjedde i sakens utvikling var selvsagt at media valgte å skrive om det. Selvsagt, og bra er det. Mange har sikkert lagt merke til at det svært sjelden har vært mulig å kommentere i saker som omhandler 22. juli. Dette er nok et helt bevisst valg og i dag har jeg virkelig fått bekreftet mine mistanker om hvorfor: Folk er rett og slett ikke klare for det.

Etter Utøya sa AUFere over hele landet at vi skulle møte hat med kjærlighet. Dette var seriøst ment. Hundretusenvis av nordmenn har stilt opp i rosetog og vist sin kjærlighet, men dessverre vil ikke alle være med oss på dette prosjektet. Noen ønsker faktisk skape mer hat. Jeg har hele tiden visst at det er mange personer som støtter Breivik sitt syn, til og med hans metoder. Men at så mange skulle være så åpne om dette allerede nå er faktisk ganske sjokkerende. Til og med for meg. Vi snakker faktisk om hundrevis av nordmenn som enten har skrevet eller likt hatske utsagn på VG Nett i løpet av dagen.

For å ta noen små eksempler: Ole Jacob Johnsen mener at Eskil Pedersen ikke bør si noe i denne debatten fordi han stakk av med båten uten å tenke på oss andre som var igjen på øya. Jeg vet Eskil tenkte mye på oss som var igjen på øya. Per-Ove Vebenstad skriver at han begynner å skjønne Breivik sine handlinger på Utøya. Alis Eigeland, Lena Skjelvik Øye, Øyvind Strømmen Iversen, og svært mange andre mener Sandberg har helt rett i sine uttalelser og derfor ikke burde beklaget.

Jeg kunne fortsatt ganske lenge, for hatet vil ingen ende ta i kommentarfeltene. I forumet til VG Nett står det på ingen måte bedre til, men der kan de som sprer hatet gjemme seg bak anonyme brukernavn. Mange går faktisk så langt at de klandrer AUF og Arbeiderpartiet for det som har skjedd. Og argumentasjonen er at dersom det hadde vært færre innvandrere i Norge, så ville ikke Breivik ha sett det som nødvendig å gå til det skrittet han gjorde. En mer usmakelig argumentasjon skal man lete lenge etter.

Slående mange av de som kommenterer er også helt åpne om at de kommer til å stemme på FrP ved neste valg. Dette burde egentlig skremme Siv Jensen og hun bør spørre seg selv hvorfor slike mennesker tiltrekkes hennes parti. Hvorfor var Breivik med i hennes parti i en årrekke? Hva fant han der som han ikke fant i andre partier? Siv Jensen bør bruke tiden sin på å finne ut av dette. Ikke bortforklare partifellenes faktiske meninger. Jeg tror Per Sandberg mente hvert eneste ord han sa, det så iallefall veldig gjennomtenkt ut. FrP har ikke klart å møte hat med kjærlighet. Dessverre.

- Jeg vil i samme slengen anbefale innlegget mitt Sofahelter og andre helter!

Er journalister forvokste barnehagebarn?

Det er nå et døgn siden Anders Behring Breivik nok en gang måtte møte i retten. Ikke overraskende ble han varetektsfengslet i 12 nye uker. Det nye denne gangen var at retten var åpen. Hvem som helst kunne møte opp og følge med, media inkludert. Dette var et tilbud som mange takket ja til og møtte opp, media inkludert. Selvsagt hadde alle som var til stede i rettssaken meninger om det som skjedde der inne og hadde sine inntrykk, media inkludert. Intet nytt under sola med andre ord foreløpig. Hvorvidt det jeg skal kommentere videre er noe nytt kan diskuteres, men jeg tror aldri jeg har vært vitne til en større barnehage med journalister i løpet av mitt liv enn den jeg var vitne til å går, for hva ble fokuset?

Noe av det første vi ble vitne til var den endeløse skrytingen fra journalister som hadde sittet i nærheten av Breivik. Dagbladet satt tre meter unna og VG satt to meter unna. Men førsteplassen gikk til TV2 som kun satt en meter unna Breivik, med mindre noen satt på fanget hans da.

VG flesket til litt senere med å intervjue åtte av sine hardt prøvede journalister om hvilke følelser de hadde under seansen. De kunne meddele at "han så ikke ut som noe uhyre," at de ble satt ut og til og med møtte blikket hans. Det må ha vært hardt, for de klarte ikke, slik de selv innrømmer, å gjøre jobben sin. Men de klarte å registrere hvor nært de satt Breivik.

Men alt dette jeg skjønner jo det godt. For noen år siden jobbet jeg en dag i en barnehage i forbindelse med et solidaritetsprosjekt. Jeg og tre andre gutter i klassen min jobbet der og det var temmelig stas for de små barna. Alle ville ha oppmerksomhet og alle ville sitte nærmest, dersom de ikke var for sjenert da. Hvorvidt de som satt nærmest eller fikk leke mest med oss skrøt av det når de kom hjem vites ikke, men de var tross alt bare barn.

Dagbladet sin papirutgave i dag er prydet med et bilde av Breivik og kan meddele at han var ynkelig, feminin og kald. Dagbladet kan i tillegg til dette fortelle at han var forfengelig og hadde pipestemme. Dessuten smilte han. Det eneste som har litt interesse for saken er at han smiler. Resten er fullstendig meningsløst. Født sånn eller blitt sånn? Han er født med den stemmen han har, men har folk med pipestemme større sannsynlighet for å bli en massemorder enn en person med rødt hår eller seks fingre? Selvsagt ikke.

Det er ikke stemmen som gjør en person til en morder, det er noe med samfunnet. Og det er nettopp dette "noe" media burde ha fokusert på. Ikke løpe rundt som små barnehagebarn som ikke vet bedre og skryte av hvor nær de satt og le av stemmen. Det burde de spart seg for.

PS: I dag kan E24 melde at bilen Breivik ble kjørt med i går manglet EU-godkjenning! Hvordan i all verden kom de på å undersøke det? Vanlig prosedyre?

Sofahelter og andre helter

Det er ikke tilfeldig at dette innlegget kommer i dag, samme dag som Knut Storberget går av som justisminister. Det er en selvfølge at det blir spekulert om hvorfor han går av, og det som skjedde 22. juli er naturlig å trekke fram - for media, opposisjon og sikkert en del andre. Selv sier Storberget at han går av fordi han ønsker mer tid med familien. Uansett hva som er rett eller ikke, så har Storberget gått gjennom en lang og tung periode. Departementet hans har blitt bombet og flere av hans ansatte omkom. Dessuten er han personlig berørt av massakren på Utøya. Men det er nok ikke Storbergets avgang dette blogginnlegget skal handle om. Det skal handle om sofahelter og andre helter, slik overskriften forteller, også selvsagt litt om politiske kommentatorer, opposisjonen og pressen.

Det er snart fire måneder siden jeg var på Utøya og opplevde det ingen burde oppleve, nemlig en massakre. De første dagene var nasjonen i sjokk. Vi sto sammen. Alle kjente noen som på en eller annen måte var rammet. Men det var den gang. Det tok ikke lange stunden før folk startet å spekulere om hva som egentlig skjedde. Konspirasjonsteorier oppsto. Alt som var uklart ble brukt mot styresmaktene, og oss som var på Utøya. Etterhvert som informasjon har kommer fram, så startet folk å spørre hvorfor vi som var på Utøya ikke gjorde ting annerledes. Folk spammet ned diskusjonsforum, kommentarfelter og alle andre plasser hvor de kunne ytre seg fritt og fortalte hva de hadde gjort dersom det var de som var på Utøya. Etter at informasjon var tilgjengelig.

Det sofaheltene åpenbart ikke forstår er at vi som var på Utøya ikke hadde den informasjonen som vi sitter med nå i ettertid. Jeg gjorde det jeg trodde var best i den situasjonen jeg befant meg i. Eller som sofaheltene gjerne uttrykker det: Feig! Jeg var feig fordi jeg reddet mitt eget liv. Å sitte skjult bak et anonymt brukernavn og skrive slikt koster en person ingenting. Det koster dem ingenting og si at Eskil Pedersen var feig og stakk av i ferjen som frakter folk til og fra Utøya. Selvsagt gjorde han det, hva visste vel han om hva som egentlig skjedde på Utøya? Det vi alle visste var at vi var i fare og vi handlet deretter. Jeg ønsker ikke å bruke mer tid på å forklare hvorfor jeg og andre gjorde som vi gjorde, men vi gjorde det vi gjorde fordi vi trodde det var best, og det må folk akseptere. Jeg forventer ikke at folk skal forstå, dere må bare godta, for dere vil aldri kunne forstå. Men alt har sine grunner og det hjelper ikke å sitte i en sofa med en datamaskin på fanget og skrive hva dere ville gjort, for det er bare løgn. Og det vet dere.

En annen ting som irriterer er fordelingen av skyld som media, opposisjon og politiske kommentatorer ønsker å fordele. Det de åpenbart nekter å innse er at vi har en skyldig. Det var en mann som sprengte Regjeringskvartalet og skjøt uskyldig ungdom på Utøya. Det var en person som drepte 77 mennesker. Det var ikke politiet, regjeringen eller de som ble skutt mot på Utøya. Men av og til kan man nesten tro at det var en kombinasjon av dette som drepte og ikke personen som planla det. Men det er feil, og jo mer skyld vi pålegger andre, jo mindre blir gjerningsmannen skyldig i det han gjorde.

I dag gikk Storberget og ettersom media, opposisjon og politiske kommentatorer har valgt å fokusere en hel del på 22. juli, samt tiden før og etter, så blir det også naturlig for meg å skrive noen ord om nettopp dette også. Opposisjonen har gitt klart inntrykk av at de ikke kommer til å savne Knut Storberget. Knut Storberget tok det symbolske ansvaret og gikk av. Dessverre, for han hadde absolutt ingen skyld i det som skjedde. Trine Skei Grande sa at hun "synes det er en fin gest til de pårørende at han nå trekker seg." Hvorfor spør jeg meg selv? Hvorfor er det en fin gest?

Resten av opposisjonen kritiserer også Knut Storberget. Hvorfor? Jo, de mener at beredskapen ikke har vært god nok. De mener at det ikke har vært bevilget nok penger til sikringstiltak som kunne ha hindret at dette skulle skje. At noen ønsket å ramme Regjeringskvartalet er ikke vanskelig å forestille seg, men at en person dro ut på en øy med ungdom og startet å skyte er, nesten den dag i dag, utenkelig. Det er dette noen velger å ikke forstå. Kan opposisjonspartiene med hånden på hjertet si at dette aldri hadde skjedd dersom de hadde sittet med regjeringsmakten? Regjeringskvartalet var ikke mer stengt under den forrige regjeringen. Utøya var heller ikke bedre beskyttet.

Det er lett å forestille seg at noen kan ønske å ramme en oljeplattform i Nordsjøen under et terrorangrep og derfor settes det inn tiltak som skal hindre dette scenarioet. Men hva med alle de andre utenkelige scenariene? Jeg kan komme med et par slike eksempler: En person parkerer en bil fullastet med sprengstoff midt i en stor studentby og bilen sprenger. En gal mann tenner fyr på en barneskole og skyter fortløpende alle som løper ut av den sterkt brennende skolen. Skal vi sette inn tiltak? Hvilke? Det finnes mange plasser i dagens samfunn hvor man kan drepe ufattelige mengder mennesker med relativt enkle virkemidler.

Politiet og beredskapstroppen har også måttet tåle en god del kritikk. Hvorfor brukte de ikke helikopter? Hvorfor brukte de så lang tid på å komme seg over til Utøya? Hvorfor sviktet båten? Hvorfor sto de så lenge på landsiden før de dro over på øya? Det er tungt for meg i ettertid å vite at politiet sto på landsiden i 42 minutter før de kom seg over til Utøya. Jeg kjenner folk som ble skutt og drept de minuttene. Flere mennesker ble skutt og drept også de helt siste minuttene dramaet pågikk og hvert minutt var viktig. Men likevel så vet jeg at beredskapstroppen var villige til å ofre sine liv for å redde oss, ellers hadde de ikke stilt seg i en åpen båt og kjørt til Utøya. Hadde Breivik sett dette kunne han helt sikkert lett eliminert denne trusselen og fortsatt i enda lengre tid.

Politiske kommentatorer har de siste ukene vært ute gjentatte ganger og nærmest krevd at Knut Storberget går av. Når han nå gikk av så slår de seg ikke til ro med det. Elisabeth Skarsbø Moen skrev i dag en kommentar der hun skriver at hun har "sikre kilder" på at han ikke hadde noen plan om å trekke seg. Jeg er tilhenger av en fri presse og at noen kilder må beskyttes, men når hun skriver en hel kommentar basert på "sikre kilder," så blir det faktisk for dumt. Da kan man bare la være å skrive noe, for "sikre kilder" i en slik sak betyr kun at man ikke har noe sikkert å komme med, bare spekulasjoner fra ende til annen.

De ekte heltene i denne saken er ikke opposisjonen, politiske kommentatorer eller sofaheltene. De skriver bare etter at de har all informasjon tilgjengelig, noe verken vi på Utøya hadde eller politiet. Det kunne vært flere gjerningsmenn på Utøya. Det kunne ha vært en bombe i bilen Breivik hadde plassert på landsiden. Det vet vi nå at det ikke var. Hadde vi 22. juli visst alt vi vet i dag, så er det mange ting vi ville gjort annerledes, men det gjør ikke opposisjonen, politiske kommentatorer eller sofaheltene til helter. Det gjør dem bare, så lenge de skriver, til tullinger.

- Min Utøya-historie kan leses her!