Etter en lang reise fra Austre Bokn, hvor jeg sover når jeg jobber, er jeg omsider kommet fram til Sri Lanka. Først måtte jeg kjøre fra Austre Bokn til Arsvågen og ta ferje til Mortavika. Derifra tok jeg bussen til Stavanger og deretter til Sola flyplass hvor jeg tok fly til Oslo, deretter Stockholm, så Doha i Qatar, og deretter videre til Colombo på Sri Lanka. Etter å ha stått en stund i passkontrollen og gått gjennom svineinfluansakontrollen og vært en stund på Tax Free-området på flyplassen kunne vi kjøre den siste strekningen til Puttalam hvor jeg skal tilbringe de neste ukene.
Dette var uten tvil den farligste strekningen på turen, for de har ikke trafikkregler på samme måte som i Norge. De ulike kjøretøyene har ulike fartsgrenser å forholde seg til og de små taxiene her nede kjører ikke nevneverdig fort, så en rekke forbikjøringer var nødvendige. Det mest fascinerende med kjøremønsteret her nede er uten tvil det at man har tre felt på veiene. Et for trafikken ene veien, et for trafikken den andre veien og et i midten (der ned hvite stripen er) for trafikken begge veier. Og det er faktisk plass til tre biler ved siden av hverandre de fleste plassene. Turen tok om lag et døgn.
Vel framme om kvelden ble jeg tatt i mot av familien jeg skulle bo med. Jeg reiste med fire av dem fra Norge og det var hos deres familie jeg skulle bo. Her fikk jeg en seng som er litt for kort (jeg er vel og merke en del høyere enn gjennomsnittet her), et laken som dyne og et rom med vifte i taket, noe som er ubeskrivelig behagelig. Første dagen startet med et brødmåltid, som fort tok slutt da vi oppdaget av maurene som krøp omkring på bordet kom fra brødet, med heldigvis hadde de flere brød - uten maur. Siden det er svært begrenset hva jeg kan spise, så går det mye i brød med syltetøy, kokte grønnsaker, poteter, ris, kylling, kjeks og veldig mye frukt. Mye av frukten har jeg aldri sett før, så her er det minst en ny frukt hver eneste dag. Noe smaker godt, noe smaker vondt, men det meste er OK. Ellers skal de ha ros for flaskevannet her nede, som faktisk smaker godt, noe det ikke gjør i andre land jeg har besøkt, for eksempel i Syria, Egypt, Jordan og Cuba.
Det nærmer seg valg her (usikker på om det er valg lokalt eller nasjonalt) og det merker vi faktisk. En av kandidatene holder på med noe de kaller en ”Election road” like ved huset jeg bor i. I skrivende stund vil det si en masse sand i hauger midt på veien. Jeg regner med veien blir bedre etter hvert, for nå er den ubrukelig. Dette er et tiltak av en av kandidatene for at man skal stemme på ham. Det skal nevnes at veiene her i nærheten ikke har asfalt, men sand og er svært humpete. Nærmeste asfalterte vei er noen hundre meter unna. I tillegg var det en viss ansamling av mennesker utenfor et kontor i nærheten når en ”kjent” politiker var på besøk, men ingen av de jeg var med den dagen visste hvem det var.
Noe av det mer fascinerende her nede er strømmen. Jeg kan ikke plugge i mine ledninger i deres stikkontakter, for de har tre hull og alle er for små. De fleste ville tenkt at her trenger jeg er adapter, men nei, ikke her. Jeg aner ikke hvordan de har funnet ut av det, men dersom de putter en penn inn i det øverste hullet i trekanten av hull, så utvider de to nederste seg og jeg kan plugge i de ledningene jeg har, uten problemer.
Ellers har jeg vært på en restaurant her nede og den var et godt stykke unna vestlig standard. Vi kom dit, fikk oss et bord og fikk fort vite at de ikke hadde noen meny, men de kunne fortelle oss kjapt hva de hadde. Det var ikke mye, så vi valgte kylling og ris. Ris følger med alt her nede, så tilbehøret var ingen overraskelse. Etter hvert begynte de å dekke på bordet og da ble jeg ganske skeptisk til det hele. Glassene var ikke helt reine, vannet i skålene vi skulle vaske hendene i var ikke reint og vi studerte fatene våre nøye før vi tok dem i bruk. Middagen så bedre ut og vi spiste opp alt vi fikk. Det røk med en liter vann til dette måltidet, selv om maten jeg spiste hadde lite krydder. Regningen kom og den var på ca. 90 kroner. Ikke så ille når 4 voksne personer gikk gode og mette fra stedet.
Nå etter 5 dager på Sri Lanka jobber magen min som normalt, jeg er stukket av en del mygg og nyter livet. Har også vært på kokosnøttfarm og plukket mine egne kokosnøtter og diverse andre frukter som jeg ikke husker navnet på, noe som også var en opplevelse. Neste bloggpost kommer sikkert om noen dager, så det er bare å følge med. Nå skal jeg snart (når bilen fungerer som den skal) reise rundt i landet og oppleve nye, spennende ting.
Føresvik er, for de uopplyste, en bitteliten bygd i nærheten av der jeg bor når jeg er på jobb. Når jeg går utenfor døra kan jeg se rett over til Føresvik (tror jeg, er iallefall en bygd der og) og skal jeg fylle bensin på firmabilen, så må jeg ned der. Skal jeg handle noe som ikke finnes i kiosken, så må jeg ned til Føresvik. Føresvik er med andre ord plassen det skjer. Men bygda er ikke nevneverdig stor og jeg kan se at det kan oppstå problemer når fremmede personer kommer ned til bygda for å handle mat og bensin.
Butikken er en sånn lokal Coop Marked og har garantert kun de varene de vet de kommer til å selge. De kjenner helt sikkert handlevanene til bygdas befolkning og bestiller deretter. Reiser noen på ferie, så avbestiller de garantert noen varer. Så hva skjer når jeg kommer for å handle melk, vann og kakemenn? Jo, da regner jeg med at noen i bygda ikke får det de vil ha. For eksempel tok jeg den siste 0,7-liters flaska med Imsdal-vann i dag. Stakkars fyr som ikke fikk vannet sitt i dag. Også var det disse kakemennene da. Jeg har kjøpt en pakke og da er det sikkert en som ikke får sine daglige kakemenn (ja, de selger kakemenn i juni!)
Men en ting skal slike små bygder ha; du føler deg velkommen. Fylle bensin er ikke alltid en enkel sak har jeg funnet ut av. Da jeg skulle fylle på firmabilen skjedde ikke dette helt uten problemer. Jeg parkerte ved pumpa, gikk ut med nøkkelen og skulle fylle på. Men, bensinlokket gikk ikke opp. En bil kom bak meg og ventet, siden de bare har en pumpe i Føresvik. Og der sto jeg som et stort spørsmålstegn. Fyren i bilen kom ut og spurte om jeg trengte hjelp, noe jeg selvsagt gjorde. Inn i bilen og opp med manualen. Hvordan fylle bensin på bilen? Bla opp på siden for bensinfylling og der sto det; det var en knapp på innsiden av bilen jeg måtte trykke på. Simpelt, men vanskelig å finne for de av oss som aldri har kjørt en bil med en sånn knapp før.
Men uansett, Føresvik er en fin plass. Det virker ikke som de er helt vant til storbylivet og da jeg kjørte i en sirkel på kaia, så sto tre eldre menn og så på. De trodde garantert at det hadde kommet en råner til bygda, men jeg skulle bare undersøke en ting med bilen før jeg skulle kjøre tilbake til “famen” (som plassen jeg bor på heter). Men sånn er det i bygde-Norge, og det er absolutt verd et besøk. Regner med at Føresvik får flere turister etter at denne posten er publisert, så nå er det bare å fylle opp butikkhyllene, nå kommer rushet!
“Ikke faen om jeg skal smake sushi. Kan da umulig smake godt i det hele tatt! Rå fisk? Også betale for det? Ville du spist fisken du fisket rå? Nei, nettopp. Derfor skal ikke jeg smake det!”
Normalt sett ville jeg sagt det når noen foreslå at jeg skulle kjøpe meg litt sushi til middag, men i dag gjorde jeg det. Tro det eller ei! Jeg har kjøpt sushi, for første gang i hele mitt liv. Jeg var selvsagt skeptisk, men jeg mannet meg opp og betale den lette sum av 89 kroner for 10 biter på den lokale ICA-butikken. Lett nervøst gikk jeg tilbake til hybelen og skulle smake.
Det var en bragd i seg selv å kjøpe denne fisken og jeg måtte sitte og stirre en liten stund før jeg kunne smake. Ta et bilde. Undersøke at jeg kunne løpe på do på under tre sekunder. At jeg hadde dopapir nok raskt tilgjengelig. Skulle jeg noe obligatorisk i kveld, eller for den saks skyld de neste tre dagene? Svaret var positivt på alt. Fluktruten var klar, jeg hadde nok dopapir og det eneste jeg skal i løpet av helgen er et vors i dag. Jeg kunne ofre det.
Gå til kjøkkenet og hente gaffel. Se livet passere i revy; dette kan ikke mennesker ha godt av å spise. Åpne opp lokket, lukte litt på den. Luktet frisk, litt som fisken du fisker opp fra havet, minus saltlukten. Og da så jeg det. Dette er jo juks. Det var jo nesten bare ris. Bare litt rå fisk på toppen av en bunke ris. Jaja, da er det jo begrenset hvor ille det kan smake. Først smake på risen, deretter fisken. Og jeg gjorde det. Jeg tok en bit sushi og puttet den inn i munnen. Tygde. Smakte. Også gikk det ned i magesekken. Nam. Det smakte jo faktisk ganske godt. Alle mine fordommer mot sushi forsvant på et blunk. Dette kan jeg faktisk spise en gang i blant. Hvorfor har jeg ikke smakt dette før?
Karakter: 4+
Norge har vunnet MGP og diskusjonen går friskt over hele landet, hvor skal neste års finale i Melodi Grand Prix være? Antall plasser som er nevnt er antallet plasser det finnes i landet, men det er vel liten tvil om hvor den skal være? I Florø, selvsagt. Da jeg skrev det på Facebook i går ble det vel kanskje ikke akkurat tatt godt imot. Iallefall om jeg ser på kommentarene. Men med tanke på at det er de som er uenige som kommenterer, så er enigheten ganske stor.
Men hvorfor bør Florø ha finalen? Den beste grunnen er at Florø fyller 150 år bare noen dager før finalen. 16. mai 2010 fyller byen 150 år og dette må selvsagt feires! En MGP-finale kunne vært en passe gave fra staten til Florø. Det bør ikke være for mye forlangt. Den andre åpenbare grunnen er selvsagt det at vi tross alt skal drive med Norges-reklame og da er ikke Oslo noe å vise fram. Bortsett fra Operaen så er byen temmelig stygg. Florø derimot har mye å by på; natur og hav, øyer og distrikt, byen og landet. Det finner du ikke i Oslo kommune, uansett! Dessuten har vi en flyplass som ikke ligger mer enn 5 minutter unna sentrum, ikke lengre enn det man må gå på Gardermoen, så buss trengs i bunn og grunn ikke.
Men som dere (som ikke er lokalkjente) sikkert har forstått, så er ikke Florø en nevneverdig stor by sånn innbyggertallmessig og dette vil selvsagt by på noen utfordringer. Hvor skal de sove, hvor skal de spise og sist, men ikke minst; hvor skal man ha finalen? Problemene ser store ut, men lar seg fint løse. Jeg har iallefall en løsning:
Soveplasser: Florø har tre hoteller, en campingplass, en rorbu og sikkert en del andre fasiliteter som jeg ikke kommer på. Til sammen blir ikke dette nok plass til journalistene tenker du nå og det stemmer. Men de skal få slippe og sove utendørs av den grunn. Hurtigruta er på konkursens rand og vil helt sikkert være behjelpelig med båter. Plass på havet har vi nok av og klarer man å organisere bra, så får alle seng å sove i om nettene. Om dette ikke skulle holde, så bestiller man bare flere cruiseskip! Vi kan også innrede det nedlagte sjukehuset!
Mat: Alle må spise, også når man er i Florø. Vi har ikke så mange plasser man kan spise, men det kan også løses. Hvert år i juni arrangerer vi verdens største sildebord i Florø og mange tusen mennesker er innom og spiser sild. Vi kan sikkert klare å lage noe tilsvarende til alle de tilreisende og de trenger ikke få sild hver dag. Vi kan variere, havet er fullt av mat, skauen likeså… Riktignok tror jeg bør finne alternativer til maten som produseres lokalt, og den kan komme med både bil, fly og båt, så det løser seg!
Konsertsted: For de av dere som håper at jeg setter meg fast nå og legger prosjektet bort, så må jeg skuffe dere. Riktignok er den største plassen vi har en kinosal, men hvem har sagt at vi må være inne? Vi kan jo være ute! Tenk hvor kult det ville vært! Riktignok kan man få både vind og regn, siden Florø ligger på vestlandet, men det pleier ikke å skade noen. Hva med å sette opp et kjempestort telt. Det er ikke mangel på plass utendørs i Florø for å si det sånn. Giske har vel anslått dette til å koste om lag 150 millioner kroner; tenk på teltet man kan få til den prisen!! Vi har mange plasser vi kan sette dette opp, så lenge folk ikke forlanger sitteplasser. Tar de på seg støvler, så går dette svært bra!
Det er dette som kalles god Norges-reklame. Nordmenn som gjør noe helsprøtt, helt utenom det vanlige. Alle vil huske dette - finalen i Moskva vil etterhvert bare bli en av mange, denne vil bli den ene! Kan det bli bedre? Neppe!
Finalen i Melodi Grand Prix går av stabelen i dag og så lenge jeg kan huske har det ikke vært så mye hysteri rundt MGP tidligere. Bare man sender inn et filmklipp til media hvor man synger sangen til Alexander får man oppslag. I norsk media er det opplest og vedtatt at vi skal vinne. Alt annet er en umulighet. Til og med Google har regnet ut at Norge skal vinne, eller i verste fall komme på andreplass. Og om ikke dette var nok, så sier ryktene at NRK allerede har begynt å planlegge finalen som skal være i Norge neste år. I kveld i finalen skal Alexander Rybak kun gå opp på scenen og lire av seg de vanlige tonene, ta imot applausen og gå ned igjen. Han kan ta livet med ro og han trenger ikke være nervøs. Han vinner jo uansett.
Vel, det er iallefall slik norsk media framstiller det. Endelig skal det være vår tur å vinne. Men, jeg er ikke så sikker på det. Alt kan skje. Folk kan ha gått lei han. Folk kan tenke som så at han er jo storfavoritt, så hvorfor skal jeg stemme? Fagjuryene rundt om i de ulike landene kan jo mislike det de hører. Kanskje de også er dritt lei av Alexander? De er tross alt bare mennesker de og. For å være ærlig, så håper jeg nesten at vi taper i kveld. At vi havner på sisteplass. Da kan det hende at norsk media jekker seg litt ned neste gang de hører en norsk sang de liker. Verden er ikke som Norge og smaken er tross alt som baken…
Lars Sponheim kom i skade for å fornærme Sylvia Brustad med en litt frekk kommentar i Nettavisen for to dager siden. La meg bare sitere hva som ble sagt:
Denne generalforsamlingen er fikenbladet Brustad prøver å gjemme seg bak, og Brustad bak et fikenblad er ikke det peneste jeg kan tenke meg.
De fleste, inkludert meg, trekker litt på smilebåndet og er glad og fornøyd. Jeg er sikker på at Brustad også smilte litt (og om hun ikke gjorde det, så bør hun gjøre det) da hun leste kommentaren. Det at andre politikere da løper ut og tar avstand blir nesten litt smålig. Slike kommentarer bør man nesten tåle. Det jeg lurer litt på er hvorfor ikke Kristin Halvorsen får tilsvarende kjeft for sin lille kommentar?
Vi kvinner som har vært ute en vinternatt før, vet at de mannfolka som er størst i kjeften og mest sjåvinistiske, trenger det minste fikenbladet selv
Uansett hva som nå skjer videre, så fortjenester nesten denne annonsen jeg så på VG Nett litt oppmerksomhet:
Dagbladet har intet mindre enn tre merkelige feil på sin forside i dag og noe tyder på at de kanskje kuttet noe hardt i grammatikkstaben da de kuttet. Heldigvis har de meg som helt gratis kan fortelle de hva de gjør feil. Ulempen er at alle andre også får vite det, og det blir stående på nettet i all ettertid (iallefall nesten). I dag er det bindestreken ved linjeskift som de bommer stygt på. Som vi alle vet kan man dele ord når linjen tar slutt, men det finnes selvsagt regler for hvordan dette skal gjøres. Regelen de har brutt i dag (merkelig nok) er at bindestreken naturligvis skal være bak ordet som står sist på linjen og ikke forran ordet på neste linje. Her er et Print Screen av to av sakene:
Hvordan i all verden noen i Dagbladet fikk dette for seg at det er slik det gjøres vet jeg ikke, men feil er det iallefall!
Finanskrisen sparer ingen, heller ikke avisene og de må kutte årsverk. Jeg vet ikke hvem som må gå først, men de som åpenbart burde gått for lenge siden er journalister som fotfølger Tom Henning Øvrebø uansett hvor han går. Noe mer unyttig piss skal du lete lenge etter. Til og med svineinfuensaen er bedre, selv om det også går under lavmål i journalistikken!
VG Nett har nok en gang blitt kåret til norges beste nyhetsnettsted. I fjor på disse tider fikk de samme utmerkelsen og på disse tider i fjor var det primærvalgkamp i USA og en av VG Nett sine journalister fikk en noe sint mail fra meg. I år, som i fjor, skal jeg selvsagt skrive hvorfor VG Nett ikke fortjener prisen! For hvorfor i all verden får de prisen år etter år etter år? Det finnes ikke mange nyhetssider i Norge som er dårligere enn VG Nett. Får de den fordi de er størst? Elsker juryen fordummende saker? Og elendig design? Er de korrupte? Eller litt av alt?
Jeg kan begynne med designet. Noe mer rotete enn VG Nett sine hjemmesider skal du lete lenge etter. Heldigvis for VG Nett så finnes Aftonbladet, for den siden er mye dårligere. Men i motsetning til Aftonbladet som faktisk blir bedre og bedre designmessig, så blir VG Nett bare verre og verre. Hvor mye reklame har de ikke fått inn på sidene sine i det siste? Blinkende, irriterende reklame. Jeg forstår at de trenger inntekter og derfor har jeg ikke tatt de bort, men det får være grenser. Hadde de hatt mindre reklame ville jeg kanskje lagt merke til de som var der?
I år som i fjor skal jeg skrive noen velvalgte ord om menyen deres. Eller nei. Jeg kopierer det jeg skrev i fjor: “[Det er i]kke lett å finne en tjeneste i det virrvarret av en meny de har!” Og det har ikke blitt bedre siden den gang. Faktisk verre. Flere tjenester og selvsagt er det ikke noe godt system der. Men det som imponerer meg mest er jo at de gang på gang beviser at det finnes folk ansatt i konsernet som har peiling på design, men som tydeligvis kun utvikler nye ting og ikke retter opp i gamle synder.
Under kategorien Media her på bloggen kan du finne mye rart om VG Nett og andre nettaviser (mest om VG Nett). Noe av det jeg liker minst er alt det useriøse innholdet og egenreklamen som puttes inn mellom alle de redaksjonelle tingene. Jeg forstår hvorfor siden ingen finner fram i menyen deres, men det er en uting å blande redaksjonalt innhold og reklame på denne måten. Dessuten skriver de jo knapt saker selv. Mye fra NTB, mye fra DinSide.no og mye fra andre sider. Også var det disse overskriftene da som skal skrives med ulike størrelser, tykkelser og typer for å trekke oppmerksomhet. Hele siden skriker etter min oppmerksomhet. Blir jo nesten litt redd…
Ja, sånn kunne jeg sittet hele natten, men da hadde ingen lest hele posten. Derfor skal jeg avslutte med noe som er positivt. VG Nett har selvsagt noen gode ting og Twingly er en av dem. Nå vil snart bloggen min poppe opp i VG Nett sin selvskrytartikkel… Og kanskje noen hos VG Nett vil forsvare seg litt i år og?
Svineinfluensaen som har skremt livskiten ut av mange mennesker den siste tiden skal bytte navn, det har EU og USA bestemt. For de av dere som lurer, så skal svineinfluensaen nå omdøpes til “2009 H1N1 flu” i USA og til “novel flu” i EU. Jeg skal iallefall ligge langt unna alle romaner som er skrevet eller trykket innenfor EU, for nå er det opplest og vedtatt at vi snakker om en romaninfluensa. Derfor vil jeg advare alle mot å oppsøke plasser som offentlige bibliotek, skoler og bokhandler!
Flere dårlige ordspill: Helse Førde bodde på pandemi