Julen nærmer seg og i år som i fjor fosser det over med alternative julegaver. Du kan kjøpe en geit, en minsfri skolevei, en brønn eller en skole. Ikke til mottakeren, men til noen som trenger det. Mottakeren får bare en lapp hvor det står at julegaven din i år er en geit, til noen andre. Sikkert vel og bra, men litt kjedelig når du har pakket opp den femte geita på julaften og allerede fått 300 meter med minefri skolevei – og ikke en eneste ting du faktisk kan ta på og bruke selv! Det er blitt politisk korrekt på venstresiden av politikken å anbefale slike gaver, uten å ønske seg det selv. Jeg er derfor litt politisk ukorrekt, for jeg ønsker ikke meg en geit og jeg anbefaler ingen å kjøpe det til noen andre som ikke ønsker seg dette! Det kan bli et gigantisk antiklimaks på julaften. Men selvsagt, om noen har alt og ønsker seg det, så er det bare å kjøpe.
Miljøbevegelsen har andre gaver du kan gi. Her er det ikke snakk om solidaritet med noen andre enn din egen lommebok og egoisme. Dagbladet kan i dag ramse opp en rekke alternative julegaver som en natt under stjernehimmelen eller en tur på biblioteket. Jeg kan se det for meg, en ti år gammel gutt som på julaften får fem turer på biblioteket og vetorett på 20 middagsretter i løpet av et år. Tror ikke vedkommende vil ha det bredeste smilet på skolen etter jul. Mitt spørsmål er selvsagt; hvorfor gi dette på julaften? Hvorfor ikke gå på biblioteket med sønnen sin uten at det må være en gave eller la ungen bestemme noen middagsretter i løpet av et år? Men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. I dette tilfellet fattige studenter som ikke vil bruke hele stipendet på julegaver, og her er et par tips:
- 10 telefonsamtaler à 1 time med foreldrene
- 2 hjemreiser à 2 dager (reise ikke inkludert)
