Sushi
"Ikke faen om jeg skal smake sushi. Kan da umulig smake godt i det hele tatt! Rå fisk? Også betale for det? Ville du spist fisken du fisket rå? Nei, nettopp. Derfor skal ikke jeg smake det!"
Normalt sett ville jeg sagt det når noen foreslå at jeg skulle kjøpe meg litt sushi til middag, men i dag gjorde jeg det. Tro det eller ei! Jeg har kjøpt sushi, for første gang i hele mitt liv. Jeg var selvsagt skeptisk, men jeg mannet meg opp og betale den lette sum av 89 kroner for 10 biter på den lokale ICA-butikken. Lett nervøst gikk jeg tilbake til hybelen og skulle smake.
Det var en bragd i seg selv å kjøpe denne fisken og jeg måtte sitte og stirre en liten stund før jeg kunne smake. Ta et bilde. Undersøke at jeg kunne løpe på do på under tre sekunder. At jeg hadde dopapir nok raskt tilgjengelig. Skulle jeg noe obligatorisk i kveld, eller for den saks skyld de neste tre dagene? Svaret var positivt på alt. Fluktruten var klar, jeg hadde nok dopapir og det eneste jeg skal i løpet av helgen er et vors i dag. Jeg kunne ofre det.
Gå til kjøkkenet og hente gaffel. Se livet passere i revy; dette kan ikke mennesker ha godt av å spise. Åpne opp lokket, lukte litt på den. Luktet frisk, litt som fisken du fisker opp fra havet, minus saltlukten. Og da så jeg det. Dette er jo juks. Det var jo nesten bare ris. Bare litt rå fisk på toppen av en bunke ris. Jaja, da er det jo begrenset hvor ille det kan smake. Først smake på risen, deretter fisken. Og jeg gjorde det. Jeg tok en bit sushi og puttet den inn i munnen. Tygde. Smakte. Også gikk det ned i magesekken. Nam. Det smakte jo faktisk ganske godt. Alle mine fordommer mot sushi forsvant på et blunk. Dette kan jeg faktisk spise en gang i blant. Hvorfor har jeg ikke smakt dette før?
Karakter: 4+