Agurktiden når nye høyder
Sommerferie betyr agurktid for avisene. Hva skal de skrive om? Stortinget har tatt ferie, børsen har noen rolige dager og fellesferien gjør sitt for at ingenting skjer. Men avisene må komme ut likevel, uansett hva innholdet er. I dag er det Dagbladet som tar kaka. De har laget en artikkel om www.slutten.no som om siden var helt ny og ukjent for alle. Sannheten er at den siden, eller iallefall tilsvarende, har eksistert i mange år. Mest sannsynlig har han som står bak siden kun kopiert siden fra noen andre. Siden "Her slutter internett" er nemlig en klassiker og har eksistert like lenge som jeg har vært på internett, og det er i ganske mange år nå. Jeg husker jeg lurte en venn inn på en sånn side når jeg gikk på ungdomsskolen. Han ble litt redd for han hadde bare hatt internett noen dager og trodde faktisk at internett hadde tatt slutt.
Sri Lanka – Del 4
(skrevet 15.07.09, hendelsene fant sted fra og med 9. juli til og med 13.juli)
De siste dagene på Sri Lanka var jeg i Puttalam. Her slappet jeg av, gikk på byn og så meg rundt og spilte kort med de jeg bodde hos. Ikke så veldig mye spennende egentlig. Jeg tok også en tur til byen alene og så meg omkring og der møtte jeg guiden vår som ikke helt forsto hvorfor jeg ville gå litt hjemover før jeg fant meg en taxi. Hvorfor ikke ta en der og da slik at jeg slapp å gå? Han forsto ikke helt hvorfor jeg ville se mer av Puttalam, det var jo ikke noe spennende. Men det var det jo. Nå som jeg gikk alene kunne jeg svinge av hovedgatene og se hvordan folk levde i enda større fattigdom. I enda verre hus.
Jeg fikk også med meg deler av et bryllup. Hvem det var vites ikke, og det visste ikke alle som var i brylluppet heller. Men det var enormt med folk der og alle rettet straks sin oppmerksomhet mot meg, for det er jo ikke hver dag at en hvit gutt dukker opp i et bryllup i Puttalam.
Da avreisenatten var kommet sto jeg opp klokka 3 og gjorde meg klar. Vi skulle reise ca. klokka 4 og litt før 5 var vi kjørt. Dette etter at hele familien jeg har bodd hos, pluss familiemedlemmene i nabohusene var kommet for å se farvel til meg. Rørende. Jeg fikk gaver, klemmer, lykkeønskninger osv... Fine folk og dette frister på alle måter til gjentakelse for å si det sånn.