Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Fadderuka 09, del 3

Fadderuka 2009 er over og går inn i historiebøkene som den beste noen gang. Alle er glade og fornøyde, men sikkert litt slitne. Det er iallefall jeg, men det betyr på ingen måte at jeg er klar for å slappe av. Avslapping kan føre til at man blir sjuk. Stresshormonet cortisol, som hjelper imunforsvaret, kommer ikke til å bli sendt rundt i kroppen min i samme mengde som de siste ukene, derfor bør jeg stresse mest mulig. Dette kan bli katastrofalt.

I går avsluttet vi hele Fadderuka med faddergalla. Fadderne skulle feires og vi i Fadderutvalget skulle hedre oss selv litt. Taler ble holdt og applaus fikk vi. Fadderne fikk premier av ymse slag, og vi i Fadderutvalget måtte ofre oss selv. Hittil har ikke jeg blitt ofret, men noe sier meg at jeg egentlig skulle bli det i går. Så til vedkommende som kom bort til meg i går på Gossip og sa noe om at jeg skulle være premien, men sikkert tok ristingen på hodet som temmelig avvisende, så var det bare fordi jeg ikke klarte å høre hvilken premie du hadde fått. Musikken var en smule høy.

Ellers var jeg på Samfunnsmøte med Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Tidenes enighetsdebatt. Å lage en diskusjon om utenrikspolitikk mellom AP og Høyre er umulig, om man ikke kommer innom tema som Midtøsten. Når det krasseste argumentet var "jeg er egentlig helt enig, men ville ordlagt med anerledes", så sier det seg selv at den debatten var noe bortkastet. Men gøy var det likevel.

Selv om ikke alt som skulle gjennomføres ble gjennomført, så har vi hatt stort hell med det vi har gjennomført. Det er ingen tvil om at stand up-showet slo godt an. 2 fulle forestillinger i Storsalen er ganske bra. Jonas Rønning var fantastisk, og selv om jeg så begge forestilligene, så lo jeg like godt under begge. De lokale var også gode, men absolutt best under den første forestillingen. Under den andre gjorde de for mange feil, for eksempel hoppet en over en vits, men refererte tilbake til den seinere i showet. Det funket ikke.

Men nå er alt over. Og det blir trist å rive av båndene (ja, jeg går rundt med alle typene, slik at jeg kan være litt av alt). Jeg kommer til å føle meg så naken (så tror jeg utsetter det noen dager). Dette blir uansett tidenes antiklimaksdag, så jeg bør virkelig begynne å gjøre noe annet veldig snart. Forelesningene i dag fristet ikke og bøkene har jeg ikke sett på enda. Heldigvis er det snart valgkamp, og jeg har heldigvis noe jeg må forbrede meg til. Så jeg overlever nok. Takk for alt (og godt valg)!

Fadderuka 09, del 2

5 dager av Fadderuka, på 13 dager, er nå over og jeg kan trygt si jeg kjenner det. Trøtt og sliten er bare forbokstavene på et svært langt ord som kanskje vil kunne beskrive min tilstand for øyeblikket. Seine kvelder og utrolig tidlige morninger er ikke noe for meg. Jeg ligger godt på etterskudd angående søvn og når Fadderuka en gang i fjern framtid er over, så tror jeg at jeg fort kan slå ny søvnrekord. Guinness Rekordbok er herved invitert!

Å være med på et prosjekt som innebærer å holde styr på 300 faddere og noen tusen fadderbarn er gøy, men slitsomt. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg får jeg en del rare SMS fra faddere som har drukket minst en pils for mye. Siden det er mitt nummer som står på en del av masseutsendelsene, så er det også jeg som får svarene, på godt og vondt. Siden det er mye å holde styr på, så klarer jeg ikke å holde styr på meg selv, med de konsekvenser dette innebærer. For eksempel å overføre penger fra sparekontoen hvor studielån og lønn tikker inn til brukskontoen er et stort problem, noe en uheldig taxi-sjåfør fikk erfare natt til torsdag, da jeg ikke hadde penger på kortet og kun EURO i lommen og litt smårusk i lommen. Ble en heller morsom samtale på turen hjem:

Sjåføren: Det ser ikke ut til at du har penger på kortet ditt.
Meg: Hmm... Jeg overførste før jeg stakk hjemmenifra, og vi har passert midnatt.
Sjåføren: Det tar av og til litt lengre tid, har du kontanter?
Meg: Jeg tviler, men jeg skal undersøke...
*undersøker lommeboka mi som da hadde god plass til en familie med møll*
Meg: Jeg har 15 EURO og 37,50 i norske.
Sjåføren: EUROen står vel i ca. 9 kroner. Vi skal nok få fikset dette.
Meg: Bra, jeg merker det er lettere å holde styr på Fadderuka enn min egen økonomi.
*Sjåføren begynner med hoderegning og finner ut at EUROen har en verdi på 135 kroner*
Sjåføren: Da har du 172,50 på deg. Jeg tar alt, det får bli litt gebyr.
Meg: Den er grei, bare glad jeg slipper å gå hjem!

Taxiregningen kom på ca. 160 kroner, så det ble ikke så veldig dyrt, heldigvis. Jeg slapp å gå hjem, han fikk seg litt EURO, jeg ble kvitt EURO. Kan det bli bedre? Alle har brukt for EURO en eller annen gang.

Det er ikke bare lommeboka jeg ikke har kontroll over, men også været. Og været er blitt vår største fiende. Minifestivalen som skulle gå av stabelen i går ble flyttet til i morgen, men nå viser det seg at det er meldt 12 grader og pøs regn. Ikke verdens beste utgangspunkt. Derfor er alle utearrangementene i morgen flyttet. Minifestivalen inn og Sommer-OL til neste uke. Men på en annen måte er jeg glad dette ikke er Bergen, hvor regnet aldri slutter når det først har begynt...

Fadderuka 09, del 1

Fadderuka på Dragvoll er i full gang og etter et halvt år med forbredelser ser alt ut til å gå på skinner. Over 2000 personer har fått tildelt faddergruppe og blir nå kjent med byen og vi får i all hovedsak positive tilbakemeldinger fra både faddere og fadderbarn!

Som web-sjef i Fadderutvalget, så må jeg være tilstede stort sett overalt. Ikke bare skal hjemmesiden oppdateres. SMS-tjenesten vi bruker krever support, folk ringer i tider og utider med de merkeligste spørsmål, og jeg får mange rare SMS fra faddere som har tatt seg en pils eller to for mye (om ikke mer).

Å være web-sjef betyr mye mer enn bare å ta seg av det tekniske. Jeg har nå fått meg erfaring som dørvakt og det kan være slitsomt. Etter to kvelder utenfor Club Gossip i Trondheim, så er jeg ganske sliten. De fleste som går inn er hygelige, betaler for seg eller har båndet på hånden slik at de kommer gratis inn. Men det gjelder ikke alle, og spesielt gjelder dette folk som ikke går på Dragvoll. Andre skoler i Trondheim har også fadderuke og de har sine egne bånd, sine egne avtaler og sine egne fordeler. Og mange tror, av en eller annen merkelig grunn, at våre avtaler gjelder for alle.

Folk viser fram mange rare bånd og blir skuffet når de likevel må betale. De fleste er heldigvis snille, men noen kverulerer og ønsker å diskutere en stund i døra. Dere kan bare gi opp, for dere kommer ikke lettere inn av den grunn. Det hjelper ikke å si "ja, men", "jeg har jakka min der inne", "jeg betalte tidligere" eller "fy faen for noen drittunger dere er". Stempel eller bånd er det eneste som hjelper og slik vil det også være i framtiden. Jeg legger også merke til at det er en viss sammenheng mellom dem som mener jeg er søt og de som ikke vil betale. Ellers er det ganske mange "smarte" folk ute og går i gatene og en normal samtale med folk som har bånd er slik:

Ukjent: Jeg har bånd, må jeg likevel stille meg i køen?
Meg: Ja, nesten alle som står i køen har også bånd.
Ukjent: Men jeg er jo fadder(barn), kan jeg ikke slippe?
Meg: Nei, nesten alle som står i køen er også fadderbarn.
Ukjent: Ja, men...
Meg: Nei, du må stå i køen, ellers blir det urettferdig!
Ukjent: Men h*n betaler og han sto i køen!
Meg: Ikke alle fadderbarn har bånd, men de fleste har
Ukjent: Jo, men du skjønner at...
Meg: Nei, du MÅ sto i køen!!

Ellers skal jeg ikke klage noe på verken fadder eller fadderbarn. Fadderene gjør en strålende innsats og fadderbarna drar opp stemningen. Når jeg går med Fadderutvalg-genseren føler jeg til tider at alle kjenner meg, og mange tror helt klart at jeg kjenner dem. Det er ikke helt sant...