Fadderuka på Dragvoll er i full gang og etter et halvt år med forbredelser ser alt ut til å gå på skinner. Over 2000 personer har fått tildelt faddergruppe og blir nå kjent med byen og vi får i all hovedsak positive tilbakemeldinger fra både faddere og fadderbarn!
Som web-sjef i Fadderutvalget, så må jeg være tilstede stort sett overalt. Ikke bare skal hjemmesiden oppdateres. SMS-tjenesten vi bruker krever support, folk ringer i tider og utider med de merkeligste spørsmål, og jeg får mange rare SMS fra faddere som har tatt seg en pils eller to for mye (om ikke mer).
Å være web-sjef betyr mye mer enn bare å ta seg av det tekniske. Jeg har nå fått meg erfaring som dørvakt og det kan være slitsomt. Etter to kvelder utenfor Club Gossip i Trondheim, så er jeg ganske sliten. De fleste som går inn er hygelige, betaler for seg eller har båndet på hånden slik at de kommer gratis inn. Men det gjelder ikke alle, og spesielt gjelder dette folk som ikke går på Dragvoll. Andre skoler i Trondheim har også fadderuke og de har sine egne bånd, sine egne avtaler og sine egne fordeler. Og mange tror, av en eller annen merkelig grunn, at våre avtaler gjelder for alle.
Folk viser fram mange rare bånd og blir skuffet når de likevel må betale. De fleste er heldigvis snille, men noen kverulerer og ønsker å diskutere en stund i døra. Dere kan bare gi opp, for dere kommer ikke lettere inn av den grunn. Det hjelper ikke å si “ja, men”, “jeg har jakka min der inne”, “jeg betalte tidligere” eller “fy faen for noen drittunger dere er”. Stempel eller bånd er det eneste som hjelper og slik vil det også være i framtiden. Jeg legger også merke til at det er en viss sammenheng mellom dem som mener jeg er søt og de som ikke vil betale. Ellers er det ganske mange “smarte” folk ute og går i gatene og en normal samtale med folk som har bånd er slik:
Ukjent: Jeg har bånd, må jeg likevel stille meg i køen?
Meg: Ja, nesten alle som står i køen har også bånd.
Ukjent: Men jeg er jo fadder(barn), kan jeg ikke slippe?
Meg: Nei, nesten alle som står i køen er også fadderbarn.
Ukjent: Ja, men…
Meg: Nei, du må stå i køen, ellers blir det urettferdig!
Ukjent: Men h*n betaler og han sto i køen!
Meg: Ikke alle fadderbarn har bånd, men de fleste har
Ukjent: Jo, men du skjønner at…
Meg: Nei, du MÅ sto i køen!!
Ellers skal jeg ikke klage noe på verken fadder eller fadderbarn. Fadderene gjør en strålende innsats og fadderbarna drar opp stemningen. Når jeg går med Fadderutvalg-genseren føler jeg til tider at alle kjenner meg, og mange tror helt klart at jeg kjenner dem. Det er ikke helt sant…
