Nok en gang må jeg bare si at dagene her nede går veldig fort og programmet er veldig tett, men spennende. Så også i dag kommer det to dager i en bloggpost! Dette mener jeg er et knall tilbud! Denne turen blir egentlig bare bedre og bedre og jeg håper virkelig at bloggpostene gjenspeiler det. Og jeg har skjønt at det er mye igjen å oppleve. Så mye at jeg bare må bli flinkere til å blogge hver dag videre slik at jeg får ut at jeg har opplevd. Jeg vil aldri kunne klare å fortelle alle mine opplevelser på en bedre måte enn gjennom denne bloggen. Og det er ikke bare programmet vårt som er spennende, selve landet er jo også spennende sånn nyhetsmessig. Gaza blir jo bombet en gang i blant, norske turister blir lagt inn på sjukehuset med matforgiftning og det er opptøyer og demonstrasjoner. Kan det bli bedre?
I går besøkte vi først Bir Zeit-Universitetet. Dette er et stort universitet hvor vi møtte noen i ledelsen og ble fortalt universitets historie. Etter dette fikk vi møte noen studenter som ble sponset av personer i utlandet. Hadde ikke folk i utlandet sponset disse personene hadde de aldri kunnet dra på universitetet og dermed ikke fått mer utdannelse enn det obligatoriske. Denne dagen var uansett veldig spesiell fordi det var streik på universitetet. Ikke fordi de var missfornøyd med bøkene eller forelesningene, men på grunn av det som hadde hendt ved Klippe-moskeen i Jerusalem. Det skal nevnes at Bir Zeit er det mest radikale universitetet i Palestina, noe som selvsagt ikke er godt likt hos israelerne!
Etter Bir Zeit dro vi til Nablus og besøkte Fader Yousef. Fader Yousef er en prest og vi besøkte kirken hans. I kjelleren på denne kirken finner du en brønn med hellig vann. Og av den samme brønnen har Jesus drukket vann fra. I fare for at maget ikke skulle tåle dette vannet drakk jeg svært lite, og jeg kan informere om at vannet smakte helt OK, men ikke noe mer enn det. Etter å ha sett kirken, som faktisk var veldig fin, dro vi hjem til han og spiste en flott middag. Når middagen var over ble vi sittende å prate litt og se på kirken som sto i hagen hans, som også var veldig fin. Etter en stund skulle vi få kvelds, men ingen var så sultne, så det ble ikke så mye.
Natt til i dag skulle vi også sove hos Fader Yousef og hos en annen familie. Jeg sov hos denne “annen familie”, og det var jo en opplevelse. De hadde ikke plass i sitt hjem, så vi fikk lov til å sove i en nedlagt kirke. I denne kirken lå det seks madrasser på gulvet som vi skulle sove på. Vasken var utenfor under åpen himmel og toalettet så ut som en dass. Men det var en opplevelse å pusse tennene sine under åpen himmel midt i Nablus. Og det var ikke noe ille å sove i kirken selv om viduene var tatt ut, korset sto litt på halv stang og dørene var ødelagte etter at israelske soldater hadde gjort sitt med dem.
I dag når jeg sto opp fikk jeg selvsagt ikke dusjet i denne kirken, men det finnes folk her nede som har det verre enn meg. Noen plasser her nede stenger Israel vannet for palestinerne i 6 – seks – dager, hver eneste uke, hele året, år etter år. Andre plasser får hver familie 10 liter per person per uke. Israelerne i de samme områdene får 100 liter. I går besøkte jeg også en flykningleir hvor det bodde 25.000 mennesker på en kvadratkilometer. Planen var at de skulle bo der i en måned eller to og at de skulle være maks 5-6000 mennesker. Nå har de levd der siden 1948.
Uansett, jeg sto opp og fikk den beste frokosten jeg har fått servert så langt her nede. Den var rett og slett nydelig. Etter dette besøkte vi et nytt universitet, men vi var bare på uteområdet der. Men vi snakket med et par studenter der og. Etter universitetet besøkte vi en institusjon som tok vare på folk som trengte hjelp. Dette var en plass hvor gamle og unge mennsker med ekstra behov ble tatt hånd om. I norsk standard var dette en grusom plass, i palestinsk standard var dette omtrent paradis.
På veien mot Nazarth besøkte vi en kibbutz. En kibbutz er et samfunn som lever opp til sosialismen i praksis sånn circa. Her jobbet de etter evne og fikk etter behov. Lønnen var ikke basert arbeid, men antall familiemedlemmer. For mange er dette helt sikkert et paradis, men for de som lurte, så er ikke dette helt noen plass for meg, men det virket veldig idyllisk. I kveld sitter jeg i Nazareth og koser meg. Jeg har vært nede i gamlebyen og sett litt. En i reisefølget vårt har fortalt en fantastisk historie om når vedkommende bestilte seg en hule for natten i Jordan i fjor. Lenge siden jeg har ledd så godt!
