Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Israel 2009, dag 7 – Snakkende minibank

Dag 7 er ferdig i Israel og dette har vært nok en spennende dag. Jeg vil først som sist bare fortelle alle lesere at alle bloggposter om denne turen nå er skrevet etter at jeg er kommet hjem. Det ble ekstremt mangel på tid i Israel, så jeg fikk ikke blogget, men det betyr at jeg nå tar for meg en og en dag videre, men problemet er at minnene er kommet litt lengre unna.

I dag våknet jeg i Nazarth. I natt våknet jeg på et hotell og det var ganske deilig. Det var vann i dusjen, sengen var god, men frokosten var som vanlig så som så. Standard arabisk frokost er ikke det beste som finnes. Tro meg. Etter frokost dro vi til Nazareth village, en autentisk landsby fra Jesu tid. Her fikk vi en omvisning og da fikk jeg for første gang i mitt liv høre bombing...

Først kom det om lag fem fly som flydde over oss. Deretter hørte vi noen smell som kom ganske langt unna. For oss som ikke vet hvor alle mulige treningsfelt ligger i Israel, så begynte vi å lure en smule. Det ble ikke bedre av at guiden vår så litt sjokkert ut idet øyeblikket det første smellet kom. Men, vi fikk vite etterhvert av guiden at det kun var en øvelse. Det var et treningsfelt der flyene fòr, så det var heldigvis ikke noe farlig.

Etter dette var det klart for bading i Gallileasjøen. For de med litt bibelkunnskaper vet at det var her Jesus gikk på vannet - eller isen som jeg er overbevist om. Det var en forfriskende tur, selv om vannet var en smule varmt. Jeg hadde håpet at vannet skulle være litt kaldere, men, men... Uansett, det som var hakket kjekkere var å gå i en t-skjorte med påskriften "Free Palestine", spesielt med tanke på at det var amerikanere på stranden som hadde helt andre sympatier i denne konflikten enn det jeg har. Men selv om amerikanerne og den israelske vakten sikkert ikke likte budskapet jeg bar på meg i dag, så likte kelneren i resturanten det hakket mye bedre. Faktisk fikk jeg god service på grunn av denne t-skjorten, og maten på resturanten, den var god!

Da badingen var ferdig dro vi videre til Jericho, verdens eldste by. Nok en natt skulle vi sove på hotell. Etter noe om og men på hotellet hadde hele reisefølget fått rom som fungerte, med både håndklær, laken og fungerende TV for de som trengte det. Før vi skulle spise middag fikk vi tid til en tur til sentrum og av alle ting det var mangel på ved hotellet var taxier. De første kjørte rett forbi oss for de var fulle. Den første tomme taxien kjørte også rett forbi oss, fordi han var mer opptatt av å se på de palestinske sikkerhetsstyrkene som trente enn å se etter kunder. Jeg var også opptatt av sikkerhetsstyrkene, men også av å få en taxi. Etter å ha gått et stykke mot sentrum fikk vi oss en taxi og fikk omsider kommet oss til sentrum.

I sentrum fikk vi gått og sett litt, kjøpt vann, litt snop og snakket med en minibank. Ja, du leste rett; snakket med en minibank, og jeg forstår at dette trenger en forklaring. Vi stoppet opp for å snakke med noen politifolk, men de kunne ikke så godt engelsk. Derfor brukte de walkie-talkiene sine til å kalle opp en som snakket engelsk. Da vi hadde stått og pratet litt, så gikk vi til minibanken ved siden av politistasjonen. Den ville ikke gi oss den valutaen vi ønsket og derfor gikk vi tilbake til politimannen som nettopp hadde lovet oss å hjelpe oss med hva som helst. Etter å ha vist han hva som var problemet ropte han til minibanken - og fikk svar! Og etter en liten samtale med minibanken var problemene løst; vi kunne ut feil valuta og veksle til riktig litt borte i gata. Dette var mildt sagt morsomt å se på!

Da turen i sentrum var over stakk vi tilbake til hotellet. På hotellet fikk vi servert en god middag fra et reint kjøkken. Alle mine erfaringer fra Midtøsten tilsier at nesten alle kjøkken er skitne, men i Israel var de fleste reine, også de palestinske! Det var veldig bra for magen min. Etter at vi hadde snakket lenge med familien som eide hotellet gikk jeg og la meg, for å lade opp til dagen etter!