Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Israel 2009, dag 8 – Overnatting i flyktningleir!

I dag våknet jeg i Jericho, fremdeles verdens eldste by. Av alle rare ting det er mulig å gå tom for her nede er kaldtvann i dusjen. Av alle rare ting man ikke går tom for selv om man er tom for kaldtvann er varmtvann i dusjen. Derfor var det helt umulig å få dusjet denne dagen. Heldigvis skulle vi bade i Dødehavet denne dagen, så det løste seg jo til slutt. Uansett, etter å ikke fått seg en dusj, så var det tid for frokost, som nok en gang, tro det eller ei, var arabisk frokost! Hipp hurra!

Før vi skulle forlate Jericho, så måtte vi selvsagt opplele litt historiske plasser. I farten klarer jeg ikke helt å komme på navnene på plassene vi skulle oppleve, men en del av gamle Jericho var en av plassene. Her så vi litt på ruiner, men fikk ikke så veldig mye ut av det, egentlig. For det første var det bare ruiner, for det andre var det ikke informasjon på informasjonsplatene som var overalt. De var helt tomme, ikke skrift på arabisk engang. Men, selv om ruinene ikke var det mest fascinerende, så fikk vi oss en fascinerende tur opp på et fjell etterpå. Der skulle vi også se noe, men vi fant det aldri. Det vi derimot fant var noen smale, dårlige veier. Hadde vi kjørt ut av veien ville vi nok falt noen sekunder før vi hadde truffet bakken. Deler av veien manglet asfalt og til slutt ga vi opp og gikk ut av bilen og lot sjåføren kjøre videre opp alene for å finne en snuplass, noe han heldigvis fant. På veien nedover så vi av alle merkelige ting en bitteliten kirke på andre siden av dalen som var bygd inn i fjellveggen. Fascinerende.

Etter dette tok vi oss en tur til Dødehavet. Dødehavet har som kjent fantastisk mye salt og det er ganske gøy å bade der. Det er en underlig opplevelse jeg unner alle! På israelsk side er det bygd opp et passe stort anlegg med resturant, dusjer og alt annet man trenger for en dag på stranden. Med andre ord fikk jeg endelig dusjet meg i en dusj som ikke var for varm. Det var utrolig deilig! Etter dette dro vi til Betlehem!

I Betlehem fikk vi blant annet tid til å besøke fødselskirken, altså plassen hvor Jesus ble født. For å komme ned til det stedet man tror Jesus er født, så må man stå i en evig lang kø med ganske mange hundre personer. Om man ikke har tid til dette, slik jeg ikke hadde, så går man bare inn utgangen fra fødselsstedet. Dersom man ikke lager noe nummer ut av det, så går det helt fint. Så uten å stå mange timer i kø, så fikk jeg kommet meg ned der hvor Jesus ble født og tatt noen bilder. Vakten gadd ikke stoppe meg en gang, selv om han helt åpenbart så at jeg snek litt i køen.

Etter en tur i fødselskirken skulle vi sove hos familier i en flyktningleir. Etter mye om og men fikk vi tildelt familier og jeg, og mine to brødre, skulle sove hos tidligere politiske fanger, noe som selvsagt var spennende. Og bare sånn at det er sagt, en flyktningleir i dette området består ikke av telt lengre, men av hus. Det vil ikke si at de hadde det så veldig bra likevel. Arbeidsledigheten var høy, muren til Israel sto helt inntil leiren og de hadde svært begrenset med vann. Svært mange er traumatiserte og alle har en grufull historie å fortelle. Vi snakket stort sett ikke om det grufulle, men om det som skapte håp. Men også litt om det forferdelige. Det om å sitte i fengsel. Frykten man opplevde hver natt for at israelske soldater skulle komme og arrestere deg uten grunn. Frykten for tortur. Smertene. Det var dette vi avsluttet kvelden med, så derfor stopper denne bloggposten her!