I natt våknet jeg fordi en hund bjeffet noe forferdelig. Hvorvidt den var uten eller inne vet jeg ikke, men var den inne hadde jeg ikke hatt godt av å vite det. Derimot våknet jeg ikke av all støyen som visstnok skal ha kommet fra noe militære greier samme natten. Av og til synes jeg at jeg sover for godt om nettene, dette var jo faktisk noe jeg ikke ville gå glipp av. Uansett, jeg sto opp utpå morgenkvisen og fikk selvsagt ikke dusjet, men jeg fikk frokost og jeg fikk pussa tennene, så da var jo dagen forholdsvis bra i gang!

Først på programmet denne dagen sto omvisningen av flyktningleiren. Jeg hadde vært med på noe av runden dagen før siden vi hadde bodd i nettopp denne flyktningleiren sammen med de som i dag viste oss rundt, men det hadde jo ikke resten av reisefølget. Etter å ha fått en omvisning “fikk” vi en gave. Det vil si at vi selv måtte betale produksjonskostnadene på grunn av den dårlige økonomien, men dette gikk helt greit. Gaven er en ganske spesiell kalender/planlegger. Året begynner 15. mai, den dagen de første kom til denne flyktningleiren og de er nå kommet til år 61.

Etter dette ble det en tur i Betlehem og jeg fikk kjøpt et påfyll med sokker (som var utrolig gode å gå med) og ikke minst sett mer av denne byen. Det var ikke allverdens med tid, men fikk jo et inntrykk. Etter dette møtte vi en palestinsk minister og han fortalte oss, gjennom en tolk, hvordan situasjonen var, og da spesielt for palestinske fanger i israelske fengsler. Mye informasjon. Mye grusom informasjon. Etter dette dro vi videre til et krisesenter for kvinner. Der fikk jeg ikke sett så veldig mye, i og med at jeg ikke er ei kvinne. Men litt fikk jeg jo selvsagt se.

Ellers var dette kvelden for avkjedsmiddagen og hele reisefølge spiste en god middag. For min del kom det en dag 10, men for svenskene i reisefølget var dette siste dagen, for de måtte reise en dag før oss.