Siste dag i Israel var selvsagt en opplevelse på lik linje med alle de andre dagene i Israel. Dagen startet tidlig og dagen startet med å besøke Klippemoskeen. Det var iallefall planen, men den gikk rett i dass, for som vanlig var moskeen stengt. Siste dag i Israel og jeg fikk ikke sett Klippemoskeen. Jeg ble litt irritert, så jeg valgte å ta et flott bilde av sperringene som israelske vakter hadde satt opp. Jeg tror de observerte det, for litt lengre oppe i gaten sto en vakt som tok bilde av noe (meg?) da jeg gikk forbi han. Men pytt, pytt, kunne sikkert vært verre. Da jeg kom tilbake til hotellet brukte jeg litt tid på å ta bilder av ortodokse jøder, noe som selvsagt var underholdende. De hadde nok en gang en ny helligdag av et eller annet slag, så de bærte på noen blomster som de tok med til klagemuren. Ble uansett mange noen bilder, og svært mange dårlige…
Denne dagen gjorde vi også et nytt forsøk på å dra til Holocaust-museet, og i dag var det åpent. Det var gratis å gå inn, noe som ikke var så rart; man pleier jo ikke å betale for å bli hjernevasket. Ryktene der nede skulle ha det til at alle skolebarn i Israel måtte besøke det museet en gang hvert eneste semester mens de gikk på skolen. Dyrke sin egen forhistorie og dermed legitimere overgrep mot palestinere. Smart. Uansett, det var en stor skuffelse. Jeg har lært en noe anerledes helhet i andre verdenskrig enn det israelerne lærer. Jeg lærte ikke versjonen som sier “jødene reddet verden”. Men noe annet var vel egentlig ikke å vente når jeg tenker på det i ettertid. Da vi kom ut av museet så vi en flott skog, noe som gjorde alt mye verre, for palestinerne i området hadde lite vann, mens museet hadde nok til å anlegge en stor skog, nesten uten mål og mening.
Etter dette dro vi til en av nabobyene til Jerusalem, der besøkte vi blant annet en som var i styret til Birzeit-universitetet og spiste en bedre middag. Etter dette besøkte vi Yasir Arafat sin grav, som selvsagt også var spennende. Der sto det hele tiden to vakter og voktet graven. Da vi etterhvert kom oss tilbake til Jerusalem fikk jeg gjort unna suvinir-shoppingen, noe jeg hadde utsatt til vel lenge. Etter en del pruting og snakking med folkene i butikkene, var jeg sånn circa fornøyd. Burde kjøpt mer. Det mest fascinerende jeg kjøpte var en sjokoladejulenisse. Etter dette ble jeg sittende og prate med andre i reisefølget, for vi skulle ikke sove før vi reise. Flyturen hjem begynte midt på natta og vi hadde mye spennende forran oss på flyplassen. Dag 11 kommer med andre ord snart! Turen var ikke over…
