Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

6. september: Kina, dag 4

Dagen i dag kunne startet bedre på flere måter. For det første skulle jeg ønske at jeg sov lengre enn til klokka 05. For det andre skulle jeg ønske at taxi-sjåførne hadde visst hvor den mongolske ambassaden ligger.

I dag var den store visum-dagen og jeg skulle skaffe meg visum til Mongolia. Slik gikk det ikke. Jeg begynte å lete etter en taxi en time før ambassaden åpnet. Jeg har lært at det er vanskelig å finne taxi-sjåfører som vet om andre plasser i denne byen enn sitt eget hjem og den lokale butikken. Klokka var halv åtte da jeg startet og klokka halv 11 ga jeg opp. Ambassaden stengte uansett klokka 11, så da var det ikke noe poeng å lete lengre.

Resultatet blir at jeg må være tre dager ekstra her i Kina etter Nord-Korea og får dermed ikke oppleve den transsibirske jernbanen. Nå tar jeg fly istedenfor.

Etter dette skulle jeg til Beijing Internationale Hotel for å være med på et informasjonsmøte om turen min til Nord-Korea. Med mine erfaringer med taxi-sjåfører her i byen, så startet jeg å lete tre timer i forveien. Denne gangen gikk det helt fint og jeg traff blink med en gang. Så da var jeg på Beijing Internationale Hotel over to og en halv time før møtet.

Akkurat det gjorde meg ingenting. Nå fikk jeg se en ny del av byen. I denne delen av byen var det kun enorme bygninger og enorme shoppingsentre (nesten helt uten kunder). Etter å ha travet rundt på måfå i over over halvannen time gikk jeg til hotellet og så meg omkring. Beijing Internationale Hotel er enormt og sikkert svært luksuriøst. Prisene i butikkene vitnet iallefall om at du bør ha litt penger om du skal bo der. Ting som du lett får for 20-30 yuan i vanlige butikker kostet fort 150 yuan der.

Infomøtet gikk etter planen og da jeg var ferdig dro jeg til undergrunnen for å utforske andre deler av Beijing. Jeg tok undergrunnen til en tilfeldig plass og så meg litt omkring der før jeg fortsatt til neste tilfeldige plass. Etter å ha vært innom 4 ulike linjer og 20 stopp unna utgangspunktet bestemte jeg meg for å dra tilbake til hotellet. Problemet nå var bare det at stoppestedene ikke lengre stemte overens med kartet jeg hadde. Noen stasjoner manglet på kartet, for eksempel den jeg sto på. Etter en del om og men, så fant jeg tilbake til undergrunnsstasjonen ved hotellet mitt (ca. 1 km unna).

Men dessverre var ikke anstrengelsene over enda. Jeg var trøtt og etter en lang dag med altfor mye gåing ville jeg bare tilbake til hotellet. Dessverre bommet jeg med over 3 km. Da jeg kom opp fra undergrunnen hadde jeg gått i feil retning. Egentlig burde jeg tatt hintet temmelig kjapt siden jeg bor i en del av byen med stort sett små bygninger og den plassen jeg gikk mot kun hadde enorme bygninger. Å gå tilbake gadd jeg ikke, så da måtte jeg ha en taxi. Som vanlig var det lettere sagt enn gjort.

Det er kanskje ingen bombe, men jeg kom meg tilbake til hotellet til slutt og nå gleder jeg meg kun til jeg drar til Nord-Korea i morgen! Hvor kult er ikke det?!