Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

11. september: Nord-Korea, dag 5

Avreisedagen er kommet. Egentlig er det litt godt. Det har blitt litt for mange monumenter og maten er ikke alltid like god. Ølet derimot smaker veldig godt i Nord-Korea. Etter å ha kjøpt med meg litt nordkoreansk øl, vann og mat var jeg klar for avreise. Vi kjørte fra hotellet til togstasjonen, alt annet kunne vi bare drømme om. Vi var veldig spente på hvordan standarden på toget var og vi ble heldigvis gledelig overrasket. Vi måtte sove fire og fire sammen, og jeg havnet sammen med en svenske, en skotte og en fra Malaysia (har ingen god svenskevits her nei).

Toget var faktisk i rute (nå er det ikke akkurat store problemer med lyssignaler her siden det går svært få tog) og vi var glade og fornøyde. Det tok ikke lang tid før vi fikk oss noe å spise og vi nøt livet. Maten besto i all hovedsak av ris, men ved siden av fikk vi fisk (som ingen turte å smake), noe kjøtt og kylling (eller noe i den dur), samt grønnsaker. Alt i alt smakte det helt greit.

Togturen var på nesten 24 timer. Første stopp var i nærheten av grensen til Kina. Da kom det en kvinnelig soldat inn til oss for å gå gjennom bagasje, kameraer og pass. Passkontrollen var ikke noe problem og det var heller ikke bagasjekontrollen. Kamerakontrollen var det som tok lengst tid, selv om hun ikke så gjennom alle bildene våre. De fleste måtte slette noen av bildene sine, men det slapp heldigvis jeg. Da hun skulle se gjennom mitt kamera var det åpenbart mer interessant å se på bildene fra Kina. Etter å ha bladd gjennom de 150 bildene jeg hadde fra Kina gadd hun ikke mer og jeg fikk det tilbake. Verre gikk det for en av de andre jeg sov med – han fikk formatert sin eksterne harddisk.

Etter et opphold på to timer bar turen videre over grensen til Kina. Endelig! Frihetens land (alt er relativt). Der samlet de inn passene, stemplet dem og leverte dem tilbake til oss. Etter en stund på stasjonen bar det videre inn i Kina mot Beijing.

Vi trodde at vi omsider hadde nådd frihetens land, men vi oppdaget fort at vognen vår nå var låst med noen skikkelig store hengelåser, så nå kunne vi ikke besøke restaurantene på toget lengre. Vi begynte å bli sulte og var snart tom for både mat, vann og øl. Å si at det oppsto panikk er å overdrive litt, men hva skulle vi gjøre? Heldigvis åpnet de snart vognene igjen slik at vi kunne kjøpe litt mat.

Det ble for det meste bare snakking på toget mot Beijing, samt litt soving. Vi mimret over Nord-Korea og diskuterte videre reiserute. De fleste av oss skulle reise videre til andre land før hjemreise og vi utvekslet erfaringer om land det er verdt å besøke og land man egentlig bare burde holde seg langt unna. Etter en natts søvn var vi i Beijing og vi var klare for en ny dag!