Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

17. september: Mongolia, dag 2

Jeg overlevde første natt her på guesthouset i Mongolia. Selv om lakenet er for lite og dynen for kort, så sov jeg godt. Det kan også nevnes at det var ganske kaldt på rommet. Men som sagt; jeg overlevde.

I dag brukte jeg dagen på å utforske Ulaan Baatar (UB). Først gikk jeg til National Museum of Mongolia. Dette skal visstnok være det beste museet som er å oppdrive i denne byen. Jeg brukte kanskje en time der inne og jeg skal innrømme at den mest interessante delen var den etter at Mongolia var blitt kommunistisk og delen etter kommunismen og fram til i dag. Resten var ikke så veldig interessant for min del. Den besto i hovedsak av gamle redskaper som for meg så ut som tilfeldige steiner funnet på stranden.

Neste museum jeg besøkte var Memorial Museum og Victims of Political Persecution. Dette befant seg i et lite rødt og fullstendig nedslitt hus. En gammel mann viste meg veien inn og opp en trapp som knirket utrolig mye. Gulvet i andre etasje var ikke noe bedre og jeg lurte på om når noen ville falle gjennom gulvet og havne i etasjen under. Midt under museumsbesøket kom det en dame og krevde inngangspengene som jeg måtte betale. Museet var ikke noe særlig. Det var for det meste bare gamle avisutklipp og bilder av døde mennesker. Høydepunktene var en liten haug med hodeskaller og kontoret til en statsminister (som jeg ikke husker navnet på lengre).

Like i nærheten fant jeg et museum til jeg besøkte. Det var The Temple Museum of Choijin Lama. Fra utsiden så det skikkelig utslitt og falleferdig ut. Men jeg tok sjansen og gikk inn. Her slapp jeg unna med studentpris, så ble nesten gratis. Inne i de ulike bygningene på området var det store mengder av statuser og andre ting som hører hjemme i et tempel. Det var kanskje ikke like fint som det jeg besøkte i Kina, men det var greit nok.

Etter dette gadd jeg ikke flere museer, så jeg tok meg en heller lang spasertur omkring i UB. Jeg gikk lenge kun på måfå og fikk et inntrykk av byen. Det er ikke så veldig fint her og trafikken er et evig kaos. Å trakke på kumlokk er noe jeg vil fraråde alle, for svært mange er helt løse. Akkurat hva som er grunnen til dette vet jeg ikke, men det skal visstnok bo en del mennesker nede i kloakksystemet her i UB, så kanskje de ikke legger lokkene skikkelig på plass når de går opp eller ned? Jeg vet ikke, men trygt er det iallefall ikke.

Middagen, eller rettere sagt kveldsmaten, ble inntatt på City Cafe. Maten var god, men porsjonen evig for stor. Dette er et gjennomgående problem i de landene jeg har besøkt i denne omgang (Kina, Nord-Korea og Mongolia). Jeg klarer stort sett aldri å spise opp maten...