Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

11nov/1113

Sofahelter og andre helter

Det er ikke tilfeldig at dette innlegget kommer i dag, samme dag som Knut Storberget går av som justisminister. Det er en selvfølge at det blir spekulert om hvorfor han går av, og det som skjedde 22. juli er naturlig å trekke fram - for media, opposisjon og sikkert en del andre. Selv sier Storberget at han går av fordi han ønsker mer tid med familien. Uansett hva som er rett eller ikke, så har Storberget gått gjennom en lang og tung periode. Departementet hans har blitt bombet og flere av hans ansatte omkom. Dessuten er han personlig berørt av massakren på Utøya. Men det er nok ikke Storbergets avgang dette blogginnlegget skal handle om. Det skal handle om sofahelter og andre helter, slik overskriften forteller, også selvsagt litt om politiske kommentatorer, opposisjonen og pressen.

Det er snart fire måneder siden jeg var på Utøya og opplevde det ingen burde oppleve, nemlig en massakre. De første dagene var nasjonen i sjokk. Vi sto sammen. Alle kjente noen som på en eller annen måte var rammet. Men det var den gang. Det tok ikke lange stunden før folk startet å spekulere om hva som egentlig skjedde. Konspirasjonsteorier oppsto. Alt som var uklart ble brukt mot styresmaktene, og oss som var på Utøya. Etterhvert som informasjon har kommer fram, så startet folk å spørre hvorfor vi som var på Utøya ikke gjorde ting annerledes. Folk spammet ned diskusjonsforum, kommentarfelter og alle andre plasser hvor de kunne ytre seg fritt og fortalte hva de hadde gjort dersom det var de som var på Utøya. Etter at informasjon var tilgjengelig.

Det sofaheltene åpenbart ikke forstår er at vi som var på Utøya ikke hadde den informasjonen som vi sitter med nå i ettertid. Jeg gjorde det jeg trodde var best i den situasjonen jeg befant meg i. Eller som sofaheltene gjerne uttrykker det: Feig! Jeg var feig fordi jeg reddet mitt eget liv. Å sitte skjult bak et anonymt brukernavn og skrive slikt koster en person ingenting. Det koster dem ingenting og si at Eskil Pedersen var feig og stakk av i ferjen som frakter folk til og fra Utøya. Selvsagt gjorde han det, hva visste vel han om hva som egentlig skjedde på Utøya? Det vi alle visste var at vi var i fare og vi handlet deretter. Jeg ønsker ikke å bruke mer tid på å forklare hvorfor jeg og andre gjorde som vi gjorde, men vi gjorde det vi gjorde fordi vi trodde det var best, og det må folk akseptere. Jeg forventer ikke at folk skal forstå, dere må bare godta, for dere vil aldri kunne forstå. Men alt har sine grunner og det hjelper ikke å sitte i en sofa med en datamaskin på fanget og skrive hva dere ville gjort, for det er bare løgn. Og det vet dere.

En annen ting som irriterer er fordelingen av skyld som media, opposisjon og politiske kommentatorer ønsker å fordele. Det de åpenbart nekter å innse er at vi har en skyldig. Det var en mann som sprengte Regjeringskvartalet og skjøt uskyldig ungdom på Utøya. Det var en person som drepte 77 mennesker. Det var ikke politiet, regjeringen eller de som ble skutt mot på Utøya. Men av og til kan man nesten tro at det var en kombinasjon av dette som drepte og ikke personen som planla det. Men det er feil, og jo mer skyld vi pålegger andre, jo mindre blir gjerningsmannen skyldig i det han gjorde.

I dag gikk Storberget og ettersom media, opposisjon og politiske kommentatorer har valgt å fokusere en hel del på 22. juli, samt tiden før og etter, så blir det også naturlig for meg å skrive noen ord om nettopp dette også. Opposisjonen har gitt klart inntrykk av at de ikke kommer til å savne Knut Storberget. Knut Storberget tok det symbolske ansvaret og gikk av. Dessverre, for han hadde absolutt ingen skyld i det som skjedde. Trine Skei Grande sa at hun "synes det er en fin gest til de pårørende at han nå trekker seg." Hvorfor spør jeg meg selv? Hvorfor er det en fin gest?

Resten av opposisjonen kritiserer også Knut Storberget. Hvorfor? Jo, de mener at beredskapen ikke har vært god nok. De mener at det ikke har vært bevilget nok penger til sikringstiltak som kunne ha hindret at dette skulle skje. At noen ønsket å ramme Regjeringskvartalet er ikke vanskelig å forestille seg, men at en person dro ut på en øy med ungdom og startet å skyte er, nesten den dag i dag, utenkelig. Det er dette noen velger å ikke forstå. Kan opposisjonspartiene med hånden på hjertet si at dette aldri hadde skjedd dersom de hadde sittet med regjeringsmakten? Regjeringskvartalet var ikke mer stengt under den forrige regjeringen. Utøya var heller ikke bedre beskyttet.

Det er lett å forestille seg at noen kan ønske å ramme en oljeplattform i Nordsjøen under et terrorangrep og derfor settes det inn tiltak som skal hindre dette scenarioet. Men hva med alle de andre utenkelige scenariene? Jeg kan komme med et par slike eksempler: En person parkerer en bil fullastet med sprengstoff midt i en stor studentby og bilen sprenger. En gal mann tenner fyr på en barneskole og skyter fortløpende alle som løper ut av den sterkt brennende skolen. Skal vi sette inn tiltak? Hvilke? Det finnes mange plasser i dagens samfunn hvor man kan drepe ufattelige mengder mennesker med relativt enkle virkemidler.

Politiet og beredskapstroppen har også måttet tåle en god del kritikk. Hvorfor brukte de ikke helikopter? Hvorfor brukte de så lang tid på å komme seg over til Utøya? Hvorfor sviktet båten? Hvorfor sto de så lenge på landsiden før de dro over på øya? Det er tungt for meg i ettertid å vite at politiet sto på landsiden i 42 minutter før de kom seg over til Utøya. Jeg kjenner folk som ble skutt og drept de minuttene. Flere mennesker ble skutt og drept også de helt siste minuttene dramaet pågikk og hvert minutt var viktig. Men likevel så vet jeg at beredskapstroppen var villige til å ofre sine liv for å redde oss, ellers hadde de ikke stilt seg i en åpen båt og kjørt til Utøya. Hadde Breivik sett dette kunne han helt sikkert lett eliminert denne trusselen og fortsatt i enda lengre tid.

Politiske kommentatorer har de siste ukene vært ute gjentatte ganger og nærmest krevd at Knut Storberget går av. Når han nå gikk av så slår de seg ikke til ro med det. Elisabeth Skarsbø Moen skrev i dag en kommentar der hun skriver at hun har "sikre kilder" på at han ikke hadde noen plan om å trekke seg. Jeg er tilhenger av en fri presse og at noen kilder må beskyttes, men når hun skriver en hel kommentar basert på "sikre kilder," så blir det faktisk for dumt. Da kan man bare la være å skrive noe, for "sikre kilder" i en slik sak betyr kun at man ikke har noe sikkert å komme med, bare spekulasjoner fra ende til annen.

De ekte heltene i denne saken er ikke opposisjonen, politiske kommentatorer eller sofaheltene. De skriver bare etter at de har all informasjon tilgjengelig, noe verken vi på Utøya hadde eller politiet. Det kunne vært flere gjerningsmenn på Utøya. Det kunne ha vært en bombe i bilen Breivik hadde plassert på landsiden. Det vet vi nå at det ikke var. Hadde vi 22. juli visst alt vi vet i dag, så er det mange ting vi ville gjort annerledes, men det gjør ikke opposisjonen, politiske kommentatorer eller sofaheltene til helter. Det gjør dem bare, så lenge de skriver, til tullinger.

- Min Utøya-historie kan leses her!

Kommentarer (13) Trackbacks (0)
  1. Du har så utrolig rett i det du skriver!

  2. Jeg liker førstehåndshistorier uredigert. Takk for et interessant innlegg i debatten. Det vil være nær sagt umulig for ettertiden å sette seg inn i hendelsene 22.juli i sanntid. Men det hadde vært interessant om noen andre enn de som uttaler seg relativt sparsomt (22.7-kommisjonen, politievalueringene mm) kunne gjort et forsøk .

    Jeg har ett spørsmål på tampen: hvis politiet ankom landsiden kl 17.50-17.52 og var i båt kl 18.09, da var de vel kun 19 minutter på landsiden og ikke 42 som du og VG skriver?

  3. Takk for et tankevekkende innlegg. Et innlegg som flere i både presse og opposisjon burde lest og tatt innover seg. Mange ganger undrer en seg over hva som skal til for å tilfredstille en jaktende avismann. Selv om Knut Storberget flere ganger den siste tiden la frem tall som viste klar økning i tiltak.

    Det høres også ut som samme Storberget er personlig ansvarlig for de mange voldtekter i Oslo den siste tiden.

  4. Rune: Akkurat hva som stemmer vet jeg ikke, men tror tallet 42 stammer fra Knut Storberget sin redegjørelse i Stortinget. VG Nett sine tall som står i margen i alle sakene om 22. juli blir ikke oppdatert så ofte virker det som, selv om ny informasjon framkommer.

  5. Creds til deg! Jeg er så vanvittig enig i det du skriver! Fokuset på Eksil Pedersen og den påståtte “feigheten” rundt hans handling er forkastelig spør du meg! INGEN, absolutt INGEN kan forestille seg hva han og dere andre gikk igjennom der ute om man ikke var der selv! Alle bør respektere og godta at dere gjorde som dere gjorde.

    Jeg godtar og tro meg, jeg respekterer!

  6. Takk for et glimrende innlegg!

  7. Veldig viktige innspill og kommentarer, fra en som har det rette ståsted for å uttale seg. Jeg er enig i at sofakommentatorene kan være de verste, men i denne sammenhengen må man anta at de også er i sjokk etter det som skjedde, så mange av kommentarene og kritikken bunner kanskje i frustrasjon over at det gikk som det gikk.
    Jeg tror du har rett i at man ikke kunne forberedt seg på at noe slikt kunne skje, men jeg synes allikevel at ting kunne vært gjort annerledes. Ikke av Eskil eller noen av dere som var der. Å komme med noe slikt er å tro at man ville vært heltmodig selv, men dét tror jeg ingen vet om man er før man står midt oppi det. Derimot mener jeg kritikken av politiets håndtering er på sin plass. At det sto politimenn (fra Buskerud) på land, med våpen tilgjengelig, uten å dra over for å prøve, dét syns jeg er skammelig. Manglende bruk av helikopter, samt utplassering (og kvalitet på) båt er heller ikke noe man bør la “de” slippe unna med. Ting kunne vært gjort bedre, uten tvil, og det må noen sørge for at blir forbedret til neste gang. Ofrene derimot, fortjener intet annet enn total støtte, omsorg og respekt.

  8. Amen!!
    I etterpåklokskapens klare lys er det alltid lett å vite hva man hadde (eller burde ha) gjort.
    Det er ikke måte på hvor mange “eksperter” dette landet har for tiden, både når det gjelder interne rutiner hos politiet og hvilke tiltak som burde blitt satt inn fra politisk hold.
    Men, som sagt, nå sitter vi med fasiten. Da er plutselig ikke regnestykket så vanskelig lenger..
    Cred til deg!

  9. Støtter alt innholdet i dette du skriver 100 %. Du klarer å holde fokus der fokus skal holdes. Imponerende. Og dypt skuffende at andre, som ikke var der, ikke har klart det.

  10. Flott skrevet Kjetil. Du setter hendelsene 22. juli i riktig perspektiv.

  11. Ufattelig bra skrevet. Det er så enkelt å dømme og peke på feil i etterkant, når alle (eller i hvert fall flere) opplysninger foreligger. Det er også så enkelt å si si at man “burde gjort ditt eller datt” så lenge man ikke selv nesten sprenges av adrenalin, og må gjøre valg ut i fra intuisjon der og da…

    Jakten på syndebukker er en feilslått politikk, men dessverre noe som er enkelt å ta tak i for menigmann som kanskje ønsker at de enkle løsninger er de beste.. Verden er litt mer komplisert enn det…!

    Keep up the good work!

  12. Fantastisk bra innlegg! Jeg er en sofasynser selv, men provoseres inntil det hinsidige av all den ondsinnede SLARVEN som ufortjent rettes mot personer som faktisk gjorde sitt aller ytterste i en helt ufattelig situasjon. Det er vondt at det skal fordeles skyld der det kun er EN gjerningsmann, jævelen som henrettet alle våre flotte ungdommer, og skadet hundrevis! HUNDREVIS! Jeg fatter ikke behovet for å fordele skyld utover denne ENE gjerningsmannen, direkte respektløst overfor ofrene er det! Argh!!

  13. Kjære Kjetil! En flott blogg med gode innlegg, jeg følger deg!

    Godt nyttår til deg og din familie! Håper vi møtes i 2012!

    Din venn, Knut


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.