Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Praha 2011

Å komme seg fra Budapest og til Praha er ikke noe problem, man trenger bare å ta en åtte-timers tur med tog, og den turen går selvsagt gjennom Slovakia, noe vi ikke tenkte på da vi planla turen, ellers kunne vi stoppet der og et par dager. På denne turen vår var det flere ting vi ikke tenkte på, for eksempel å undersøke kalenderen. Hadde vi gjort det hadde vi sett at dersom vi dro en dag senere fra Budapest, så hadde vi fått med oss frigjøringsdagen til Ungarn. Hadde i vært to dager mer i Budapest, så hadde vi fått med oss Tsjekkia sin nasjonaldag. Men det får jeg kanskje ta igjen en annen gang.

Uansett, det er ikke mye å fortelle om togturen. Mat og drikke var dyrt, landsbyene vi kjørte forbi var slitte og komforten var grei. Vi fikk sitte alene i en firer-gruppe nesten hele veien, og var selvsagt godt fornøyd med det.

Da vi kom til Praha gikk vi til hotellet. Det lå i gåavstand fra togstasjonen, så da gikk vi. Daniel har visst et mål om å ikke ta taxi på denne turen. Vi fant fort fram til hotellet og vi ble svært positivt overrasket over standarden. Daniel sa hele tiden at hotellet i Budapest var best, men det var det nok ikke. Da vi bestilte hotellet ble vi lovet fri minibar. Vi kunne tømme den en gang gratis, men det var ikke mer enn en øl og to flasker vann i den, og vi tømte aldri noe av det innholdet.

Førsteinntrykket av Praha var på alle måter bra. Gatene var rene, husene fine og prisnivået lavt, men dessverre litt dyrere enn Budapest. Da vi kom til Praha var det lyst, men før vi hadde kommet oss ut av hotellet, så hadde mørket falt på. Det ble ikke lange turen i Praha første dagen, men vi fikk ved en tilfeldighet med oss showet rundt den astronomiske klokken. Dessuten fikk vi spist noe mat før vi la oss.

Den første hele dagen i Praha gikk med på å se litt av byen. Først tenkte vi oss på nasjonalmuseet, men det er stengt på mandager, så det fikk vi ikke med oss første dagen. Daniel besøkte det siste dagen, men ettersom han sa det var noe dritt, ikke minst fordi hoveddelen er stengt i fem år framover, så droppet jeg det. Etter denne bomturen dro vi bort på Karlsbroa. Der var det på alle mulig måter nok folk, og jeg tørr ikke tenke på hvordan det er der i høysesongen...

Torturmuseet som ligger ved siden av Karlsbroen hadde vi også en intensjon om å besøke. Der var det utstilt, ved hjelp av kopier av torturintrumenter og bilder av dem, 60 middelalderiske torturinstrumenter. Etter dette gikk vi over Karsbroen, og dermed mistet jeg Daniel. Tilfeldighetene første meg til John Lennom-veggen og til en kjærlighetsbro.

En ting jeg ville se, men som Daniel ikke hadde noen spesiell interesse av å se var den gamle jødiske gravplassen. Den var det verdt å få med seg, slik jeg ser det. Jeg fikk en billett til seks jødiske severdigheter, men rakk bare innom tre av disse før de stengte. Riktignok gjaldt billetten også dagen etter, men det ble ikke flere jødiske severdigheter for min del på denne turen. Eneste jødiske severdigheten jeg tilfeldigvis dumpet innom var n synagoge det kostet en formue å besøke, og det gadd jeg ikke.

Den andre hele dagen i Praha gikk med på å besøke Prahaborgen. Turen opp dit var hard. Altfor mye trapper og brostein. En ulempe med Praha er all brosteinen. Jeg hater brostein. Oppe på Prahaborgen besøkte jeg en kirke, kjøpte en kortstokk og en flaske overpriset vann, men ingen tenker vel på prisen når halsen er drittørr etter alle trappene? Resten av dagen gikk med på å slappe av og bare se byen.

Siste hele dagen i Praha startet med at jeg gikk fra hotellet til det ganske berømte TV-tårnet i Praha. Og det var veldig langt. Jeg startet bare å gå, og hver gang jeg så en høyde gikk jeg opp for å orientere meg. På en høyden var det noen kirker og en borglignende sak. Der brukte jeg en del tid, ikke for å se så altfor grundig på denne severdigheten, men for å finne en vei som førte ned på andre siden. Jeg gikk ned og opp uendelig mange tapper og bakker, gikk i bakhager, på gamle bymuerer, gjennom store parker og på lange blindveier, som jeg selvsagt måtte gå tilbake for å komme videre. Da jeg omsider fant veien ned gikk jeg videre til tårnet. Og jeg gikk og gikk. Til slutt fant jeg en metro-stasjon og tenkte å kaste inn håndkleet, nemlig å ta metroen din. Jeg lette etter stasjonen jeg sto på og tårnet på kartene jeg hadde til rådighet, men fant ingen av delene, så ringte Daniel som var på vei til tårnet med en metro og spurte, og han kunne informere meg om at jeg sto på stasjonen ved siden av tårnet. Jeg gikk opp på andre enden av stasjonen, og riktig, jeg hadde funnet det, bare vært på feil side av stasjonen og noen bygninger som ødela utsikten.

Her ventet eg på Daniel, så tok vi turen ilag til tårnet. Det var høyt og ikke spesielt fint. Vi tok heis opp til utsiktspunktet og tok en del bilder. Dessverre regnet det i Praha denne dagen, så ble veldig grå bilder. Men nå var jeg lei all gåingen, så dermed stakk vi tilbake på hotellet.

Etter noe mat bestemte jeg meg for å dra og ta taubanen opp til toppen av Praha. Det var lettere sagt enn gjort, for den var stengt, men bare en uke, og den skulle visstnok åpne dagen etter, altså den dagen vi skulle dra fra byen. Dermed måtte jeg ta beina fatt. Hva som ventet meg på toppen hadde jeg ingen anelse om. Hvor langt det var til toppen visste jeg heller ikke, men tok likevel turen. Den turen var enda hardere enn den til Prahaborgen, men kom meg til slutt opp. Da jeg kom til toppen viste det seg å vøre litt av hver der oppe, for eksempel noen tårn man kunne ta en heis opp i, så da gjorde jeg det. Da fikk jeg en god oversikt over byen, men dessverre så hadde ikke været lettet. Istedenfir å ta heisen ned bestemte jeg meg for å ta trappene ned for å telle trappetrinn. Jeg kom til 302 trappetrinn. De jeg møtte på veien opp mente, så vidt jeg kunne høre, at det skulle være akkurat 300 trinn opp. Dersom du vil ha fasiten får du dra hit selv og telle.

Kveldens måltid ble inntatt på kinesisk resturant og desserten ble inntatt på vårt stamsted C1, som alltid hadde et velfungerende wifi, god mat og veldig hyggelig betjening. Deretter ble det litt søvn før vi dro på flyplassen dagen etter med forhåndsbestilt taxi, den første taxien vi tok på denne turen...