Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

Mer demokrati og åpenhet

Det siste fengslingsmøtet før rettsaken mot Breivik gikk av stabelen i dag, og ikke uventet må han sitte inne helt fram til rettssaken. Pårørende og presse møtte opp i hopetall for å se massedrapsmannen i øynene. En slags siste mulighet til å forberede seg på rettsaken som starter senere i vår. Dommerne lot han snakke mer enn tidligere, for å forberede ofrene for hva vi har i vente når rettssaken starter. Og Breivik lot ikke muligheten å fra seg. Muligheten til å drite seg ut.

Før fengslingsmøtet startet i dag ble det klart at Breivik ville la seg avbilde. Vi visste alle at han hadde noe på hjertet. Han ble avbildet og han snakket. Han poserte foran kameraet, viste oss en høyre-ekstrem hilsen, som han har beskrevet i manifestet sitt. Ingen overraskelser i løpet av møtet med andre ord.

Før fengslingsmøtet i dag var mange skeptiske til at han lot seg avbilde. Selvsagt ville disse bildene bli slått stort opp i media og selvsagt ville han få den oppmerksomheten han håpte han ville få. Han er sikkert fornøyd med dagens stykke arbeid der han nå sitter i fengselet og følger med på media.

Og det er nettopp dette mange er misfornøyd med, at han fikk seg en liten talerstol. Han fikk bilder av seg selv overalt i media. Men jeg synes ikke dette nødvendigvis er negativt. Etter 22. juli snakket vi varmt om mer åpenhet og demokrati. Og dette må også gjelde Breivik. Nå er det sikkert noen som undrer på om det har klikket for meg også, men det har det ikke – håper jeg.

Den eneste måten vi kan knuse hans ideologi på er å argumentere mot det han står for. Den eneste måten vi kan få vite hva han står for er å la han snakke og skrive. Å la ham snakke og skrive blir dermed den eneste måten vi kan knuse hans ideologi på. For han er ikke alene om de tankene han sitter med. Han har allerede publisert et manifest på 1500 sider. Det må leses og tolkes. Og knuses. Men manifestet er nok ikke alt han står for.

Om han skriver en bok i fengselet, la oss få lese den. La han få snakke i rettssaken, så vi får høre hva han har på hjertet. Jeg ser ikke på rettssaken som en positiv talerstol for hans del. Det verste vi kan gjøre er å gjøre et forsøk på å tie ihjel idéer vi ikke liker selv, for vi vil aldri klare det. Det er bedre at han og de som deler hans tankegods får snakke og skrive i et åpent samfunn hvor vi kan argumentere i mot det de sier, enn at de sitter på lukkede arenaer og hisser hverandre opp uten at offentligheten har innsyn. Slik løser vi absolutt ingen problemer.

Det vil bli mange tunge stunder framover. Hver dag i månedsvis vil media bli en påminner for det som hendte i Oslo og på Utøya. Men det er vi alle nødt til å lære oss å takle. Og det er både viktig og riktig av media å referere det som blir sagt, og vise bilder. Jeg vil se bilder. Men selvsagt må media vurdere i hvilken grad de bruker bildene og hvor synlige de må være. Jeg tror ikke en forside med et bilde av Breivik alltid vil selge mer enn en forside med et bilde av Utøya, Regjeringskvartalet, ofre eller advokater. Folk vet hva saken handler om, og kjøper deretter om de har en interesse av det.

Det er dette som betyr mer åpenhet og demokrati. Men en plass skal grensen gå. Taushetsbelagt informasjon skal ikke flomme ut fra bistandsadvokater. Politihuset i Oslo skal ikke fungere som en vandrende megafon som forteller alt. Det må det bli en slutt på. Mange avhør har kommer på avveie og ting som skjer i fengselet med Breivik blir referert i media, selv om det er informasjon media ikke skal ha tilgang på.

Jeg vil ikke at mine avhør skal komme på avveie. Jeg ga avhørene fordi jeg stolte på at politiet ikke ville lekke det til media. Enn så lenge har ikke det skjedd, men andre har opplevd at deres avhør har blitt førstesideoppslag. Det er forkastelig. Ikke av media, men av politiet. Media gjør bare jobben sin og når de refererer taushetsbelagte avhør sier det mer om politiets håndtering av disse enn om media sine arbeidsmetoder.