Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

26apr/128

En gjeng feige egoister?

22. juli. Over 500 er samlet på Utøya. En bombe går av i Oslo. Etter en stund kommer en mann i politiuniform. Han får komme over til øya. Skyter. En. To. Han går videre. En telefon ringer. Eskil Pedersen får beskjed om å løpe ned til båten som frakter folk. Han løper. Båten reiser. To blir til 69.

Det er denne båtturen denne posten skal handle om. En pansret båt forlater en øy der en mann har gått amok med skytevåpen. Båten kunne rommet mange mennesker, spesielt i en slik situasjon. Det er det ingen tvil om. Men den forlot øya nesten tom. En styrmann, en leder og noen få andre.

Var dette en feig handling?

Nei.

Denne båtturen har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet blant mange på internett. Mange mener at det var feigt av de som dro at de dro. Tenk på alle oss som ble igjen på øya i livsfare. Noen sammenligner denne flukten med en kaptein som forlater et synkende skip.

Kan det sammenlignes?

Nei.

En kaptein blir opplært til hva han skal gjøre dersom skipet går ned. Det er drillet inn. Kapteinen har øvd og øver jevnlig. Selv tilbringer jeg mye av feriene mine ombord på en ferje og selger mat og drikke til folk. Til og med jeg er kurset i tilfelle noe skulle skje. Jeg vet hva jeg skal gjøre om det skulle skje noe med ferjen. Og jeg må jevnlig være med på øvelser.

En ungdomspartileder får ikke opplæring i hva vedkommende skal gjøre dersom organisasjonen blir satt under angrep av en kaldblodig terrorist. En ungdomspartileder har ingen utdannelse i hvordan man håndterer terrorangrep. Det er det svært få i dette landet som har.

Hva med oss andre?

Ja, hva med oss?

Det var over 500 igjen på øya. Det var en person som skøyt. Riktignok hadde vi ikke våpen, men 500 mennesker burde jo kunne sette terroristen ut av spill? Selvsagt kunne vi det. 50 hadde sikkert holdt. Kanskje til og med 5 hadde vært nok om vi gjorde det riktig. Under 1 prosent med andre ord.

Hvorfor gjorde vi ikke noe?

Vi gjemte oss jo bare.

Som en gjeng feige egoister løp vi i alle retninger. Gjemte oss i busker, trær, langs strandkanten, i klipper. Overalt. Imens hørte vi skuddene. Alle skjønte at dette bar galt avsted. At folk ble skutt. Drept.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ville ikke dø. Instinktene styrte meg. Som en mus som løper fra en sulten katt. Musen ønsker ikke å dø. Jeg ønsket ikke å dø. Jeg ville ikke ofre meg, men jeg håpte likevel fullt ut at noen andre gjorde det.

Feigt? Egoistisk?

Kanskje.

Men til alle dere som i dag sitter og kritiserer Eskil Pedersen, og oss andre som var på Utøya, hva ville dere gjort? Tror dere virkelig at dere ville gjort noe annerledes? En styrmann hadde nettopp sett sin kone bli skutt og drept. En annen ble også skutt, rett foran øynene hans. Han ringte til Eskil og sa han måtte løpe ned til båten og han gjorde som han fikk beskjed om. Og båten kjørte.

Ville jeg gjort det samme?

Ja. Uten tvil.

Ville du?

Garantert.

Folk hadde panikk. Skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Heller ikke jeg skjønte omfanget. Men jeg var igjen på øya. Jeg kunne funnet en liten gjeng. Ofret meg for fellesskapet. Men jeg gjorde det ikke.

Er jeg da en feig egoist?

Nei.

Kommentarer (8) Trackbacks (0)
  1. Takk for ditta innlegget, Kjetil! Leser bloggen din ofte i disse dager. Tenker på deg! Klem fra Charlotte.

  2. En leder stikker ikke av med halen mellom beina, uten først og ha prøvd og gjøre noe med situasjonen, men i dag er den godeste Pedersen en helt blant mange. Fy flate for en skam.

    Men det mest patetiske med alt, er jo at det samlet seg visstnok over 40.000 personer og gaulte på en sang og alle var enige om at vi må holde sammen og tenke på hverandre. Det er da man kan spørre seg selv om hvor dette samholdet er henne og den godheten i mennesket er?

    Er det ingen som stopper opp litt og tenker på at Breivik faktisk klarer og få folk til og gjøre som han vil?

    Leste at Lillebjørn Nilsen sa av “Vi har vunnet”. Nei, det er Breivik som har vunnet denne omgangen også. Er redd for at den 22. juli i år også, står de fleste frem nok en gang om sier at vi må tenke på hverandre….

  3. Synes dette innlegget er veldig unyansert. Og ikke minst veldig lite kritisk til en ganske voksen person som har tatt på seg et verv med mye ansvar, Eskil Pedersen kan vel bli landets statsminister en gang, da forlanges det nok noe mer enn av andre. Som leder en en av de viktigste kvalitetene man har evnen til å handle klokt under kriser. Jeg synes ikke det ble handlet noe klokt i dette tilfellet. Man kunne gjort så mye annerledes. Men mest av alt synes jeg ikke at det er særlig beundringsverdig å bare stikke av. Å stikke av fra vennene sine når det virkelig gjelder. Det er i slike kriser som dette vi får se hva folk egentlig er laget av. Det norske folk er kort og godt ikke imponert over Pedersens handlinger, så enkelt og så brutalt. De kunne ha gått ombord i Thorbjørn, lagt seg noen meter fra land, satt seg på huk bak ripen (båten er vel i stål, så der hadde de sittet ganske trygt) Så kunne de bare ventet. Ventet på å se om noen av kameratene deres kunne trenge dem. Eller ventet til de så skytteren, for så å flykte. Ekte venner risikerer i alle fall NOE for sine egne. Pedersen og Co risikerte ingenting. De bare stakk. Det må de leve med. Kanskje vil dette være Pedersens akilleshæl, grunnen til at det aldri blir noe mer av hans politiske karriere. Fordi han viste hva som bodde i han under den krisen….og det nok ikke alle som synes det var bare pene ting.

  4. Og nei…. det er ikke garantert at alle ville gjort det samme.

    Det har historien vist oss. Noen får panikk, andre handler edelt og uselvisk med fare for eget liv for å redde noen de er glad i. Det er slike mennesker vi trenger. Ikke folk som flykter med en gang det blir litt grisete….

  5. Du har så rett i det du skriver. Blir lei meg og irritert over at folk hakker på Pedersen for dette. Alle som var på Utøya var i en nødsituasjon, og ingen andre en de som var der vet hvordan det føltes. Pedersen er leder av AUF og var selvsagt et mål for Breivik. Bare se på hvor mange fylkesledere, og kommende dyktige politikere som er borte. Vi kan i ettertid se tilbake på ting som kunne blitt gjort annerledes, men det gir alikevel ikke rett til å anklage Pedersen for å ha sviktet de andre i AUF. Å sitte bak en PC-skjerm å si hva en ville gjort i en slik situasjon er noe annet en å oppleve det.

  6. Fint skrevet! Syntes noe av det David skrev var slemt. For de ofret jo noe. Kapteinen hadde jo sett sin egen kone bli drept, for så å redde datteren og tinge til Pedersen. Kapteinen gjorde endel gode ting, og han sparte nok de han tok med livet…

  7. Kom tilfeldig over bloggen din, og synes du skrev veldig bra. Den pågående kritikken mot Eskil Pedersen synes jeg begynner å bli litt vel slitsomt. Bra noen blogger om det. Vi bør bli flere som sier ifra. Hilsen en gammel AUF’r

  8. David! Du er unuanceret!


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.