Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

15jul/120

Zagreb 21.-23. juni 2012

Etter en så godt som søvnløs natt på toget fra Sarajevo til Zagreb hadde jeg et stort håp om at hostellet jeg skulle bo på hadde en ledig seng med en gang jeg ankom, men først måtte jeg finne meg en taxi - som vanlig. Jeg hadde helt glemt å undersøke valutakursen - som vanlig, og da taxisjåføren sa at det ville koste 100, så jeg ingen grunn til å prute noe. Det burde jeg gjort, for det skulle egentlig kostet 35-40. Uansett pris, jeg kom fram til hostellet og de hadde en ledig seng og jeg sovnet noen timer.

Da jeg hadde sovet noen timer dro jeg til sentrum. Sentrum lå 15 minutter med trikk unna hostellet, men trikkene gikk stort sett hele tiden og var fine. Jeg fant aldri ut av hvordan jeg validerte billettene jeg kjøpte, men det var ingen kontroller de gangene jeg tok den. Kunne sikkert brukt samme billett hver gang, men ikke vet jeg.

Zagreb er ikke en stor by, og det var lett å komme seg fra plass til plass, ikke minst på grunn av den fantastiske skiltingen som er i byen. Overalt var det brune skilt som viste veien til de ulike turistattraksjonene. Etter noen timer på byen hvor jeg besøkte kirker, museer (et som omhandlet ulike kriger og et for brutte kjærlighetsforhold (jeg trodde det var noe annet på grunn av navnet)), parker og plasser hvor jeg kunne spise dro jeg tilbake til hostellet.

Andre dagen i Zagreb fikk jeg ikke gjort så mye. 22. juni feirer de anti-fascisme-dagen og siden dette er en offentlig helligdag, var de aller fleste tingene stengt. Det var til og med litt vanskelig å oppdrive vann på flaske. Jeg dro uansett til sentrum, men dro relativt fort tilbake for det var temmelig kjedelig når alt var stengt.

På veien tilbake spurte jeg en person på en bar om hun visste hvor det var en åpen butikk i nærheten, men kart var ikke hennes sterkeste side. Derimot kunne noen andre som feiret bursdag kunne hjelpe meg, trodde de. Det tok ganske lang tid og resultatet var at jeg tok del i bursdagsfeiringen en halvtimes tid og fikk dermed smakt på nasjonal-drikken til landet. Det hele endte med en tur tilbake til sentrum for å finne vann og mat før jeg atter en gang dro til hostellet og satt meg ned og slappet av. Det var kanskje like greit, for den høyre foten min begynner å verke på grunn av all gåingen de siste ukene.

Den siste dagen jeg hadde i Zagreb var kort. Toget gikk 12.30 og det eneste jeg rakk var å pakke, drikke noe vann, reise til togstasjonen og ta toget videre. Nå går turen videre til Ljubljana, og denne gangen er heldigvis ikke togturen så veldig lang. Om toget er i rute (som de hittil ikke har vært), vil turen ta ca 2,5 timer.

Kategoriset under: Europa, Reise Legg igjen en kommentar
Kommentarer (0) Trackbacks (0)

Ingen kommentarer ennå.


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.