Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

14aug/123

Bombe oss til regjeringsskifte?

VG mener at Jens Stoltenberg bør gå av som statsminister etter 22. julikommisjonens knusende kritikk av beredskapen i Norge. Med denne kommentaren beviser VG nok en gang at de mangler noen perspektiver på hvordan verden fungerer i dag, og ikke mnst hvordan et demokrati bør fungere.

Grubbegata var ikke stengt av for biltrafikk 22. juli i fjor. Hadde gaten vært stengt for biltrafikk hadde ikke Breivik kunne kjørt bilen med bomben opptil Høyblokka. Regjeringskvartalet ville vært operativt i dag og ingen ville omkommet i Regjeringskvartalet. Det er jo helt åpenbart. Men Breivik ville drepe for å skape oppmerksomhet rundt manifestet han hadde skrevet ved å drepe mennesker, så dette hadde neppe stoppen han.

Han hadde ikke bombet Regjeringskvartalet, men kanskje Stortinget istedenfor. Da ville regjeringen fått samme knusende kritikk ettersom gatene rundt Stortinget ikke hadde vært stengt. Men tenk om begge plasser var stengt. Da ville kanskje Breivik bombet et kjøpesenter istedenfor. Ville regjeringen da fått samme knusende kritikk? Flere mennesker ville kanskje omkommet, oppmerksomheten, om mulig, ville blitt større. Bør man ikke ha lov til å kjøre bil til kjøpesenterene rundt omkring i kongeriket da, siden man potensielt kan ha med seg en bombe? Vel, jeg tror ikke Breivik ville latt seg stoppe. Kanskje han ville tatt en barneskole istedenfor. Stilt bilen utenfor, dratt sin vei og deretter latt bomben drepe barna på skolen der. Bør foreldrene hindres i å kjøre til skolen fordi noen kan ha en bombe i bilen sin?

Bør man forby bruk av biler i dette landet? Alle biler kan potensielt sett ha en bombe!

Og er det slik et demokrati bør fungere? At dersom noen fyrer av en bombe, så må regjeringen gå av? Jeg kan ikke si at jeg ser fram til en slik utvikling der en persons misnøye med sittende regjering fører til at sittende regjering går av dersom vedkommende dreper noen mennesker.

Politiet får mye kritikk for sin beredskap. De brukte for lang tid på å komme seg til Utøya. Heldigvis ligger ikke Utøya i Finnmark. Da ville beredskapstroppen brukt enda lengre tid. Beredskapstroppen ville ha måttet fly opp dit. Det er ikke gjort på en time. Skal man etter denne terroraksjonen opprette flere beredskapstropper av samme type overalt i dette landet? Skal samtlige små vann bli utstyrt med hver sin politibåt? Skal hver lille bygd få sin egen lille politistasjon? Landet er stort, mulighetene for å skade uendelig. Skal man undersøke alle bilene som kjører ombord på ferjer? Alle disse bilene kan jo ha en bombe ombord som kan sprenges på overfarten.

Jeg ønsker ikke et slikt Norge, og jeg tror ikke et slikt Norge vil kunne forhindre noe som helst. I USA er det jaenlige skyteepisoder på universitetene. De lærer åpenbart aldri. Men de bruker millioner, om ikke milliarder, av dollar på sikkerhet på universitetene. Likevel klarer man å skyte. På JFK-flyplassen klarte en mann å komme seg gjennom all sikkerheten i går. Han gikk over rullebanene og inn i terminalen. De klarte ikke stoppe han. Han var ikke farlig, men han kunne vært det.

Bør vi mennesker bare holde oss hjemme? Aldri gå ut? Helst bo så langt fra hverandre at dersom en bombe som går av i et hus ikke rammer naboen? Man kan alltids sikre seg bedre. Det er mulig. Man kan stenge grensene, forby folk å handle over internett, forhindre kommunikasjon mellom mennesker, forby internett og telefoner. Plassere en vakt på hvert menneske. Eller to, slik at sannsynligheten for at noen svikter reduseres. Man kan lage et overvåkningssamfunn uten sidestykke i historien. Alt er mulig, men vil dette forhindre alle som ønsker å bombe noen?

Er det ønskelig med et slikt samfunn dersom man garanterer at det blir umulig å drepe noen? Er det et slikt samfunn VG vil ha ettersom de mener Jens Stoltenberg bør trekke seg som statsminister? Så lenge man ikke har et slikt samfunn vil det være mulig å bombe, skyte og drepe andre mennesker. Regjeringer kan ikke gå av hver gang noen blir drept. Og hvem vinner? Ikke du. Ikke jeg. Ikke vi. Men Beivik.

Kategoriset under: 22. juli 2011 3 Kommentarer
13aug/120

Ut med argurkene, inn med idiotene

I dag kom rapporten til 22. julikommisjonen. Hva gikk galt 22. juli i fjor da 77 mennesker mistet livet? Hvem og hvor sviktet det? Hvem pokker kan vi kaste ut av kontorene sine? For noen må jo forlate sin stilling, det er jo en naturlov? Skal man tro mediene og opposisjonen er det åpenbart at noen må forlate sine stillinger. Det er jo deres skyld at 77 mennesker døde på brutalt vis. De stoppet jo ikke Breivik før han bombet Regjeringskvartalet og gikk løs med våpen på Utøya. PST skulle stoppe han, politikerene skulle gi penger til utstyr som skulle stoppet han. Alt dette feilet. Breivik klarte å gjennomføre aksjonene sine. 77 mennesker døde. På tide for noen å ta hatten sin og gå?

Inntil i fjor hatet jeg agurknyheter. Nå elsker jeg dem. Det er bedre å lese gladsaker enn medienes og opposisjonens jakt på syndebukker blant enkeltmennesker som gjorde så godt de kunne. Ingen, absolutt ingen, vil noen gang få meg til å tro at politiet, forsvaret og helsepersonellet ikke gjorde så godt de kunne. De ble bare overrasket. De ble overrasket over en aksjon som ingen hadde forestilt seg at kunne skje. Men media fortsetter med sin kritikk. Opposisjonen fortsetter med sin kritikk. Kritikk mot systemet. Kritikk mot enkeltpersoner. Kritikk mot beslutninger. Alt kommenteres selvsagt i etterpåklokskapens ånd.

Nå uttaler alle mulige "eksperter" seg på noe de ikke har greie på nok en gang. Uansett hvor mange spaltemetre som skrives i avisene og i kommentarfelt eller ord som blir ytret på Stortinget, debattprogrammer, partikontorer og over lunsjbord, så vil ingen som ikke var på Utøya fatte hvordan situasjonen var. Det var en ubeskrivelig situasjon. I en slik situasjon skjer det feil. Det er menneskelig å feile. Det er vel nettopp det som gjør oss til mennesker?

Knut Arild Hareide var i dag ute før kommisjonen la fram sin rapport og sa at han mente at noen burde vurdere å gå. At han kanskje mente at mistillit var tingen. Per Sandberg har også vært ute og sagt at regjeringen burde vurdere å trekke seg. Konstitusjonelt ansvar må taes av noen mener disse to. Valgkampen er med andre ord i gang. KrF beveger seg rundt sperregrensen, FrP er bare halvparten så store som Høyre. To partier i krise. Selvsagt bruker de anledningen til få litt ekstra oppslutning. Men er dette riktig måte å gjøe det på?

Enkeltmennesker sine handlinger 22. juli må få konsekvenser. Hoder må rulle, som det så fint heter. Alle problemer løser seg med en gang en person må forlate sin stilling. Mediene kan juble, for da har de fått avsatt enda en person. Kryss i taket. Opposisjonen kan juble, for da har man bevist udugeligheten til dagens regjering.

Men ingen av de døde kommer tilbake. Ingen traumer forsvinner. Regjeringskvartalet står ikke innflytningsklart i morgen. Utøya vil ikke bare forbindes med glede. Breivik blir ikke en ukjent person. Manifestet forsvinner ikke. Ingenting vil forandre seg, bortsett fra at personene som forsvinner ut av sine stillinger må finne seg en ny jobb, mens noen andre overtar de gamle.

Etterpåklokskapen er en veldig nøyaktig vitenskap. Man vet hva som har skjedd. Man har hatt tid til å analysere. Dette var noe man ikke hadde timene 22. juli i fjor. Det er bra rapporten kommer, men la oss lære av den, ikke la oss finne nye syndebukker. Det er ikke regjeringen, politiet, PST eller forsvaret sin skyld at det finnes galne mennesker i dette landet. Slik situasjonen er, og alltid vil være, så finnes det bare en syndebukk og han sitter i fengsel.

Kategoriset under: 22. juli 2011 0 kommentarer
21jun/121

Veien videre etter rettssaken

Rettssaken etter terrorangrepene i fjor nærmer seg slutten og aktoratets endelige påstand er at Breivik var utilregnelig. Vi vet alle at det var Breivik som bombet Regjeringskvartalet og skøyt ungdommer på Utøya. Det rettssaken har handlet om, og selvsagt burde handle om, er hvorvidt han var tilregnelig da han utførte angrepene. Skal han dømmes til fengsel eller skal han dømmes til behandling? Jeg personlig håper han var utilregnelig. At andre håper noe annet har jeg full forståelse for. Hva han faktisk var er det ingen som vet.

Det er nettopp dette som har skapt mye debatt under rettssaken. Vi har fått to erklæringer med to ulike konklusjoner. En konkluderer med at han var utilregnelig og en konkluderer med det motsatte. Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til dette? Hva skal vi gjøre for å forhindre at dette skjer igjen? Og er det ønskelig at det aldri skjer igjen?

Advokat Frode Sulland mener at retten bør ta hensyn til folks rettsoppfatning når Breivik skal dømmes. Jeg mener dette blir helt feil. Når Breivik skal dømmes skal gjeldende jus for da handlingen fant sted gjelde. Dette er et svært viktig rettsprinsipp vi har i Norge og et prinsipp vi bør verne om. Vi skal ikke ha folkeavstemninger når folk skal dømmes, uansett hvor stor saken er. For det er jo nettopp det som må til dersom man skal ta hensyn til folks rettsoppfatning. Man må jo spørre folket dersom man til enhver tid skal vite hva som er gjeldende rettsoppfatning. At en advokat kan si noe så dumt sjokkerer meg egentlig litt.

De innvolverte departementene utarbeider nå nye lovforslag om hvordan rettsvesenet skal se ut etter at rettssaken er over. Et mye omtalt forslag er Lex Breivik. Grunnen til at dette forslaget er kommet opp er det faktum at Breivik kan bli dømt utilregnelig og dermed behandling. Hvordan samfunnet behandler sine syke sier mye om hvordan vi er som samfunn. Det blir derfor helt å endre loven etter en slik handling dersom Breivik er utilregnelig. Ønsker vi at syke mennesker skal sitte i fengsel eller ønsker vi å behandle dem? Jeg ønsker å behandle dem. Og ønsker vi at syke personer som ikke har gjort noe kriminelt skal behandles som kriminelle?

God justispolitikk meisles ikke ut i krisetider. Dette har vi sett mange eksempler på. Det er en grunn til at vi ikke får lov til å ha med oss en flaske vann inn på flyet dersom den er kjøpt utenfor sikkerhetssonen. Skal vi nå slutte å behandle syke mennesker på en verdig måte fordi en syk mann utførte en grusom handling? Jeg mener dersom en syk person gjør en grusom handling, så skal vi som samfunn gi personen en verdig behandling. Ellers går vi baklengs inn i framtiden. Vi skal ikke gjøre det verre for den syke, men se hvordan man kan gjøre det bedre. Er Breivik syk, så må dette gjelde også for ham.

Men bare slik at det er helt klart: Breivik må aldri slippes ut i samfunnet igjen. Gjentakelsesfaren er for stor. Han må belage seg, slik han har gjort, å sitte inne resten av livet sitt. Enten i fengsel eller i en eller annen form for behandling. Det viktigste for meg er at han blir plassert der han hører hjemme. Jeg ønsker ikke at en syk mann skal sitte i fengsel, eller at en frisk mann skal få behandling som om han skulle vært syk. Men dette er ikke opp til meg å bestemme og jeg stoler på at rettsvesenet gjør sitt beste. En garanti for at vi i denne saken, eller andre, gjør det riktige får vi aldri, men la oss i det minste håpe at han får den straffen han skal ha og ikke blir plassert feil.

- Del innlegget på Facebook!

Kategoriset under: 22. juli 2011 1 kommentar
26apr/128

En gjeng feige egoister?

22. juli. Over 500 er samlet på Utøya. En bombe går av i Oslo. Etter en stund kommer en mann i politiuniform. Han får komme over til øya. Skyter. En. To. Han går videre. En telefon ringer. Eskil Pedersen får beskjed om å løpe ned til båten som frakter folk. Han løper. Båten reiser. To blir til 69.

Det er denne båtturen denne posten skal handle om. En pansret båt forlater en øy der en mann har gått amok med skytevåpen. Båten kunne rommet mange mennesker, spesielt i en slik situasjon. Det er det ingen tvil om. Men den forlot øya nesten tom. En styrmann, en leder og noen få andre.

Var dette en feig handling?

Nei.

Denne båtturen har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet blant mange på internett. Mange mener at det var feigt av de som dro at de dro. Tenk på alle oss som ble igjen på øya i livsfare. Noen sammenligner denne flukten med en kaptein som forlater et synkende skip.

Kan det sammenlignes?

Nei.

En kaptein blir opplært til hva han skal gjøre dersom skipet går ned. Det er drillet inn. Kapteinen har øvd og øver jevnlig. Selv tilbringer jeg mye av feriene mine ombord på en ferje og selger mat og drikke til folk. Til og med jeg er kurset i tilfelle noe skulle skje. Jeg vet hva jeg skal gjøre om det skulle skje noe med ferjen. Og jeg må jevnlig være med på øvelser.

En ungdomspartileder får ikke opplæring i hva vedkommende skal gjøre dersom organisasjonen blir satt under angrep av en kaldblodig terrorist. En ungdomspartileder har ingen utdannelse i hvordan man håndterer terrorangrep. Det er det svært få i dette landet som har.

Hva med oss andre?

Ja, hva med oss?

Det var over 500 igjen på øya. Det var en person som skøyt. Riktignok hadde vi ikke våpen, men 500 mennesker burde jo kunne sette terroristen ut av spill? Selvsagt kunne vi det. 50 hadde sikkert holdt. Kanskje til og med 5 hadde vært nok om vi gjorde det riktig. Under 1 prosent med andre ord.

Hvorfor gjorde vi ikke noe?

Vi gjemte oss jo bare.

Som en gjeng feige egoister løp vi i alle retninger. Gjemte oss i busker, trær, langs strandkanten, i klipper. Overalt. Imens hørte vi skuddene. Alle skjønte at dette bar galt avsted. At folk ble skutt. Drept.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ville ikke dø. Instinktene styrte meg. Som en mus som løper fra en sulten katt. Musen ønsker ikke å dø. Jeg ønsket ikke å dø. Jeg ville ikke ofre meg, men jeg håpte likevel fullt ut at noen andre gjorde det.

Feigt? Egoistisk?

Kanskje.

Men til alle dere som i dag sitter og kritiserer Eskil Pedersen, og oss andre som var på Utøya, hva ville dere gjort? Tror dere virkelig at dere ville gjort noe annerledes? En styrmann hadde nettopp sett sin kone bli skutt og drept. En annen ble også skutt, rett foran øynene hans. Han ringte til Eskil og sa han måtte løpe ned til båten og han gjorde som han fikk beskjed om. Og båten kjørte.

Ville jeg gjort det samme?

Ja. Uten tvil.

Ville du?

Garantert.

Folk hadde panikk. Skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Heller ikke jeg skjønte omfanget. Men jeg var igjen på øya. Jeg kunne funnet en liten gjeng. Ofret meg for fellesskapet. Men jeg gjorde det ikke.

Er jeg da en feig egoist?

Nei.

Kategoriset under: 22. juli 2011 8 Kommentarer
20apr/120

Vil jeg egentlig vite alt dette?

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Femte dag i rettssalen var ufattelig tung. Helt jævlig for å være helt ærlig. I går skrev jeg at monsteret hadde kommet ut av skapet, men det stemmer ikke. Så skumle monstre finnes det ikke i noen skap i vårt langstrakte land.

Dagen for Utøya-forklaringen var i dag. I går skrev jeg at gårsdagen var jævlig, men i forhold til dagen i dag var dagen i går en tur i parken.

Så hvor starter man? De første skuddene? Hjernemassen som kom ut av hodet på ene offeret? Dag fem i retten hadde alt i seg. Grusomhetene. Panikken. Sorgen.

Breivik forklarte seg veldig detaljert om hva som hendte på Utøya 22. juli i fjor. Han advarte på forhånd at dette ville bli sterkt. At kanskje ikke alle ville takle det. At vi burde vurdere om vi ville bli i retten å høre på.

Mannen som forårsaket 69 dødsfall på Utøya angrer ikke på det han gjorde. Men han er misfornøyd, misfornøyd med at han kun klarte å drepe 69 mennesker denne dystre dagen. Egentlig ville han drepe alle på øya. Han ville at alle skulle drukne. Men en barnemorder nekter han for å være, for han drepte ingen under 14. Dessuten var under halvparten av de drepte under 18. I hans øyne er ikke en sånn person en barnemorder. Hva skal man da kalle Breivik?

Han startet med å fortelle om hvordan han ankom Utøya og hvordan han drepte de to første personene. Hvor ufattelig lite lyst han egentlig hadde til å gjøre det. Deretter fortalte han alt han husket. Om hvordan han gikk opp til kafèbygget og drepte folk der. Hvordan han gikk rundt på øya og skøyt alle han så. Nesten alle. Han sparte noen. Noen var for unge. Derfor er han, ifølge seg selv, ikke en barnemorder.

Han fortalte hva han tenkte og følte underveis. På et tidspunkt mente han at operasjonen var fullført; tilstrekkelig mange mennesker hadde lagt på svøm. Han anså disse menneskene som døde, for alle ville jo drukne til slutt. Han ringte politiet for å overgi seg, men bestemte seg like etterpå at han bare skulle fortsette. På et annet tidspunkt vurderte han å skyte seg selv. Ønsket han å leve etter å ha fullført disse handlingene? Han var ikke redd for å dø, men han valgte å fortsette massakren, inntil han ble skutt, eller arrestert. Nå var det ingen vei tilbake.

Hvorfor gjorde han dette? Hvorfor bombet han Regjeringskvartalet og drepte ungdom på Utøya? Jo, dette skulle promotere manifestet han hadde skrevet. Han ser på seg selv som en selger av et produkt, og skal man selge noe, må man bli lagt merke til. Ellers var det bortkastet tid å skrive manifestet. Et manifest han i går innrømte å ikke være helt enig i. 77 mennesker ble drept for at han skulle promotere noe han ikke kunne stå 100 prosent inne for.

Stemningen i retten i dag var jævlig. Folk gråt. Noen klarte ikke mer og gikk sin vei. Ansatte gikk. Bistandsadvokater hadde ikke noe å si i pausen. Helsepersonell gråt. Vi overlevende fikk oppleve Utøya en gang til. De som mistet noen...jeg vet ikke. Det må ha vært ufattelig jævlig. Ufattelig jævlig å se en mann som legger mindre følelser i det han har gjort enn det jeg legger i følelser når jeg forteller om en vanlig tur på butikken.

I dagene etter 22. juli hadde jeg mine egne inntrykk. Etterhvert fikk jeg andres inntrykk. I dag åpnet en ny dimensjon seg da jeg fikk gjerningsmannens inntrykk. I kveld spør jeg meg selv, er dette noe jeg egentlig ønsket? Er alt dette noe jeg egentlig ønsket å vite? Jeg vet ikke, men jeg angrer likevel ikke på at jeg hørte hele forklaringen hans. Jeg får bare håpe at jeg gjorde det riktige og at jeg en dag vil forstå hvilket utbyttet jeg får av dette. I kveld vet jeg ikke. I kveld er jeg egentlig helt tom. Tom for tanker, tom for følelser. Helt tom.

Kategoriset under: 22. juli 2011 0 kommentarer
19apr/121

Monsteret kommer ut av skapet

Dag fire i rettssaken etter 22. juli ble uten tvil den hittil jævligste dagen i retten. Nå er det ingen grenser og intet er hellig. Breivik forklarer seg svært detaljert om hvordan han planla å drepe flest mulig mennesker og hvordan han utførte drapene, uten å vise noe tegn til anger. Det eneste han ikke er fornøyd med er resultatet, for han drepte, i følge seg selv, altfor få mennesker.

Målet med bombingen av Regjeringskvartalet var at Høyblokken skulle rase sammen og at Regjeringen skulle utslettes. Da han forlot Regjeringskvartalet for å fortsette sin aksjon på Utøya gikk det opp for han at aksjonen i Regjeringskvartalet hadde mislyktes. Under 12 mennesker, som var hans krav for en vellykket aksjon, var drept. Minst 12 mennesker mente han at måtte dø for at manifestet hans skulle få den oppmerksomheten det fortjente.

I sitt innledningsforedrag fortalte han hvorfor han ikke så på seg selv som en barnemorder og grunnen til dette var at ingen barn under 14 var blitt drept. I dag var han mer utfyllende og kunne både fortelle at han ikke ønsket å drepe noen under 18 år, samtidig som han kunne fortelle at han ikke ønsket å drepe 69 mennesker på Utøya, men alle. Både de under, og de over 18 år.

Han håpte at da han startet å avfyre skudd skulle folk løpe til vannet å legge på svøm for deretter å drukne. Han omtalte vannet som et masseødeleggelsesvåpen. Men da han innså at dette ikke ville skje måtte han skyte selv. En etter en. Barn etter barn. Voksen etter voksen.

Det var rart å sitte å se på en person som helt rolig forteller hvorfor det var helt legitimt å drepe så mange mennesker. Og det var vanskelig å ta det innover seg. Jeg tror egentlig ikke at det har sunket helt inn hos meg enda.

Han sa også at siden han ikke ønsket å drepe folk under 18 år, så var planen hans å se an personer, men ettersom han ikke så ansiktet til folk, så måtte han bare skyte alle. Hans plan var å anslå alder da han så på ansiktet, for deretter å skyte de over 18. Dette ble selvsagt vanskelig da folk snudde ryggen til han og løp bort.

Han siktet på hodet til folk, for det var den mest effektive måten å drepe på. Aktor spurte da om hvorfor det var minst 189 skudd i de 67 menneskene han skøyt og drepte på Utøya. Da svarer Breivik at målet var å drepe og da skyter man til målet er oppnådd. Fremdeles uten følelser og uten en tanke på ofrene i denne saken.

Siden han gikk litt fram og tilbake på dette med hvem som er legitime mål, så innrømte han til slutt at også personer under 18 år kunne være legitime mål, for også de kunne jobbe for multikulturalisme og svært mange av ofrene kunne han fortelle, svært fornøyd, hadde posisjoner i AUF og derfor ble de legitime mål, uansett alder.

Han hadde mange planer som han ikke fikk fullført på Utøya denne dystre dagen i juli. Han fikk ikke halshugget Gro Harlem Brundtland og Eskil Pedersen. Han ønsker å filme dette for deretter å laste det opp på internett. Han mente at dette var en svært effektiv metode å få oppmerksomhet på og ønsket å innføre dette som en ny tradisjon blant militante nasjonalister i Europa.

Det er rart å høre en person som har drept 77 mennesker å fortelle at han forsøkte å spare sivile liv, men ikke har noe imot å drepe barn. I dag fikk vi en liten forsmak på hva morgendagen vil bringe og jeg ser ikke akkurat fram til det. Om dagen i dag var jævlig, så regner jeg med at dagen i morgen vil bli dagen som blir husket best i ettertid. Nå er det ingen grenser og intet er hellig. Det er bare å forberede seg så godt det lar seg gjøre. I morgen skal han fortelle hvordan han drepte 4 av mine venner og forårsaket døden til 65 andre.

Kategoriset under: 22. juli 2011 1 kommentar
17apr/121

Hyller Japan, men sushi er tegn på forfall

Dag to i retten startet med at en dommer ble erklært inhabil, men ettersom jeg glemte akkrediteringskortet mitt hjemme på hybelen fikk jeg meg noen ekstra bussturer, men jeg rakk forsvarstalen Breivik holdt. I den grad man kan snakke om høydepunkt i denne saken, så var dette definitivt høydepunktet i dag. I denne forsvarstalen skulle Breivik legge rammeverket for forklaringen sin.

I går ble det varslet at innlegget ville ta 30 minutter, men det passerte en god time før han var ferdig, etter en rekke avbrytelser fra dommeren, samt en fra Mette Yvonne Larsen. Jeg er, som jeg uttrykte i går, glad for at Breivik fikk holde denne forsvarstalen. Her fortalte han om sitt verdenssyn og jeg mener at det er lettere å forstå hva som førte til disse handlingene nå enn det var før innlegget. Det er viktig å forstå hans verden om man skal forstå handlingene. Det gjør ikke handlingene bedre, men det gjør dem kanskje mer forklarbare.

Det skjedde mye i retten i dag og jeg kan ikke ta med alt. Da han var ferdig med forsvarstalen sin startet aktoratet å eksaminere Breivik og han ble gitt mulighet til å forklare hvorfor han gjorde det han gjorde helt i starten, men dette er noe retten kommer tilbake til senere, men kanskje det viktigste i starten av utspørringen var hvem som hadde gitt han mandatet til å drepe? Og dette ble en mer eller mindre komisk forestilling.

I sin forsvarstale sa han mye om hvorfor Europa i etterkrigstiden ikke hadde skikkelige demokratier og hvordan samfunnet undertrykker meningene han, og mange andre, står for. Paradoksalt nok refererte han til menneskerettighetene, som er skapt disse udemokratiske samfunnene, da han skulle forklare hvordan han hadde fått sitt mandat. Han mente at menneskerettighetene gir han rett til preventive angrep. Han sammenlignet sine handlinger med USA sin atombombing av Japan under andre verdenskrig. USA mente da at det var bedre å drepe noen hundre tusen mennesker for å få en tidligere slutt på krigen og dermed kanskje spare millioner av menneskelig. Fører vi det over til det han gjorde, så er det bedre å drepe 77 mennesker og dermed redde sitt folk. Til slutt konkluderte uansett han med at han selv hadde gitt han mandatet til å gjøre det han gjorde, fordi hans folk ble dekonstruert.

Et ord som ble brukt svært mye av Breivik var ordet pompøst. Da aktoratet gjentatte ganger spurte hva han la i ordet kom han aldri med noe godt svar. Det kunne virke som at han ikke helt selv visste hva han selv la i ordet, eller hva det i det hele tatt betydde. Men det betyr ikke at han ikke brukte ordet videre i forklaringen sin.

Han hyllet også Japan, Sør-Korea og Kina for at de har et homogent samfunn. Merkelig når han er anti-kommunist og mener at sushi i Norge er et tegn på forfall.

Men vil noen noen gang støtte det han gjorde? Dette er et spørsmål som fikk en del tid. Breivik selv sier at han ikke regner med at handlingene hans kommer til å føre til en boost for hans meninger, men i det lange løp var dette viktige handlinger. Han sa også at han innser at det han gjorde på Utøya kanskje var for radikale for mange militante nasjonalister, men han anslo at omtrent 50 prosent støttet Utøya-aksjonen, mens alle militære nasjonalister støttet bombingen av Regjeringskvartalet. Det som er vesentlig med Utøya var at det senket terskelen for voldelige aksjoner for andre militante nasjonalister.

Et spørsmål som selvsagt kom opp var hvorfor han gråt da han så filmen sin i går. Dette gjorde han fordi han mener det var en rørende film, spesielt med tanke på at landet hans er i ferd med å forfalle. Dessuten kunne han røpe at han bruker musikken i filmen i den daglige meditasjonen.

Noe av det mer overraskende i dag var at han ikke ønsket å legge mer last på de pårørende enn nødvendig og derfor kom til å referere til AP og AUF når han snakker om ofrene. Han sa videre at han ikke kunne forestille seg den smerten han hadde påført tusenvis av mennesker i løpet av 22. juli, men han insisterte på at det var helt nødvendige handlinger, samt at han ville gjort det igjen om han fikk muligheten.

Som kjent droppet Breivik ut av den videregående skole, men det betyr ikke, i følge han selv, at han ikke har kunnskaper. Snarere tvert imot; han leste ferdig hele pensumet. Dessuten har han regnet ut at han har brukt om lag 15.000 timer på selvstudier etter videregående. Når han ble spurt om hvilke bøker han hadde lest kunne han derimot ikke komme opp med en eneste tittel.

Det ble også snakket om hva han hadde syslet med i arbeidslivet etter videregående. Han har hatt en rekke firmaer og det han selv mener å ha tjent mest penger på er å selge falske diplomer. Dette mente han at var moralsk forkastelig, men ikke ulovlig. Hvordan han da kan mene at det å drepe 77 mennesker ikke er moralsk forkastelig er for meg veldig merkelig. Han kom senere med en vits om dette, og mente at han kanskje kunne lagd noen diplomer til seg selv for all selvstudien han hadde gått gjennom. Noe annet salen også lo av var da han sa han måtte tone seg ned ved møtet med de nye sakskyndige, fordi han holdt på havne på galehus.

Så kom spørsmålene om hvorfor han ble militant nasjonalist. Han kunne da røpe at dråpen som fikk begeret til å renne over var da serberne (etniske europeere) ikke fikk deponere muslimer (som var noe som kom med det osmanske riket) ut av landet sitt og NATO grep inn og bombet landet. Men det var 9/11 som virkelig hadde hatt betydning. Ellers hater han Palestina.

Mot slutten fikk vi høre om hans negative erfaringer med muslimer. Han hadde hatt 20 konfrontasjoner med muslimer og dette hadde vært med på å danne den militante nasjonalisten han nå er. Han har derimot få/ingen vitner på disse hendelsene. Men han kunne bevise det med at han hadde fått brukket nesen sin, men dette avviste aktoratet som kanskje kommer med noe mer utfyllende angående dette i løpet av morgendagen.

Dette er noe av det som hendte i rettens andre dag og mine tanker. Til slutt vil jeg nevne at jeg reagerte litt på at aktor snakket til Breivik som om han var et lite barn. I ettertid har det imidlertid kommet fram at dette ikke var intensjonen, men at dette er en måte å snakke på for å få mer ut av tiltalte.

Om noen lurer på hvordan samarbeidsviljen er, så er den ganske god, til tross for at han ikke anerkjenner retten. Han er svært bevisst på at han er i en rettssal og oppfører seg deretter.

Kategoriset under: 22. juli 2011 1 kommentar
16apr/120

Rettssaken har startet

I dag ble retten satt og rettssaken mot Berivik har startet. På mange måter er dette godt, for da nærmer vi oss slutten i denne prosessen. Jeg fulgte rettssaken fra hybelen min i dag på grunn av sjukdom, men satser på å dra til tinghuset i Trondheim i morgen for å følge rettssaken videre derfra. Det betyr ikke at jeg kommer til å blogge hver dag i 10 uker, spesielt ettersom jeg ikke kommer til å være der hver dag i 10 uker.

Ikke overraskende erkjenner ikke Breivik straffeskyld og påberoper seg nødrett. Han sa videre at han "[ikke anerkjenner] den norske rett fordi [de] har fått mandatet [sitt] fra politiske partier, som støtter multikulturalisme." Videre hadde han innvendinger mot en av dommerne siden hun er "venninne med Hanne Harlem, søsteren til Gro Harlem Brundtland." Han valgte også å irettesette dommeren da hun spurte om han var arbeidsledig og svarte at "[j]eg er skribent og jeg jobber fra fengselet."

Det skal mye til før jeg blir overrasket over noe i denne saken. Vi har med en fyr å gjøre som ikke deler samme virkelighetsoppfatning som den normale mann i gata. Han ga i dag uttrykk for, ved å påberope seg nødrett, at han måtte gjøre det han gjorde for å redde Norge fra islamisering og multikulturalisme, som han mener er verre enn drap på 77 mennesker (eller flere som han har gitt uttrykk for at han ønsket å drepe).

Etter at påtalemyndigheten hadde hatt sin innledning, som selvsagt var veldig sterkt å høre på, hadde Lippestad et innlegg hvor han blant annet informerte om at Breivik ønsket å lese opp et dokument han har skrevet i morgen før han starter på sin forklaring. Retten tok ikke stilling til om de ville tillate dette, men avventer til i morgen før de gir et svar. Så er spørsmålet, bør han få lese sitt dokument og hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg mener at han bør få lov til å lese dette dokumentet, så lenge det som står i dokumentet ikke er en sikkerhetsrisiko. Dette er en uvanlig prosedyre, men dette er også en uvanlig sak. Jo mer vi får vite om Breivik og hans virkelighetsoppfatning og meninger, jo bedre er det. Det er kun slik vi kan knuse hans argumenter.

Underveis i rettssaken ble det spilt av en propagandavideo han selv hadde laget. Da viste han for første gang følelser i offentligheten; han gråt. Hvorfor vites selvsagt ikke, men han er nok fremdeles veldig fornøyd med det han har gjort, og svært fornøyd med det han har klart å lage. Det kan selvsagt også tenkes at han startet å grine av den enkle grunn at han ser på forferdelse at Europa blir ødelagt, slik han oppfatter verden.

Det som slo meg er disse "ansvarlige" mediene som valgte å ikke vise denne videoen. Begrunnelsen var i stor grad at han ikke skulle få seg talerstolen han ønsket seg. Debatten om medias opptreden i denne saken har vært svært omfattende, også i dag. Dagbladet hadde tidvis om lag 20 saker øverst på forsiden før man fikk se andre saker. Dette skapte mye debatt på Twitter i løpet av dagen. Alle medier hadde selvsagt denne saken øverst, men de fleste begrenset seg litt mer enn Dagbladet. Til en viss grad kan dette forsvares ved at Dagbladet har en alternativ forside uten saker om 22. juli.

Men det viktigste er uansett disse "ansvarlige" mediene som ikke viste propagandavideoen, for dette er de samme mediene som har lagd store saker ut av ulovlig innhentet, taushetsbelagt informasjon tidligere. Hvorfor skal de i dag være så ansvarlige? Er det fordi de vet at det er utrolig lett å søke opp videoen på nettet og de således ikke mener at folk går glipp av noe? Jeg tror ikke at mediene plutselig har blitt mer ansvarlige enn det de tidligere har vært, men at de har en egeninteresse i dette. Følger de rådene til retten om å ikke vise, så blir det kanskje lettere å vise andre deler av rettssaken på senere tidspunkt.

I morgen starter Breivik å forklare seg. Dette skal han gjøre de neste fem dagene. Dette er fem dager jeg ønsker å følge og det vil således komme flere blogginnlegg om dette. Men jeg vil ikke følge rettssaken i retten hver eneste dag i 10 uker, det vil bli for mye, selv for meg. Men det jeg mest sannsynligvis vil følge videre er Breivik sin forklaring, første dagen om Utøya, saken rundt en eller flere av de jeg kjente og som døde, ekspertvitnene i starten av juni, samt rettspsykiatene sine forklaringer i slutten av juni. Dette tror jeg holder lenge for min del.

Kategoriset under: 22. juli 2011 0 kommentarer
10apr/121

En frisk manns sjuke handlinger?

I dag ble det lagt fram en ny rapport om Breiviks psyke. Denne gangen ble det konkludert med at Breivik var tilregnelig, i motsetning til den forrige som konkluderte med at han var utilregnelig. Jeg skrev et innlegg sist der jeg skrev at jeg var fornøyd med konklusjonen. Jeg er likevel ikke direkte misfornøyd i dag, men noen ting må vi tenke gjennom på grunn av den situasjonen vi nå har kommet opp i.

Mange er svært fornøyde i dag. Endelig kan samfunnet straffe han slik samfunnet ønsker. Skal man tro mediene, så mener samfunnet at det viktigste i denne saken er at Breivik straffes med fengsel. Alt annet er uvesentlig. Da forrige rapport ble levert Oslo Tingrett var det et sirkus uten sidestykke i norsk media der alle mente at han ikke kunne være utilregnlig. I dag har de fått den konklusjonen de ønsket. Men løser dette noe i det hele tatt?

Nå har vi to rapporter som sier to ulike ting. Stillngen er en, en. Vil noen nå kreve en ny rapport? Eller skulle man bare kreve nye rapporter inntil man fikk det resultatet man ønsket. Jeg vil si at nå er det viktigere enn noen gang at vi får en ny vurdering. Problemet er at det blir vanskeligere og vanskeligere å bevise hvilken tilstand Breivik var i Oslo og på Utøya. Men kan vi gi oss nå, nå som det er uavgjort? Og det må være lov å spørre om de som nå har vurdert kan ha blitt påvirket av opinionen på noe vis. De er tross alt bare mennesker disse også.

Dommerne skal avgjøre, og nå står de enda friere enn det de har gjort tidligere til å mene noe om Breiviks psyke. Hvorfor skal to juridisk utdannede personer og tre lekdommere ha mer kunnskaper og bedre forutsetninger til å vurdere enn personer med riktig utdannelse? Riktignok har de faglig utdannede personene kommet med to ulike rapporter, men det betyr ikke at dommerne er bedre. Skal de kaste kron og mynt?

Det er nå tid for en debatt om rettspsykiaterne sin plass i rettssalen, mener mange. De vil at dommerne i større grad skal bestemme om en person er tilregnelig eller ikke. Mange ønsker en ny ordning det blir vanskeligere å dømme folk til psykreatisk behandling. Tilstanden må være årsaken til handlingen, og ikke som i dag. Dette mener jeg er feil vei å gå. I et sivilisert samfunn skal man behandle sjuke mennesker på en annen måte enn friske mennesker. Sjuke mennesker skal ha behandling. Og det skal ikke være opp til meg og deg å mene om noen er sjuke eller ikke. Det er det fagpersonell som skal mene noe om. Å gå i den retningen noen nå ønsker mener jeg er en skummel retning å gå i, en retning jeg ikke vil være en del av.

Det viktigste for meg er uansett at han blir dømt dit han bør. Er han utilregnelig skal han behandles, er han tilregnelig skal han i fengsel. Men jeg tror fortsatt ikke at en person som er tilregnelig kan være i stand til å gjøre noe slikt som Breivik gjorde i sommer. Men jeg skal ikke være bedreviter og overlater dette til noen andre, men håper fullt ut på en ny rapport. Vi kan ikke ende med et uavgjortresultat i denne saken. Den er for stor og grumsom for det.

Kategoriset under: 22. juli 2011 1 kommentar
7mar/1233

Stopp dyrkingen av 22. juli!

(For å unngå flere misforståelser: Jeg var på Utøya 22. juli)

I dag ble tiltalen mot Breivik offentliggjort og snart starter rettssaken mot han. Det er nå over sju måneder siden hele Norge ble snudd på hodet og 77 mennesker omkom i to grufulle terroraksjoner. Den normaliteten vi kjente til tidligere vil aldri mer eksistere. Vi får aldri de vi mistet tilbake. Vi må nå skape en ny normalitet, men jeg tror denne normaliteten kan bli vel så bra som den vi kjente før 22. juli.

Det viktigste vi kan gjøre, slik jeg ser det, er å ikke starte en form for dyrking av det som hendte i sommer. Vi skal ikke vedta politikk på utelukkende på grunn av 22. juli, eller velge hva vi spiser til frokost av samme grunn. Vi må ikke spille på 22. juli for å få gjennom saker i politikken. Det er en av de største feilene vi kan gjøre. Glemme er selvsagt den største.

Det at vi aldri skal glemme betyr ikke at vi skal dyrke det som hendte.

I dag er det mange som er skuffet over å ikke stå nevnt i tiltalen mot Breivik. Påtalemyndigheten mener at tiltalen ville bli for omfattende om alle som overlevde Utøya og alle som var i nærheten av Regjeringskvartalet skulle nevnes. Det er fullt forståelig. Ingen verken tjener eller taper noe som helst ved å ikke stå der. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal stå nevnt med navn i tiltalen. Ville det gjort noe bedre for meg? Nei.

Selv om tiltalen «kun» nevner de som ble drept og hardt fysisk skadd, så betyr ikke det at Breivik på noen måter vil få en mildere straff. Det betyr ikke at han ikke blir dømt for drapsforsøk mot alle som var i nærheten. Det betyr ikke at vi er glemt. Det betyr bare at saken blir mer håndterlig for rettssystemet. Dette er en omfattende sak og skal selvsagt behandles grundig, men en plass må grensen gå, og jeg mener at den grensen som i dag ble trukket opp er en fin grense.

En annen ting er hvordan vi skal reagere på hvordan andre reagerer på det som har hendt. Noen velger å snu på aviser dersom det er bilde av Breivik på forsiden. Noen mener at det aldri bør lages film om 22. juli. Mange mener at 22. juli aldri kan egne seg som humor. Det finnes protestgrupper mot det meste av dette på Facebook, om ikke alt. Jeg mener at det nå er på tide å gå i seg selv.

Terroren 22. juli rammet oss nærmere og sterkere enn det vi var vant til. Men dette var ikke den første terroraksjonen verden har sett. Snarere tvert imot går denne hendelsen inn i en dyster statistikk over menneskelige lidelser. Men betyr dette at vi aldri skal lage filmer, kunne se bilder gjerningsmannen igjen eller at vi aldri skal kunne le dersom datoen blir nevnt i samme setning som noe morsomt? Nei.

Etter 11. september 2001 er det lagd en rekke filmer om hva som hendte den dagen i USA. Jeg har aldri hørt noen si at dette var respektløst ovenfor ofrene. Jeg har hørt mange vitser om 11. september og sett enda flere le av vitsene. Er dette respektløst? I dag finnes det filmer som tar for seg terroraksjoner, naturkatastrofer, kriger, massakre og alle andre tenkelige menneskelige lidelser og folk går mann av huse for å se de. Det betyr ikke at vi ikke synes synd i de som ble rammet.

I dagens samfunn blir det også vitset om alle tenkelige ting. Vi vitser om andre verdenskrig, terroraksjoner, naturkatastrofer, diktatorer som massakrerer egen befolkning, drapsmenn som dreper egne familier, folk som kidnapper små barn og uendelig mye mer. Du har garantert hørt noen av vitsene, og jeg er ganske sikker på at alle en eller annen gang har ledd av en slik vits. Humor er noe av det beste mennesket har. Den gjør hverdagen enklere, også etter katastrofer.

Det finnes en tid for alt, men vi må snart nærme oss det punktet hvor det må være mulig å lage filmer om det som hendte. Det må snart være mulig å komme med ordspill og små vittigheter basert på 22. juli. Vi kan ikke fortelle verden at det ikke er lov å spøke med våre lidelser dersom vi skal kunne spøke med deres lidelser.

Vi må slutte å fortelle andre hva de skal gjøre i denne situasjonen dersom vi mener at vi har rett til å gjøre det samme med andre situasjoner...

Kategoriset under: 22. juli 2011 33 Kommentarer