Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

24sept/107

11. september: Nord-Korea, dag 5

Avreisedagen er kommet. Egentlig er det litt godt. Det har blitt litt for mange monumenter og maten er ikke alltid like god. Ølet derimot smaker veldig godt i Nord-Korea. Etter å ha kjøpt med meg litt nordkoreansk øl, vann og mat var jeg klar for avreise. Vi kjørte fra hotellet til togstasjonen, alt annet kunne vi bare drømme om. Vi var veldig spente på hvordan standarden på toget var og vi ble heldigvis gledelig overrasket. Vi måtte sove fire og fire sammen, og jeg havnet sammen med en svenske, en skotte og en fra Malaysia (har ingen god svenskevits her nei).

Toget var faktisk i rute (nå er det ikke akkurat store problemer med lyssignaler her siden det går svært få tog) og vi var glade og fornøyde. Det tok ikke lang tid før vi fikk oss noe å spise og vi nøt livet. Maten besto i all hovedsak av ris, men ved siden av fikk vi fisk (som ingen turte å smake), noe kjøtt og kylling (eller noe i den dur), samt grønnsaker. Alt i alt smakte det helt greit.

Togturen var på nesten 24 timer. Første stopp var i nærheten av grensen til Kina. Da kom det en kvinnelig soldat inn til oss for å gå gjennom bagasje, kameraer og pass. Passkontrollen var ikke noe problem og det var heller ikke bagasjekontrollen. Kamerakontrollen var det som tok lengst tid, selv om hun ikke så gjennom alle bildene våre. De fleste måtte slette noen av bildene sine, men det slapp heldigvis jeg. Da hun skulle se gjennom mitt kamera var det åpenbart mer interessant å se på bildene fra Kina. Etter å ha bladd gjennom de 150 bildene jeg hadde fra Kina gadd hun ikke mer og jeg fikk det tilbake. Verre gikk det for en av de andre jeg sov med – han fikk formatert sin eksterne harddisk.

Etter et opphold på to timer bar turen videre over grensen til Kina. Endelig! Frihetens land (alt er relativt). Der samlet de inn passene, stemplet dem og leverte dem tilbake til oss. Etter en stund på stasjonen bar det videre inn i Kina mot Beijing.

Vi trodde at vi omsider hadde nådd frihetens land, men vi oppdaget fort at vognen vår nå var låst med noen skikkelig store hengelåser, så nå kunne vi ikke besøke restaurantene på toget lengre. Vi begynte å bli sulte og var snart tom for både mat, vann og øl. Å si at det oppsto panikk er å overdrive litt, men hva skulle vi gjøre? Heldigvis åpnet de snart vognene igjen slik at vi kunne kjøpe litt mat.

Det ble for det meste bare snakking på toget mot Beijing, samt litt soving. Vi mimret over Nord-Korea og diskuterte videre reiserute. De fleste av oss skulle reise videre til andre land før hjemreise og vi utvekslet erfaringer om land det er verdt å besøke og land man egentlig bare burde holde seg langt unna. Etter en natts søvn var vi i Beijing og vi var klare for en ny dag!

Kategoriset under: Nord-Korea 2010, Reise 7 Kommentarer
23sept/100

10. september: Nord-Korea, dag 4

Siste hele dag i Nord-Korea begynte tidlig – som alle andre dager her i Nord-Korea. I dag skulle vi besøke Kaesong. Kaesong ligger ved grensen til Sør-Korea, men før vi skulle besøke byen, så skulle vi besøke DMZ. DMZ er den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme oss dit måtte vi kjøre i litt over to timer med buss. Etter å ha stått i en temmelig lang kø med busser som skulle inn ble det omsider vår tur.

Etter å ha blitt sikkerhetsklarert (dvs. spasert gjennom en dør uten vakter) kunne vi kjøre helt ned til grensen. Der besøkte vi det etterhvert så berømte blå huset som står midt på grensen mellom Nord- og Sør-Korea. Vi gikk inn i huset og når huset var fullt sto jeg på sørkoreansk side og der ble jeg stående i fem minutter før guiden vår var ferdig med å fortelle om huset.

Det skjedde for den sakt skyld på følgende måte: En nordkoreansk guide sa noe på koreansk før vår guide og de andres guide begynte å snakke i munnen på hverandre på to ulike språk (engelsk og kinesisk). Dette gjentok seg også senere på dagen, men da brøt alle sammen ut i latter, for det var umulig å høre hva som ble sagt når de ropte i munnen på hverandre.

Et bilde som selvsagt måtte taes der var sittende på en stol på grensen med ene armen i Sør-Korea og den andre armen i Nord-Korea. Ellers så må jeg nevne at det faktisk var en nordkoreansk vakt som passet på døren på sørkoreansk side. Hvem ville vel trodd det? Etter dette så vi bygningen hvor landene en gang i tiden skrev under våpenhvileavtalen. Deretter dro vi videre til Kaesong (vi så forresten også et par monumenter også her).

I Kaesong spiste vi mat før vi dro tilbake til Pyongyang for å hvile før avreise imorgen. Det ble en tidlig kveld for min del, men betraktelig lengre for en del andre i reisefølget. Så nå håper jeg bare på at det ikke blir noen problemer på grensen mellom Nord-Korea og Kina. Der skal de visstnok gå ganske grundig gjennom både bagasje og kameraer. I dag fikk vi også igjen passet vårt, så nå er vi et skritt nærmere avreise.

Kategoriset under: Nord-Korea 2010, Reise 0 kommentarer
22sept/100

9. september: Nord-korea, dag 3

Nord-Korea feirer i dag sin nasjonaldag. Det betyr at vi skal ta del i feiringen. Dessverre får vi ikke lov til å se militærparader og slike ting, men vi skal besøke Kumsusan Memorial Palace. Der ligger liket av Kim Il-sung. Dagen startet tidlig. I dag er det dresskode, så jeg måtte ta på meg fin-bukser og en fin langarmet skjorte. Så gikk turen til Kumsusan Memorial Palace.

Kumsusan Memorial Palace er en vanvittig stor bygning til ære for Kim Il-sung. Først måtte vi levere fra oss kameraene våre også måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll. Deretter startet en heller lang ferd i rulletrapper som både gikk opp, ned og bare rett fram. Rulletrappene gikk forferdelig sakte og var utrolig lange. Og antallet var enormt. Vi fikk ikke lov til å gå i rulletrappene, for nå var vi på hellig grunn.

Når vi omsider var ferdig med å gå i rulletrapper var det godt å få gå litt. Men først måtte vi bukke høflig for nok en statue av Kim Il-sung. Etterhvert fikk vi utlevert små dingser med høyttalere. Der hørte vi en stemme som fortalte oss hvor forferdelig det var at The great leader var død, om hvordan folk sørget over tapet og hvor mye energi han hadde lagt ned i folks beste.

Deretter skulle vi inn i rommet med liket av Kim Il-sung. Men før vi kom så langt måtte vi inn i en lufttunnel. Faktisk måtte vi rense skoene våre før vi gikk inn i bygningen. Nå var vi reine nok til å se liket. Og der lå han, fint påkledd i et kaldt rom, inne i et glassmonter. Vi sto litt i kø før vi fikk lov å gå rundt. På veien rundt måtte vi bukke høflig fire ganger.

Når vi omsider var ferdig med bukkingen gikk vi videre og fikk se alle utmerkelsene Kim Il-sung hadde fått av ulike land. Det var en enorm samling. Litt nervøs for at det kunne ligge en utmerkelse fra Norge der studerte jeg alle nøye, men det lå ingen der. Derimot lå det utmerkelser der fra om lag 100 land. Etter dette måtte vi ta alle rulletrappene tilbake - i samme tempo.

Utenfor bygningen fikk vi lov å ta bilder, noe vi selvsagt gjorde. Så dro vi videre med bussen til en stor samling av små statuer av folk som har ofret livet sitt i krig for Nord-Korea. Også her måtte vi bukke så høflig vi bare kunne før vi fikk se selve statuene på nært hold.

Deretter bar det videre til The Juche Tower. Juche er ideologien som Kim Il-sung innførte i Nord-Korea. Det guidene våre ikke fortalte oss er at den er erstattet med en ny ideolog som heter Songun, som betyr «militæret først». Vi tok en heis til toppet av tårnet og fikk nyte en fantastisk utsikt over byen. Dette kostet 5 EURO, men var definitivt verd det. Vi fikk lov å ta bilder fra 3 av 4 sider av tårnet. Den fjerde siden holdt de på å fikse, så ingen bilder der...

Pyongyang Metro skulle også besøkes. Vi fikk opplyst at det var 600.000 mennesker som brukte metroen hver dag, men jeg har en følelse av at det er sterkt overdrevet. Når vi gikk ned kom det en haug med folk ned. Da vi gikk opp igjen på neste stasjon kom det en haug mennesker ned. Men da vi kom opp var det ingen mennesker der. Så hvorfor var det bare folk i rulletrappene når vi var der? Uansett var det en fascinerende tur.

I dag spise vi lunsj på en båt på Taedong River. Båten ville aldri fått legge fra havn i Norge og sikkerhetsutstyret var ikke bedre. Jeg har mine tvil om at livbåtene ville flyte nevneverdig lenge på elven om vi måtte ta de i bruk. Heldigvis slapp vi det. Middagen spise vi på en restaurant hvor vi måtte steke kjøttet vårt selv på grillen som var den del av bordet.Det gikk så som så. Først startet betjeningen å lage maten, deretter overlot de alt til oss. Vi tenkte ikke noe mer på det før kjøttet omtrent var forkullet. Så der satt vi, fem personer, å så på at kjøttet ble brent. Som vanlig fikk vi rikelig med mat, slik resten av befolkningen får...

Vi besøkte også USS Pueblo, et amerikansk spionskip som de hadde kapret under Korea-krigen. Det var nå et lite museum og vi fikk nok en gang høre deres versjon av hvordan krigen var.

Så, om kvelden var det omsider klart for Mass Games. Høydepunktet på turen. Og det var absolutt ingen skuffelse. Vi kom til stadionen hvor showet skulle holdes. Tusenvis av mennesker som skulle opptre sto utenfor. Det var flott musikk, masse lys og en stor fontene. Stemningen var satt. Deretter gikk vi inn.

Det synet som møtte oss der var absolutt fantastisk. Det kan vanskelig beskrives med ord. Dette må absolutt oppleves. På andre siden av stadionen satt det 20.000 studenter som holdt hver sin plakat med en farge, slik at et gigantisk bilde kom til syne. I begynnelsen var det kun skrift og guiden vår sa at det var navn på de ulike regionene i landet. Så skjedde det utrolige. En region forsvant og ble grå samtidig som studentene skrek ut, kjapt! Så kom den til syne igjen i det øyeblikket neste region forsvant og de studentene skrek. Slik holdt de på en stund og dette var bare oppvarmingen til showet. Men kanskje noe av det mer fascinerende. Det trøkket de lagde var fantastisk.

Da showet startet gikk det mest i dans hos de 80.000 andre deltagerne (alle var aldri på scenen samtidig), samtidig som de 20.000 i bakgrunnen lagde nye bilder. Etter en og en halv time var showet over og vi gikk fornøyde derfra. Det var ikke helt gått opp for oss hva vi nettopp hadde opplevd, og det kommer nok til å ta noen dager...

Kategoriset under: Nord-Korea 2010, Reise 0 kommentarer
21sept/100

8. september: Nord-Korea, dag 2

I dag våknet jeg av at romkameraten min, som er fransk, sto opp. Jeg sovnet igjen og ble senere vekket av at telefonen ringte. Jeg tok en dusj og gikk ned i frokostsalen for å spise. Utvalget var ikke akkurat stort, men mye bedre enn det vanlig nordkoreanere har tilgang til. Så var tiden kommet for å utforske Pyongyang. Men ikke på egenhånd. Vi har med oss 3 guider, 1 kameramann og 1 sjåfør overalt hvor vi går.

Først besøkte vi et bibliotek. Det var en enorm bygning som ifølge guiden hadde kostet 100.000.000 dollar å bygge. I det første rommet var det en enorm statue av Kim Il-sung som vi høflig tok bilder av. Vi må ta bilde av hele statuen, alt annet er ulovlig. På dette biblioteket hadde de en utstilling over alle bøker som Kim Il-sung og Kim Jung-Il har lest. Om de faktisk har lest alle disse bøkene, så er det litt imponerende.

Inne på ene lesesalen, som var nesten helt tom, fikk vi høre om den gangen Kim Il-sung hadde besøkt biblioteket. Den gangen hadde de hatt vanlig bord der, men det var ikke bra nok mente han, så de fikk nye bord som det var mulig å regulere høyden og vinkel på. Kun det beste for befolkningen, mente han. Han om det, befolkningen hadde strengt tatt ikke tilgang til biblioteket.

Etter dette besøkte vi krigsmuseet til Nord-Korea. Der fikk vi høre deres versjon av krigen. Vi fikk også se et fascinerende panorama. Det var ikke et bilde eller en film, men en gigantisk modell de hadde bygd av en del av krigssonen, i miniatyr. Og ikke nok med det, lyset ble skudd av og vi fikk se et show om en natt med krig, slik nordkoreanerne mener det fant sted i det aktuelle fjellet.

Vi fikk i løpet av dagen selvsagt sett en rekke monumenter, men de er stort sett ganske like; altfor store, altfor dyre og altfor guddommelige. I løpet av dagen besøkte vi også en skole. Vi fikk ikke sett så veldig mye, men vi fikk se et musikalt innslag i gymsalen. Barneskoleelever som slår profesjonelle musikere ned i støvlene. Dessuten var vi å så Nord-Korea sitt svar på Hollywood.

I dag var det også tid for Arrirang, Mass Games, men det er inntil videre utsatt. Så nå håper vi virkelig at vi skal få se det... Derfor er det ikke så mye mer å skrive om dagen i dag.

Kategoriset under: Nord-Korea 2010, Reise 0 kommentarer
20sept/105

7. september: Nord-Korea, dag 1

Den store dagen er endelig kommet; jeg skal dra til Nord-Korea! Etter en god natt søvn var jeg klar for å dra til flyplassen. Denne gangen kostet det bare 85 yuan, noe jeg var svært fornøyd med. Jeg tenkte at siden jeg skulle til Nord-Korea, så ville jeg ha en lang dag foran meg med mye køgåing. Det var det heldigvis ikke. På flyplassen i Beijing gikk alt bra. Jeg kom meg raskt i køen og bagasjen min ble sendt uten problemer. I køen sto jeg sammen med mange andre nordkoreanere som hadde vært i utlandet. De hadde enorme mengder med bagasje som skulle sjekkes inn. Og da snakker vi ikke om litt overvekt, men sikkert 50-100 kilo bagasje pr. person.

Etter å ha gått gjennom alle kontroller uten problemer kom jeg til gaten. Der ble jeg sittende en stund sammen med noen fra reisefølget mitt før vi kunne gå ombord på flyet. Og det var da jeg virkelig følte at jeg skulle oppleve noe stort. Å gå inn i flyet var som å gå inn i en tidsmaskin. Dette var et gammelt fly, slik du kjenner det fra gamle filmer. Og det var slitt. Faktisk er flyselskapet bannlyst over hele verden bortsett fra i Kina og Nord-Korea. Folk var fascinerte og tok sinnsykt mye bilder. Noen tok til og med film mens de gikk bakover i flyet. Alt var utrolig og flyet var ikke noe for noen med flyskrekk.

Vi ble stående en god stund på bakken før vi kunne ta av. Motorene bråkte enormt mye og jeg fikk vondt i ørene av all støyen. Da vi omsider kom oss opp i luften sluttet heldigvis motorene å bråke og vi fikk en fin tur mot Nord-Korea. Etter en stund på flyet fikk vi oss mat. Det var en god porsjon ris, med kylling og fisk ved siden av. I tillegg fikk vi noen fruktbiter og et kakestykke. Alt i alt et bra måltid. Alt ble spist til tross for turbulensen vi fikk under måltidet. Turbulensen i seg selv var ikke så ille, men vi satt som nevnt ikke i et moderne fly. Det var ikke dør inn til kokpitten engang og det var ingen beskyttelse mot at bagasjen kunne falle ned fra hyllene.

Landingen på flyplassen i Nord-Korea gikk helt uten problemer og jeg psyket meg opp til trege køer hvor de skulle undersøke alt. På flyet hadde vi fylt ut 3 skjemaer som spurte oss om alt fra hvor mye penger vi hadde med, til om vi hadde vært syk de siste 10 dagene og hvilke bøker vi hadde med oss. Med altfor liten plass til det meste de etterspurte var jeg temmelig nervøs på om jeg måtte fylle inn flere skjemaer eller møte på andre problemer.

Det første skjemaet forsvant før passkontrollen. Det andre forsvant i passkontrollen og det tredje forsvant i bagasjekontrollen. Alt gikk strålende. Ingen åpnet bagen min og det eneste jeg ble spurt om var om jeg kunne ta opp datamaskinen slik at de kunne undersøke den. Det var greit for meg og han kontrollerte. Jeg tviler på at han hadde noen peiling på hva han så etter, men han godkjente den etter ha sett litt på utsiden av den. Dessuten hadde jeg levert fra meg mobiltelefonen min og kodebrikkene for nettbanken før bagasjekontrollen, så nå håper jeg bare at jeg får det tilbake når jeg forlater landet.

Nå var jeg i Nord-Korea. Ikke bare i den internasjonale sonen. Jeg kunne krysse av nok et land på listen over land jeg har besøkt. Alt hadde gått strålende. Eneste «problemet» er at jeg måtte gi fra meg mobiltelefonen min. Senere måtte jeg også gi fra meg passet mitt, så nå må jeg bare stole på nordkoreanerne. Jeg har verken telefon, billetter til utreisen eller pass (eller internett for den saks skyld).

Reisefølget mitt består av både unge og litt eldre personer. Men hovedtyngden er personer som er om lag 10-20 år eldre enn meg selv. Jeg er yngst med mine 22 år på kloden. Den nest yngste er 26.

Bilder ble tatt i hytt og pine, til tross for at dette ikke var lov. Bilder fra flyet i luften, bilder utenfor flyet, bilder av flyplassen både utenfor og innenfor og selvsagt en drøss med bilder på bussturen mellom flyplassen og hotellet. Hvor mange som ble tatt aner jeg selvsagt ikke, men noen tusen bilder er jeg sikker på at det ble. Vi tok bilder av alt; bygninger, busser, mennesker, gater, statuer, tog... Alt var så enormt fascinerende. Etter en halvtimes tid sa guiden vår at vi ikke fikk lov til å ta flere bilder fra bussen.

Vi stoppet opp et par plasser på veien mot hotellet for å se på ulike ting. Blant annet stoppet vi ved den berømte statuen av Kim Il-sung. Guiden ba oss kjøpe blomster vi kunne legge ved statuen. Alle var litt nølende i starten, men etterhvert bestemte en del av oss for å gjøre det. Det er ikke hver dag vi er i Nord-Korea. Jeg kjøpte noen blomster som jeg la ned ved statuen før jeg bukket høflig foran den. Det hele ble filmet og jeg lurer fælt på hvordan det ser ut. Det var iallefall en spesiell følelse.

Hotellet vårt ligger på en øy, så vi har ingen mulighet til å stikke av. Men det gjør ikke noe. Jeg har fått rom i 26. etasje, så det blir en del heiskjøring. I kjelleren er det blant annet et kasino og en restaurant. I andre etasje der resepsjonen ligger finner vi blant annet butikker og en bar. Restauranten vi spiste middag på i dag ligger i 46. etasje. Og den roterer. Så mens vi spiser får vi se nye deler av byen.

Alt jeg har opplevd i dag er vanskelig å beskrive med ord, spesielt skriftlig. Dette MÅ oppleves. Ingen tvil. Og gud som jeg gleder meg til resten av turen! Ryktene i vestlige medier sier også at de kanskje skal bytte leder mens jeg er her (Lagt til i ettertid: Det skjedde ikke!).

Kategoriset under: Nord-Korea 2010, Reise 5 Kommentarer