Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

15jul/090

Sri Lanka – Del 4

(skrevet 15.07.09, hendelsene fant sted fra og med 9. juli til og med 13.juli)

De siste dagene på Sri Lanka var jeg i Puttalam. Her slappet jeg av, gikk på byn og så meg rundt og spilte kort med de jeg bodde hos. Ikke så veldig mye spennende egentlig. Jeg tok også en tur til byen alene og så meg omkring og der møtte jeg guiden vår som ikke helt forsto hvorfor jeg ville gå litt hjemover før jeg fant meg en taxi. Hvorfor ikke ta en der og da slik at jeg slapp å gå? Han forsto ikke helt hvorfor jeg ville se mer av Puttalam, det var jo ikke noe spennende. Men det var det jo. Nå som jeg gikk alene kunne jeg svinge av hovedgatene og se hvordan folk levde i enda større fattigdom. I enda verre hus.

Jeg fikk også med meg deler av et bryllup. Hvem det var vites ikke, og det visste ikke alle som var i brylluppet heller. Men det var enormt med folk der og alle rettet straks sin oppmerksomhet mot meg, for det er jo ikke hver dag at en hvit gutt dukker opp i et bryllup i Puttalam.

Da avreisenatten var kommet sto jeg opp klokka 3 og gjorde meg klar. Vi skulle reise ca. klokka 4 og litt før 5 var vi kjørt. Dette etter at hele familien jeg har bodd hos, pluss familiemedlemmene i nabohusene var kommet for å se farvel til meg. Rørende. Jeg fikk gaver, klemmer, lykkeønskninger osv... Fine folk og dette frister på alle måter til gjentakelse for å si det sånn.

Kategoriset under: Reise, Sri Lanka 2009 0 kommentarer
13jul/090

Sri Lanka – Del 3

(skrevet 09.07.09, hendelsene fant sted fra og med 6. juli til og med 9.juli)

Reisen fortsatt rundt på Sri Lanka og nye spennende ting skulle oppdages. Faktisk reklamerer de for at ”Sri Lanka er oppdaget, nå skal du oppdage Sri Lanka” på turistbrosjyrene som vi av og til ser her nede. Den første jeg så var på en te-plantasje vi besøkte på turen, den andre, og siste, i et hus vi leide på turen. Ikke så veldig mange med andre ord.

Jeg har også besøkt verdens ende på denne turen. Godt over 2000 meter over havet her på Sri Lanka finner vi den plassen om noen skulle lure på det. Etter å ha kjørt opp langs smale og bratte veier til Horten National Park (lurer på om tittelen ”Horten finner en Hvem” er inspirert av denne plassen?) skulle vi gå ut på tur. Dette er den eneste nasjonalparken på Sri Lanka hvor vi får lov til å gå rundt og se selv, men riktignok kun på veiene som er tillaget, enten med vilje eller uvilje. Et skilt fortalte oss fort at det var 4 km til verdens ende og på veien ville vi også se en liten versjon av verdens ende. Etter å ha trasket om lag halve veien kom vi til den lille versjonen som var ganske imponerende. På kanten, som selvsagt ikke hadde noen form for rekkverk, kunne vi se noen hundre meter ned. Og da vi kom til verdens ende kunne vi stå utenfor et stup som var tre ganger så høyt. Hvor mange meter de var aner jeg ikke, bare at det ene var tre ganger så høyt som det andre og at det minste var ”noen hundre meter”.

Grunnen til at det heter verdens ende er ikke på grunn av stupene, men fjellet vi ser når vi står der. På grunn av tåken (som ikke var nevneverdig tykk den dagen vi var der), så ser du ikke noe mer bak fjellet. Det ser rett og slett ut som om verden slutter der (også når det er lite tåke der).

Før vi gikk inn i nasjonalparken hadde jeg og han jeg er med her borte det litt gøy, noe som resulterte i noe løping etter ham. Noe barnslige greier, men morsomt når vi ikke har noe annet å bedrive. Da jeg sa ”Jeg skal jage deg til verdens ende”, så han bare rart på meg og skjønte ikke poenget i det hele tatt. Vet denne var tørr, men den må nesten med likevel.

Ellers har jeg sett flere templer og nye byer. De fleste kjører vi bare rett gjennom uten å stoppe, med mindre jeg trenger mer vann. Det ryker mye vann på turen, men til gjengjeld lite mat. Magen min fungerer greit, men all matlyst er borte, mest sannsynlig fordi jeg vet hvordan maten er laget. Derfor klarer jeg ikke alltid å spise på de utestedene som reisefølget mitt velger, noe som resulterer i at jeg spiser på flotte utesteder med noe dyrere mat (gjerne opptil 50 kroner for et bra måltid, noe som for meg er billig).

Jeg har selvsagt badet på turen om noen lurte på det. Det finnes mange strender, noen fine, andre grusomme. Den første stranden jeg badet på hadde store flotte bølger og det er jo kjempegøy, så jeg løp ut i sjøen og svømte. Det skal nevnes at de fleste her ikke mestrer denne kunsten og de var temmelig nervøse da jeg ble dratt noen meter utover i havet av hver eneste bølge. Etter 5-6 bøler var jeg sikker 30 meter uti og måtte nesten svømme inn igjen. Det var slitsom, men utvilsomt verdt det. Den andre plassen vi skulle bade var i et fossefall. Denne gangen sto jeg over, mens den tredje plassen var ute på en øde øy. Og da forsto jeg hvorfor man kaller Sri Lanka et ferieparadis, for det er ikke ofte vi finner så flotte plasser i Syden. Varmt vann, store steiner man kunne hoppe fra, passe med bølger, steikende sol og en flott vind. Og stranden var nesten folketom. Det merkelige var at de andre som var der kom fra Skottland og siden vi befant oss på en øde øy, godt inne i de gamle LTTE-områdene, så var det ganske uventet.

Og ja, vi merket at dette var de gamle LTTE-områdene. Da vi skulle hjem igjen måtte vi gjennom en rekke Check points, noen store som grensestasjoner mellom land i krig og andre små. Noen ganger kunne vi bare kjøre forbi, andre ganger ble vi stoppet. Noen ganger klarte guiden å snakke oss forbi, andre ganger ikke. Og noen plasser var jeg en fordel å ha med. Det største Check Pointet vi kjørte gjennom måtte bilen undersøkes og alle vi måtte ut og gjennom en sikkerhetskontroll. Jeg gikk først og alle vaktene så på meg. Noen visket noe, andre sto og så rart på meg og der gikk jeg med sekken min som jeg hadde fått beskjed om at måtte undersøkes. Ingen vakter stoppet meg og jeg skjønte ikke hvor jeg skulle stoppe, men jeg fikk et slags svar når jeg gikk forbi den nest siste vakten som sa ”White” og lot meg gå forbi. De andre (som kommer herifra) ble sjekket noe grundigere for å si det sånn.

På turen fikk jeg også se et merkelig naturfenomen. Det var noen brønner som sto svært nær hverandre, men som hadde svært ulik temperatur. Vi skulle dusje, for det hadde vi ikke gjort skikkelig på et par dager siden vannet var kaldt de fleste plassene vi bodde. I alle fall var det kaldt når jeg som sistemann skulle dusje. Selv om det er 30 grader her nede, så var det fantastisk å ta en bøtte med varmt vann og helle over seg selv. En gang. To ganger. Ti ganger. 50 ganger. Og nei, jeg ble liksom aldri lei, for det var en herlig følelse.

Også apekatter finner man her nede og i en park med mye blomster vi besøkte, fantes det en hel del apekatter. Og apekatter er morsomme dyr. De løper rundt og leter etter mat overalt; på bakken, i trærne og i søppeldunkene. De hoppet opp på søppeldunkene, åpnet de opp og så ned i. Så de noe hoppet de ned i dunken og tok maten og hoppet ut igjen. Det var ikke veldig lett å komme nær dem, men vi klarte til slutt å komme ganske nær en som hadde klatret opp i et tre. Etter å ha tatt en del bilder og sett på at den lekte seg, så ble den en smule redd og det så ut som om den skulle hoppe opp på oss, og siden alt skjedde veldig fort, så måtte vi trekke oss fort unna også. Noe som ble god underholdning for alle som sto og så på oss.

Men nå er rundreisen over og jeg er tilbake i Puttalam. I dag har jeg vært alene i byen og sett meg omkring, men ellers har jeg bare slappet av. Til min store overraskelse er jeg veldig solbrent nederst på ryggen, men jeg overlever vel. Og dersom du lurte på hvorfor jeg er overrasket, selv etter å ha badet i mange timer, så er det fordi jeg aldri pleier å bli skikkelig solbrent, verken i Norge eller andre plasser i verden. Sånn sett er jeg veldig heldig og skal ikke klage på det. Visste jeg kunne bli solbrent på skuldrene, men det løste seg med solkrem, med styrke 20. Nå skal jeg være her i Puttalam fram til jeg reiser tilbake til Norge på søndag. Men før det skal jeg i et bryllup til noen jeg ikke vet hvem er. Dette er kvelden før jeg skal reise, så det kan bli spennende. Må reise fra Puttalam ca. klokka 4 om natta for å rekke flyet.

Kategoriset under: Reise, Sri Lanka 2009 0 kommentarer
9jul/092

Sri Lanka – Del 2

(skrevet 05.07.09, hendelsene fant sted fra og med 2. juli til og med 5.juli)

Jeg får dessverre ikke blogget så veldig mye her nede og dette skyldes flere ting. For det første er det mye å oppleve, for det andre har jeg lest en spennende bok og for det tredje er det varmt her nede og da benytter jeg ledige stunder til å slappe av. Nå har vi også startet reisen rundt på Sri Lanka og reiseruten er i grove trekk å reise sørover langs kysten, og når vi er helt sør skal vi oppover i fjellene og ned igjen på andre siden før vi reiser nordover igjen.

Hittil på turen har jeg sett en hel del og det som kan nevnes etter to dager på reisefot er elefanter, templer, moskeer, utsiktsplasser og varierende restauranter og hoteller.

I Pinnewela besøkte vi en elefantpark som har om lag 60 elefanter. Vi så at de ble vasket og jeg tok en hel del bilder. Etter at vaskingen var ferdig måtte vi flytte oss for da skulle elefantene tilbake hvor de kom ifra og de skulle bruke veien vi sto på. Elefantene var helt klart vant til mennesker og noen brukte snabelen til å hilse på de langs veien. Noen mennesker tok gledelig imot snabelen, andre trakk seg godt unna.

Ellers har jeg vært og besøkt en plass hvor alle de fire store religionene vissnok skal være representert. Det var en moske der, et tempel for buddhismen og et for hinduismen. Siden de fire store religionene skulle være representert der, så regner jeg med at det var en kirke der og, men den har vi eventuelt oversett, om det eksisterer i det hele tatt. Det var svært masse folk der fordi krigen her på Sri Lanka er slutt, noe vi fikk oppleve at ikke stemmer helt.

Da vi hadde sett templene og moskeene og skulle finne hotell for natten, så møtte vi en stengt vei. Først trodde vi at den var stengt fordi elefanter skulle over veien, men etter at guiden hadde vært og snakket med politiet som sto og passet på fikk vi vite at veien var stengt fordi LTTE hadde avfyrt skudd mot en buss som kjørte på den strekningen. Dette var helt sør i landet, så jeg er vel kanskje ikke helt trygg noen plasser her, men skal jeg dø av noe her, så må det være nattens hotell.

Som jeg skrev i forrige post er ikke alle restaurantene av like god kvalitet og hotellene likeså. I natt skal jeg bo på et hotell hvor det ikke var reint når vi kom seint på kvelden og en av de som skulle rengjøre var full. Det var kakerlakker på badet etter at de var ”ferdige” med å vaske rommet og badekaret var ikke tomt for vann og der svømte det en kakerlakk. Putetrekket på puten ser ut til å stamme fra 80-tallet, og ikke vært vasket mer enn en gang per år. Det skal nevnes at hotellet jeg bodde på i går hadde en mye bedre standard enn dette her.

På turen har jeg også opplevd hvor farlig trafikken kan være. Som jeg skrev i første post bryr de seg ikke nevneverdig mye om strekene som er malt på veien. Da jeg gikk langs veien mot det første hotellet vi bodde på kom det en bil og den kjørte så nært at speilet traff hånden min og da var jeg kjapp med å gå et stykke utenfor veien…

Kategoriset under: Reise, Sri Lanka 2009 2 Kommentarer
3jul/090

Sri Lanka – Del 1

Etter en lang reise fra Austre Bokn, hvor jeg sover når jeg jobber, er jeg omsider kommet fram til Sri Lanka. Først måtte jeg kjøre fra Austre Bokn til Arsvågen og ta ferje til Mortavika. Derifra tok jeg bussen til Stavanger og deretter til Sola flyplass hvor jeg tok fly til Oslo, deretter Stockholm, så Doha i Qatar, og deretter videre til Colombo på Sri Lanka. Etter å ha stått en stund i passkontrollen og gått gjennom svineinfluansakontrollen og vært en stund på Tax Free-området på flyplassen kunne vi kjøre den siste strekningen til Puttalam hvor jeg skal tilbringe de neste ukene.

Dette var uten tvil den farligste strekningen på turen, for de har ikke trafikkregler på samme måte som i Norge. De ulike kjøretøyene har ulike fartsgrenser å forholde seg til og de små taxiene her nede kjører ikke nevneverdig fort, så en rekke forbikjøringer var nødvendige. Det mest fascinerende med kjøremønsteret her nede er uten tvil det at man har tre felt på veiene. Et for trafikken ene veien, et for trafikken den andre veien og et i midten (der ned hvite stripen er) for trafikken begge veier. Og det er faktisk plass til tre biler ved siden av hverandre de fleste plassene. Turen tok om lag et døgn.

Vel framme om kvelden ble jeg tatt i mot av familien jeg skulle bo med. Jeg reiste med fire av dem fra Norge og det var hos deres familie jeg skulle bo. Her fikk jeg en seng som er litt for kort (jeg er vel og merke en del høyere enn gjennomsnittet her), et laken som dyne og et rom med vifte i taket, noe som er ubeskrivelig behagelig. Første dagen startet med et brødmåltid, som fort tok slutt da vi oppdaget av maurene som krøp omkring på bordet kom fra brødet, med heldigvis hadde de flere brød - uten maur. Siden det er svært begrenset hva jeg kan spise, så går det mye i brød med syltetøy, kokte grønnsaker, poteter, ris, kylling, kjeks og veldig mye frukt. Mye av frukten har jeg aldri sett før, så her er det minst en ny frukt hver eneste dag. Noe smaker godt, noe smaker vondt, men det meste er OK. Ellers skal de ha ros for flaskevannet her nede, som faktisk smaker godt, noe det ikke gjør i andre land jeg har besøkt, for eksempel i Syria, Egypt, Jordan og Cuba.

Det nærmer seg valg her (usikker på om det er valg lokalt eller nasjonalt) og det merker vi faktisk. En av kandidatene holder på med noe de kaller en ”Election road” like ved huset jeg bor i. I skrivende stund vil det si en masse sand i hauger midt på veien. Jeg regner med veien blir bedre etter hvert, for nå er den ubrukelig. Dette er et tiltak av en av kandidatene for at man skal stemme på ham. Det skal nevnes at veiene her i nærheten ikke har asfalt, men sand og er svært humpete. Nærmeste asfalterte vei er noen hundre meter unna. I tillegg var det en viss ansamling av mennesker utenfor et kontor i nærheten når en ”kjent” politiker var på besøk, men ingen av de jeg var med den dagen visste hvem det var.

Noe av det mer fascinerende her nede er strømmen. Jeg kan ikke plugge i mine ledninger i deres stikkontakter, for de har tre hull og alle er for små. De fleste ville tenkt at her trenger jeg er adapter, men nei, ikke her. Jeg aner ikke hvordan de har funnet ut av det, men dersom de putter en penn inn i det øverste hullet i trekanten av hull, så utvider de to nederste seg og jeg kan plugge i de ledningene jeg har, uten problemer.

Ellers har jeg vært på en restaurant her nede og den var et godt stykke unna vestlig standard. Vi kom dit, fikk oss et bord og fikk fort vite at de ikke hadde noen meny, men de kunne fortelle oss kjapt hva de hadde. Det var ikke mye, så vi valgte kylling og ris. Ris følger med alt her nede, så tilbehøret var ingen overraskelse. Etter hvert begynte de å dekke på bordet og da ble jeg ganske skeptisk til det hele. Glassene var ikke helt reine, vannet i skålene vi skulle vaske hendene i var ikke reint og vi studerte fatene våre nøye før vi tok dem i bruk. Middagen så bedre ut og vi spiste opp alt vi fikk. Det røk med en liter vann til dette måltidet, selv om maten jeg spiste hadde lite krydder. Regningen kom og den var på ca. 90 kroner. Ikke så ille når 4 voksne personer gikk gode og mette fra stedet.

Nå etter 5 dager på Sri Lanka jobber magen min som normalt, jeg er stukket av en del mygg og nyter livet. Har også vært på kokosnøttfarm og plukket mine egne kokosnøtter og diverse andre frukter som jeg ikke husker navnet på, noe som også var en opplevelse. Neste bloggpost kommer sikkert om noen dager, så det er bare å følge med. Nå skal jeg snart (når bilen fungerer som den skal) reise rundt i landet og oppleve nye, spennende ting.

Kategoriset under: Reise, Sri Lanka 2009 0 kommentarer