Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

1nov/110

Klage til AtB

Jeg tok bussen i helgen og var ikke helt fornøyd med den service som ble gitt på bussen. Derfor har jeg sendt en lengre klage til AtB, og selvsagt skal dere få lese klagen i sin helhet her på bloggen!

Hei!

I helgen, nærmere bestemt på lørdag, tok jeg bussen fra Lohove og ned til sentrum med siste buss. Jeg tok 5eren. Dette gikk i utgangspunktet smertefritt helt til vi kom forbi Voll Studentby hvor bussjåføren fant ut at vedkommende ville kaste ut en person av bussen, ettersom han drakk øl på bussen. Jeg forstår at han selvsagt ikke hadde lov til dette og at bussjåføren er i sin fulle rett i å kaste ut personer som gjør dette. Vedkommende gikk så vidt jeg kunne se ut av bussen og vi fortsatte på vår ferd ned mot byen.

Dette derimot gikk ikke like smertefritt. Bussjåføren var frekk og oppførte seg som en fem-åring midt i trassalderen. Folk i bussen var i godt humør og når man presser så mange personer dere gjør inn på en og samme buss, så blir det selvsagt litt høyt støynivå. En annen konsekvens av at det er mange personer på bussen er at mange må stå og det blir trangt. Alt dette mener jeg på ingen måte unnskylder bussjåførens og bussens vakt noe nevneverdig. Faktisk ikke i det hele tatt.

Det er mulig å fint be personer om å forlate bussen, ikke skrike inn i mikrofonen at «nå skal du ut av bussen. NÅ!» Det er også fullt mulig, mener jeg, for en bussjåfør å pent si til oss passasjerer at dersom flere skal inn på bussen, så må vi trekke oss lengre bakover. Man trenger ikke skrike inn i mirkofonen gjentatte ganger at «nå må dere for faen komme dere lengre bak i bussen!» Til tross for at en person drikker øl på bussen, så skal ikke dette gå ut over oss andre passasjerer ved at bussjåføren truer om at dersom en person til drikker øl, så kjører hun oss til en bussparkeringsplass utenfor byen og slipper oss av der og at ingen av oss dermed vil komme oss til byen denne kvelden.

Å skryte av vaktens oppførsel ville være å lyge. Han valgte å gå fram og tilbake på bussen og presse seg mellom alle folkene som stå i midtgangen, til tross for at det var helt fullt med folk. Da han gikk fram og tilbake var det flere ganger at folk holdt på å miste balansen ettersom han bare brøytet seg fram uten å ta hensyn til de som sto der. Vi fikk også opplyst av bussjåføren over høyttaleranlegget at vedkommende vakt var hennes samboer og at han kom til å kaste ut de personene hun ville.

Det ble i utgangspunktet stoppet på alle busstopp og personer ble tatt inn i bussen, men på et busstopp ble det plinget og ingen, så vidt jeg kunne se, gikk av bussen. Om noen hadde det gøy og trykket på stoppknappen eller om noen bare var uheldig og kom borti den i denne altfor fulle bussen vites ikke, men det unnskylder likevel ikke at hun valgte å ignorere det faktum at flere personer hadde en plan om å gå av på Samfundet. Hun kjørte likegodt forbi både dette stoppet og ved Prinsen Kino, dette til tross for at folk ga klart uttrykk av at de skulle av på Samfundet.

Dersom jeg hadde tenkt meg til Samfundet måtte jeg eventuellt gått fra sentrum og bort til Samfundet. Dere i AtB er kanskje kjent med at ølsalget stenger klokka to her i Trondheim og utestedene stenger ikke lange tiden etter. Det betyr at dersom jeg hadde måttet gå fra sentrum og bort til Samfundet så ville det ikke vært noe vits i det, for da hadde plassen stengt omtrent før jeg hadde kommet meg dit.

Jeg lurer derfor på følgende:
1. Er denne oppførselen ny standard hos AtB?
2. Ville dere dekket mine ekstra utgifter med å komme meg til Samfundet dersom jeg tok taxi bort?

(Sitatene er ikke helt ordrette, men ord som «faen» og «helvette» ble brukt, gjentatte ganger!)

Hilsen Kjetil Klakegg Bergheim
- En normalt sett fornøyd busspassasjer

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
22mar/110

Når fysiske bøker mister sin verdi

På hybelen min har jeg to bokhyller stående langs veggen min med det resultat at jeg må flytte på en av dem for å komme meg bak til stikkontakten og til TV-utgangen. I dag måtte jeg dessverre flytte på den ene hyllen for å komme meg bak. Det var kanskje ikke det lureste jeg har gjort, for bokhyllen er stappfull av bøker og dermed holdt den på å gi etter. For å fikse på det måtte jeg tømme hele bokhyllen for bøker, fikse den og deretter sette alt på plass igjen. Da startet hjernen min å tenke, og dermed måtte jeg stoppe i arbeidet for å skrive ned mine tanker.

For da jeg skulle sette alle bøkene opp igjen i hyllen slo tanken meg om hvor tullete det egentlig er. Jeg elsker bøker og har alltid likt å samle på dem, men nå merker jeg at jeg begynner å få for mange. Dessuten gir ny teknologi nye muligheter. Jeg har digitalisert boksamlingen min hos Bokelskere.no. Der registrerer jeg hvilke bøker jeg har lest, skal lese, ønsker meg, har gitt opp, bruker som oppslagsverk og hvilke bøker jeg leser akkurat nå. Dermed trenger jeg ikke egentlig fysiske bokhyller for å vise hvilke bøker jeg har.

Dessuten har jeg så godt som sluttet å kjøpe fysiske bøker ettersom jeg har kjøpt meg en Kindle. Nå kjøper jeg bøkene digitalt. Riktignok kun engelske bøker akkurat nå. I Norge har ikke bokbransjen kommet langt nok, men det vil nok skje om ikke så altfor lenge. Og jeg er villig til å følge etter, dersom det lønner seg (Les mer om prisproblematikken her). Et "problem" som oppstår med kjøp av digitale bøker er at man ikke kan sette dem i en fysisk bokhylle, men akkurat det løser Bokelskere.no. Der spiller det ingen rolle hvilket format jeg har bøkene i. De vises uansett.

Et annet problem med fysiske bøker er at bokbransjen åpenbart ikke har blitt enige om hvor store bøkene skal være. Jeg forstår at noen bøker med fordel kan være høyere eller dypere enn andre bøker, men jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor man trenger så uendelig mange varianter. Det fører kun til at det ser styggere ut når man plasserer dem i bokhyllen sin. Og det er blir en grusom jobb og sortere de etter størrelse. Tenk om de bokbransjen hadde bestemt seg for 5-10 ulike størrelser som de alltid brukte, uten unntak. Da ville det vært mulig å sortere bøkene i bokhyllen på en god måte.

Med alle disse problemene og nye mulighetene så mistet jeg helt plutselig interessen for fysiske bøker i dag. Det gikk opp et lys for meg (ikke helt ulikt det religiøse sier de opplevde da de ble åpenbart sin religion). Jeg trenger dem egentlig ikke. Det er ikke egentlig noe poeng i å ha en drøss med bøker stående kun for å ha de stående. Men det er vanskelig å kvitte seg med dem også. Det kan jo tenkes at jeg ønsker å lese dem på nytt. Noen har jeg fått som gaver. Andre har jeg uendelig mange notater i.

Uansett, så har jeg bestemt meg for å ta bort alle bøkene jeg har lest og putte de ned i noen kasser inntil videre. Noen bøker, som jeg absolutt ikke trenger eller vil ha, er sortert ut og skal selges/gis bort. Det som blir stående i bokhyllen min nå er uleste bøker, en del pensumbøker og tegneserier. Tegneserier omfattes, for den saks skyld, ikke av min nye overbevisning. Tegneseriebøker må man ha fysisk.

Det jeg nå lurer på er hva som skal skje videre. Jeg har noen idèer, men de kan jeg ikke gjennomføre på egenhånd:

For det første mener jeg at dersom jeg leverer inn en fysisk bok, så bør jeg kunne få den digitalt. Jeg har tross alt skaffet meg den på lovlig vis og bør selvsagt også kunne velge selv om jeg vil ha den digitalt. Det koster uansett ikke noe særlig for forlagene dersom boka uansett er digitalisert og selges digitalt. Bøkene kan enten resirkuleres eller gis bort til bibliotek, skoler og institusjoner som vil ha dem (jeg innser at dette kan komme i konflikt med bokbransjen, men det får bli en annen diskusjon).

For det andre vil jeg ha noe, bortsett fra internett, som kan vise fram de bøker jeg har. Noe jeg kan henge opp på veggen eller sette i en bokhylle. Hva med å lage en fysisk, digital bokhylle? Det vil kunne være en skjerm, noe lignende iPad, bare mye bredere. Tok du borti den, så kom bøkene til syne (altså bokryggen). På denne skjermen kunne man scrolle seg bortover i bokhyllen. Kanskje til og med sortere bøker etter tema, når man hadde lest dem, når man kjøpe dem osv.? Jeg ville nok kjøpt en slik innretning (med mindre den var altfor dyr).

Men i mellomtiden har jeg et problem. Hva skal jeg gjøre? Gi bort bøkene? Lagre dem i kasser? Jeg vet ikke, men jeg innser at dette kan ta noen dager å finne ut av... Også håper jeg har hjernen min ikke tenker for mye de neste dagene, for da kan det bli kaos.

12mai/100

Samler du på klistermerker?

Var på ICA Maxi i kveld for å handle litt mat slik at jeg overlever Himmelspretten i morgen. På ICA Maxi har de en kampanje gående hvor man kan samle klistermerker når man handler også kan du få noen krystallglass etter å ha handlet for noen tusen kroner. Greit nok. For at kampanjen skal få oppmerksomhet må folket selvsagt informeres og det går på følgende måte:

Butikkmedarbeideren: Samler du på klistermerker?
Kunden: Hæ?!
Butikkmedarbeideren: Nei, du skjønner at vi har en kampanje gående. Du får klistermerker når du handler også kan du få gratis krystallglass etter å ha handlet for en viss sum.
Kunden: Jasså, hmmm...
Butikkmedarbeideren: Bare dersom du vil altså. Det står mer informasjon i denne brosjyren!
Kunden: Hmmm.., ok, får vel teste da...

Det er greit nok på en vanlig dag når masse folk er på jobb, men ikke når det bare er en kasse åpen og det står 10-15 personer i køen og venter!

Når alt kom til alt, så glemte hun nesten å spørre meg; jeg som i det minste vet hva konseptet er...

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
24aug/090

Fadderuka 09, del 3

Fadderuka 2009 er over og går inn i historiebøkene som den beste noen gang. Alle er glade og fornøyde, men sikkert litt slitne. Det er iallefall jeg, men det betyr på ingen måte at jeg er klar for å slappe av. Avslapping kan føre til at man blir sjuk. Stresshormonet cortisol, som hjelper imunforsvaret, kommer ikke til å bli sendt rundt i kroppen min i samme mengde som de siste ukene, derfor bør jeg stresse mest mulig. Dette kan bli katastrofalt.

I går avsluttet vi hele Fadderuka med faddergalla. Fadderne skulle feires og vi i Fadderutvalget skulle hedre oss selv litt. Taler ble holdt og applaus fikk vi. Fadderne fikk premier av ymse slag, og vi i Fadderutvalget måtte ofre oss selv. Hittil har ikke jeg blitt ofret, men noe sier meg at jeg egentlig skulle bli det i går. Så til vedkommende som kom bort til meg i går på Gossip og sa noe om at jeg skulle være premien, men sikkert tok ristingen på hodet som temmelig avvisende, så var det bare fordi jeg ikke klarte å høre hvilken premie du hadde fått. Musikken var en smule høy.

Ellers var jeg på Samfunnsmøte med Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Tidenes enighetsdebatt. Å lage en diskusjon om utenrikspolitikk mellom AP og Høyre er umulig, om man ikke kommer innom tema som Midtøsten. Når det krasseste argumentet var "jeg er egentlig helt enig, men ville ordlagt med anerledes", så sier det seg selv at den debatten var noe bortkastet. Men gøy var det likevel.

Selv om ikke alt som skulle gjennomføres ble gjennomført, så har vi hatt stort hell med det vi har gjennomført. Det er ingen tvil om at stand up-showet slo godt an. 2 fulle forestillinger i Storsalen er ganske bra. Jonas Rønning var fantastisk, og selv om jeg så begge forestilligene, så lo jeg like godt under begge. De lokale var også gode, men absolutt best under den første forestillingen. Under den andre gjorde de for mange feil, for eksempel hoppet en over en vits, men refererte tilbake til den seinere i showet. Det funket ikke.

Men nå er alt over. Og det blir trist å rive av båndene (ja, jeg går rundt med alle typene, slik at jeg kan være litt av alt). Jeg kommer til å føle meg så naken (så tror jeg utsetter det noen dager). Dette blir uansett tidenes antiklimaksdag, så jeg bør virkelig begynne å gjøre noe annet veldig snart. Forelesningene i dag fristet ikke og bøkene har jeg ikke sett på enda. Heldigvis er det snart valgkamp, og jeg har heldigvis noe jeg må forbrede meg til. Så jeg overlever nok. Takk for alt (og godt valg)!

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
15aug/090

Fadderuka 09, del 2

5 dager av Fadderuka, på 13 dager, er nå over og jeg kan trygt si jeg kjenner det. Trøtt og sliten er bare forbokstavene på et svært langt ord som kanskje vil kunne beskrive min tilstand for øyeblikket. Seine kvelder og utrolig tidlige morninger er ikke noe for meg. Jeg ligger godt på etterskudd angående søvn og når Fadderuka en gang i fjern framtid er over, så tror jeg at jeg fort kan slå ny søvnrekord. Guinness Rekordbok er herved invitert!

Å være med på et prosjekt som innebærer å holde styr på 300 faddere og noen tusen fadderbarn er gøy, men slitsomt. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg får jeg en del rare SMS fra faddere som har drukket minst en pils for mye. Siden det er mitt nummer som står på en del av masseutsendelsene, så er det også jeg som får svarene, på godt og vondt. Siden det er mye å holde styr på, så klarer jeg ikke å holde styr på meg selv, med de konsekvenser dette innebærer. For eksempel å overføre penger fra sparekontoen hvor studielån og lønn tikker inn til brukskontoen er et stort problem, noe en uheldig taxi-sjåfør fikk erfare natt til torsdag, da jeg ikke hadde penger på kortet og kun EURO i lommen og litt smårusk i lommen. Ble en heller morsom samtale på turen hjem:

Sjåføren: Det ser ikke ut til at du har penger på kortet ditt.
Meg: Hmm... Jeg overførste før jeg stakk hjemmenifra, og vi har passert midnatt.
Sjåføren: Det tar av og til litt lengre tid, har du kontanter?
Meg: Jeg tviler, men jeg skal undersøke...
*undersøker lommeboka mi som da hadde god plass til en familie med møll*
Meg: Jeg har 15 EURO og 37,50 i norske.
Sjåføren: EUROen står vel i ca. 9 kroner. Vi skal nok få fikset dette.
Meg: Bra, jeg merker det er lettere å holde styr på Fadderuka enn min egen økonomi.
*Sjåføren begynner med hoderegning og finner ut at EUROen har en verdi på 135 kroner*
Sjåføren: Da har du 172,50 på deg. Jeg tar alt, det får bli litt gebyr.
Meg: Den er grei, bare glad jeg slipper å gå hjem!

Taxiregningen kom på ca. 160 kroner, så det ble ikke så veldig dyrt, heldigvis. Jeg slapp å gå hjem, han fikk seg litt EURO, jeg ble kvitt EURO. Kan det bli bedre? Alle har brukt for EURO en eller annen gang.

Det er ikke bare lommeboka jeg ikke har kontroll over, men også været. Og været er blitt vår største fiende. Minifestivalen som skulle gå av stabelen i går ble flyttet til i morgen, men nå viser det seg at det er meldt 12 grader og pøs regn. Ikke verdens beste utgangspunkt. Derfor er alle utearrangementene i morgen flyttet. Minifestivalen inn og Sommer-OL til neste uke. Men på en annen måte er jeg glad dette ikke er Bergen, hvor regnet aldri slutter når det først har begynt...

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
13aug/090

Fadderuka 09, del 1

Fadderuka på Dragvoll er i full gang og etter et halvt år med forbredelser ser alt ut til å gå på skinner. Over 2000 personer har fått tildelt faddergruppe og blir nå kjent med byen og vi får i all hovedsak positive tilbakemeldinger fra både faddere og fadderbarn!

Som web-sjef i Fadderutvalget, så må jeg være tilstede stort sett overalt. Ikke bare skal hjemmesiden oppdateres. SMS-tjenesten vi bruker krever support, folk ringer i tider og utider med de merkeligste spørsmål, og jeg får mange rare SMS fra faddere som har tatt seg en pils eller to for mye (om ikke mer).

Å være web-sjef betyr mye mer enn bare å ta seg av det tekniske. Jeg har nå fått meg erfaring som dørvakt og det kan være slitsomt. Etter to kvelder utenfor Club Gossip i Trondheim, så er jeg ganske sliten. De fleste som går inn er hygelige, betaler for seg eller har båndet på hånden slik at de kommer gratis inn. Men det gjelder ikke alle, og spesielt gjelder dette folk som ikke går på Dragvoll. Andre skoler i Trondheim har også fadderuke og de har sine egne bånd, sine egne avtaler og sine egne fordeler. Og mange tror, av en eller annen merkelig grunn, at våre avtaler gjelder for alle.

Folk viser fram mange rare bånd og blir skuffet når de likevel må betale. De fleste er heldigvis snille, men noen kverulerer og ønsker å diskutere en stund i døra. Dere kan bare gi opp, for dere kommer ikke lettere inn av den grunn. Det hjelper ikke å si "ja, men", "jeg har jakka min der inne", "jeg betalte tidligere" eller "fy faen for noen drittunger dere er". Stempel eller bånd er det eneste som hjelper og slik vil det også være i framtiden. Jeg legger også merke til at det er en viss sammenheng mellom dem som mener jeg er søt og de som ikke vil betale. Ellers er det ganske mange "smarte" folk ute og går i gatene og en normal samtale med folk som har bånd er slik:

Ukjent: Jeg har bånd, må jeg likevel stille meg i køen?
Meg: Ja, nesten alle som står i køen har også bånd.
Ukjent: Men jeg er jo fadder(barn), kan jeg ikke slippe?
Meg: Nei, nesten alle som står i køen er også fadderbarn.
Ukjent: Ja, men...
Meg: Nei, du må stå i køen, ellers blir det urettferdig!
Ukjent: Men h*n betaler og han sto i køen!
Meg: Ikke alle fadderbarn har bånd, men de fleste har
Ukjent: Jo, men du skjønner at...
Meg: Nei, du MÅ sto i køen!!

Ellers skal jeg ikke klage noe på verken fadder eller fadderbarn. Fadderene gjør en strålende innsats og fadderbarna drar opp stemningen. Når jeg går med Fadderutvalg-genseren føler jeg til tider at alle kjenner meg, og mange tror helt klart at jeg kjenner dem. Det er ikke helt sant...

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
30mai/090

Sushi

"Ikke faen om jeg skal smake sushi. Kan da umulig smake godt i det hele tatt! Rå fisk? Også betale for det? Ville du spist fisken du fisket rå? Nei, nettopp. Derfor skal ikke jeg smake det!"

Normalt sett ville jeg sagt det når noen foreslå at jeg skulle kjøpe meg litt sushi til middag, men i dag gjorde jeg det. Tro det eller ei! Jeg har kjøpt sushi, for første gang i hele mitt liv. Jeg var selvsagt skeptisk, men jeg mannet meg opp og betale den lette sum av 89 kroner for 10 biter på den lokale ICA-butikken. Lett nervøst gikk jeg tilbake til hybelen og skulle smake.

Det var en bragd i seg selv å kjøpe denne fisken og jeg måtte sitte og stirre en liten stund før jeg kunne smake. Ta et bilde. Undersøke at jeg kunne løpe på do på under tre sekunder. At jeg hadde dopapir nok raskt tilgjengelig. Skulle jeg noe obligatorisk i kveld, eller for den saks skyld de neste tre dagene? Svaret var positivt på alt. Fluktruten var klar, jeg hadde nok dopapir og det eneste jeg skal i løpet av helgen er et vors i dag. Jeg kunne ofre det.

Gå til kjøkkenet og hente gaffel. Se livet passere i revy; dette kan ikke mennesker ha godt av å spise. Åpne opp lokket, lukte litt på den. Luktet frisk, litt som fisken du fisker opp fra havet, minus saltlukten. Og da så jeg det. Dette er jo juks. Det var jo nesten bare ris. Bare litt rå fisk på toppen av en bunke ris. Jaja, da er det jo begrenset hvor ille det kan smake. Først smake på risen, deretter fisken. Og jeg gjorde det. Jeg tok en bit sushi og puttet den inn i munnen. Tygde. Smakte. Også gikk det ned i magesekken. Nam. Det smakte jo faktisk ganske godt. Alle mine fordommer mot sushi forsvant på et blunk. Dette kan jeg faktisk spise en gang i blant. Hvorfor har jeg ikke smakt dette før?

Karakter: 4+

Kategoriset under: Mat og drikke, Trondheim 0 kommentarer
17apr/090

Nøkkeljakt i søppelkonteineren

Naboen min hadde bestilt en pizza, og på veien for å hente den skulle han kaste søppelet i konteineren. Da han kom tilbake spurte han med fortvilelse i stemmen:

- Har noen av dere en lommelykt?

Noe undrende ser vi på han og lurer på hva han skal bruke den til, og flau som han er må han bare fortelle oss det. Han har mistet nøkkelen sin og må ut og lete etter den - i søppelkonteineren!

Jeg, den eneste med lommelykt, finner en han får låne og vi som satt i stuen blir med han ut for å lete. Han putter hodet sitt inn i konteineren, uten resultat. Vi prøver og, uten hell. Dermed blir konklusjonen at han rett og slett må gå ned i konteineren for å lete.

Han gjør seg klar for å gå ned i konteineren. Det lukter ikke godt, men heldigvis er det ikke lenge siden den ble tømt, så han har en forholdsvis lett oppgave. Vi åpner opp konteineren og han tar av seg jakken for å gå ned i den. Plutselig snur han seg flau bort og blir flauere enn noen gang tidligere: Nøkkelen hang rundt halsen hele tiden, under jakken. Vi lo. Hardt og lenge.

Kategoriset under: Trondheim 0 kommentarer
16apr/091

SPAM på It’s Learning

I dag fikk jeg meldingen som fikk bunken til å falle over (en merksnodig omskrivning av "dråpen som fikk begeret til å flyte over"). Nok en person som sender melding til alle vedkommende kan sende melding til på hele It's Learning, og i mange tilfeller er dette til over 3000 personer. 3000 personer blir med andre ord bli plaget med at han eller hun har mistet penalet sitt eller har togbilletter som vedkommende selv ikke kan benytte og som i sin desperasjon prøver å selge disse til en annen medstudent. 3000 studenter må bruke litt av sin dyrebare tid på å lese en melding de absolutt ikke vil lese. Som dere sikkert har skjønt, så er jeg en av de som river meg litt i håret av slike meldinger. La oss se på noen eksempler (som er sensurert, slik at bloggen ikke blir sett på som en pådriver for folk som vil ha oppmerksomhet rundt sitt budskap):

Ja da er det min tur å spamme hele it's-learning!

Greide faen meg å legge igjen *** mitt i realfagskantina på onsdagskvelden i 8-tida og lurer på om noen har sett det? Hvis noen har det eller veit hvor det er så hadde jeg vært veldig takknemlig! Trur tlf-nummeret mitt står på lappen inni, men: ********

Mvh V******

Ønsker å selge en en-vei togbillett med avreise *.april **:25 Trondheim og ankomst **:13 Oslo.

Prisen er *** kr.

Ta kontakt så fort som mulig, ********, hvis du er interessert.

Førstemann til mølla!!!

Hei.

Jeg tok drosje til ******* i dag sammen med to jenter. Den ene la ut for meg noe som var veldig snilt. Problemet er bare at jeg ikke kjenner henne og har mistet nummeret så har foreløpig ikke mulighet til å betale tilbake. Er denne personen deg så ta kontakt så jeg får gjort opp min gjeld.

Mvh. S**** H****

Kan folk som heretter sender ut slike meldinger droppe meg som mottaker? Jeg vil ikke lese hva dere har mistet, hvilke reiser dere ikke skal reise og hvordan du klarte å komme deg til eksamen!

Kategoriset under: Trondheim 1 kommentar
12mar/090

Rita Ottervik er blitt snikislamisert

Ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, har i dag vært på branntomten i Innherredsveien og i den forbindelse er hun på Adressa.no avbildet med noe som kan minne om en hijab! Så da har kanskje FrP litt rett angående snikislamiseringen?

OBS! Les mer om snikislamisering og FrP på Budskap.net!

Kategoriset under: Politikk, Trondheim 0 kommentarer