Kjetil Klakegg Bergheim www.minblogg.net

New York 1. og 2. mars: Dag 8 og 9

1. mars var vår siste hele dag i New York, men hva skulle vi gjøre? Har vi rett og slett rundet Manhattan? Aleksander hadde billett til en Rangers-kamp og dro på den, mens jeg tok en siste tur ut i New Yorks gater. Denne gangen med alle myntene mine, for det kunne jo tenkes at noen trengte dem mer enn meg. Det var det tydeligvis ikke, så myntene ble ikke gitt bort. Tigging er åpenbart ikke noe veldig stort problem i byen.

På kvelden dro vi ut for å spise og dro på Planet Hollywood. Det var Aleksander sitt valg, men det regner jeg med at de fleste forsto. Deretter dro vi ut for å se litt på utelivet. Og da skjedde det jeg ikke hadde regnet med at ville skje; vi havnet på en strippeklubb. Vi hadde fått noen lapper som gjorde det slik at vi slapp inn gratis. Da vi kom inn virket lokalet helt tomt, men gikk vi et stykke lengre inn kom vi til et rom fylt med mannfolk og lettkledde damer.

Det var litt morsomt. Jeg har aldri vært på strippeklubb før, og vi fant fort ut at dersom vi gjorde noe feil der, så ville det bli en svært dyr feil. Derfor brukte vi penger utelukkende kun på øl. Det likte ikke hun i baren, så hun informerte meg etterhvert om at «service er ikke inkludert», så måtte ut med 5 dollar i «frivillig tips». Deretter stakk vi til en pub med litt bedre påkledde damer.

Siste dagen i New York brukte vi ikke på å gjøre noe konstruktivt. Etter å ha sjekket ut av hotellet dro vi til Rockefeller Center og satt oss på MSNBC Cafè. Der var det gratis internett og jeg hadde med meg datamaskin. Etter noen timer der dro vi videre til flyplassen for å ta flyen østover. Det ble ikke mye soving på veien over. På Island skilte jeg og Aleksander lag. Han dro til Norge, jeg dro til Reykjavik hvor jeg skal være noen dager...

New York 28. februar: Dag 7

Det nærmer seg slutten på New York-turen og det merkes. Vi er ikke helt sikre på hva mer vi skal se. Vi har sett det meste boka vår mener vi bør se, og det vi har interesse for å se. Uansett, så startet vi dagen på Wendy's. Og det skal jeg aldri gjøre igjen. Verre mat er det lenge siden jeg har spist og magen var ikke helt bra i timene etter. Deretter gikk turen nok en gang til Times Square.

Det er ikke mye mer å si om Times Square, men Aleksander ville ha med seg noe kulturelt, og det ville ikke jeg. Dermed skilte vi lag og jeg dro ned til Whitehall Street igjen, men denne gangen for å ta ferjen over til Staten Island. Det var jo en grei tur, men jeg var ikke på Staten Island i mer enn en halvtime før jeg dro tilbake. Deretter startet jeg å gå nordover, helt til jeg kom til hotellet som ligger i 28. gate. Det var med andre ord et godt stykke å gå.

Ut på kvelden møttes vi igjen og spise et bedre måltid på Times Square, og noen øl. Deretter bar det tilbake til hotellet for å sove.

New York 27. februar: Dag 6

Etter et par dager som sjukling kunne vi dra ut og utforske New York videre. I dag var turen kommet il Central Park. Men før det skulle vi innom Rockefeller Center og NBC-butikken som lå der. Alle som kjenner meg vet at jeg har null interesse av det, men alle som kjenner Aleksander vet at hans interesse lett veier opp min mangel på interesse. Etter å ha brukt evig lang tid (eller kort tid som Aleksander sikkert vil kalle det), så dro vi videre opp til Central Park. Mål for dagen: Gå hele parken på langs.

Aleksander sa på veien opp at han syntes synd på hunder og unger som vokser opp på Manhattan med bare betong overalt. Halvveis inne i parken var ikke medlidenheten like stor, de har jo tross alt Central Park. På veien gjennom parken hadde vi et mål om å stå på skøyter (Aleksander sitt mål), samt å besøke Rose Center for Earth and Space. Det ble ikke noe skøytegåing etter å ha sett prisene og etter at jeg drepte all entusiasme ved å ikke ha entusiasme for det i det hele tatt.

Rose Center for Earth and Space fant vi etter en del leting. Vi gikk ut av parken etter å ha funnet et kart som viste hvor det lå. Men å finne det var enklere sagt enn gjort. Etter å ha gått opp 10-15 gater snudde vi og gikk nedover igjen 10-15 gater og fant senteret omtrent hvor vi hadde startet letingen. Problemet var bare at Rose Center for Earth and Space og American Museum of Natural History var det samme.

Etter å ha brukt en del tid inne på Rose Center for Earth and Space og American Museum of Natural History, så dro vi tilbake til parken for å gjennomføre neste, og siste etappe av parkgåingen. Det var en kald fornøyelse, men etter et par dager sengeliggende hadde jeg til en forandring skaffet meg både lue og skjerf, slik at jeg kanskje kunne overleve. Deretter gikk turen tilbake til hotellet med undergrunnen.

New York 25. og 26. februar: Dag 4 og 5

Fjerde dagen i New York kunne på alle måter vært bedre. Jeg våknet opp iskald, med vondt hals, rar mage og hodepine. Det var opplagt hva jeg måtte gjøre i går: Holde senga og håpe at jeg ble frisk igjen, og det fort.

Femte dagen i New York var nok en dag kastet bort på sjukdom. Iallefall mesteparten av dagen. Dagen startet ved at vi dro til Times Square. Noe av det første som møtte oss var en rekrutteringsstasjon for den amerikanske hæren. Og selvsagt en masse reklameskilt. Etter å ha gått en god stund, så gikk jeg tilbake på hotellet og sjukmeldte meg selv for resten av dagen. Aleksander ble sendt på apotek for å finne noen medisiner som kanskje kunne hjelpe, og det fant han faktisk, så ble ganske frisk i løpet av kvelden.

Men selv om jeg har hatt et par sjukedager, så betyr ikke det at jeg ikke kan skrive om ting som jeg har tenkt på, og som ikke har kommet med i tidligere bloggposter.

For det er noen ting jeg har registrert på turen, men som jeg ikke har skrevet om tidligere. Det første er pengene, eller rettere sagt myntene. Det er et sant helvette. Hva skal vi gjøre med alle myntene våre? Uansett hva vi kjøper så får vi et lass med illeluktende mynter. Etterhvert har det blitt en del dollar. Og det er ganske tungt, så jeg gidder ikke gå rundt med dem i lomma, og dermed får jeg ikke brukt dem. En umulig situasjon og en ond sirkel.

En annen ting som irriterer en del, og som er med på å bygge opp lasset med mynter er prissystemet de praktiserer her. De fleste prisene er fine og runde, men det er før skatten. Og skatten er det ingen som informerer om. Og etter at skatten er lagt til, så er ikke summen rund og fin lengre. Jeg kan forstå hvorfor amerikanere ikke liker skatter. Hver gang de kjøper noe, så øker prisen i kassen. Heldigvis er det ikke slik i Norge.

Den siste tingen jeg vil nevne er sikkerhetskontrollene. USA er kjent for å ha sikkerhetskontroller overalt. Og det er egentlig ingen løgn. Det er kontroller for å komme seg inn på turistattraksjoner og det vil selvsagt bli en kontroll på flyplassen når jeg skal reise tilbake. Men ryktene sier også at sikkerhetsvaktene er oppblåste idioter som elsker den autoriteten de nyter. Det er ikke helt sant. Faktisk er de ganske hyggelige og hjelpsomme. Hun som slapp meg inn i USA ble ikke synlig irritert av at jeg ikke klarte å få registrert alle fingeravtrykkene mine på første eller endre forsøk. De som har undersøkt oss på Frihetsgudinnen og Empire State Building var også hyggelige mennesker som ikke vil oss noe vondt. Så nå er den myten lagt død. Iallefall for min del.

New York 24. februar: Dag 3

Dagen for Frihetsgudinnen var kommet og vi fant oss en undergrunnsstasjon som ville ta oss sørover til Whitehall Street. Det fant vi, men vi fant ingen hint om hvilken retning undergrunnen ville gå fra den siden vi sto, så vi hoppet ombord og håpte på det beste. Dessverre gikk undergrunnen nordover, så vi måtte skifte side. Deretter gikk turen sørover til Whitehall Street.

At to B-mennesker som meg og Aleksander sto i fare for å rekke første båten over til Frihetsgudinnen kan være hardt å tro, men vi fant etterhvert ut av at vi kunne rekke den. Om køen hadde gått litt fortere da. Vi kom dessverre to minutter for seint gjennom sikkerhetskontrollen, så vi måtte vente i 38 minutter til neste båt kom. Heldigvis fant jeg meg en benk som jeg kunne sitte på, slik at jeg ikke slet meg helt ut.

Etter 38 minutter kom vi oss av gårde. Turistene samlet seg på ene siden av båten slik at den krengen en del mot den siden. Men båten tålte såpass. Bilder ble tatt av Frihetsgudinnen og klaging på temperaturen pågikk. Omsider kom vi fram. Etter en liten rundtur rundt Frihetsgudinnen var turen kommet for å gå inn i den. Eller, rettere sagt; inn i steinen den står på. Vi hadde selvsagt ikke billett for å komme til topps (den må som oftest skaffes et år i forveien). Men vi gikk opp de om lag 150 trappetrinnene vi fikk lov til, nøt utsikten og gikk ned igjen. Nå var det tid for frokost. Deretter gikk turen videre til Ellis Island.

Dessverre kom vi ikke med den båten vi ville siden den var full, så måtte vente i 40 minutter. Etter å ha ankommet Ellis Island gikk vi litt rundt. Jeg var temmelig sliten, ettersom jeg fortsatt var sjuk. Og det ble ikke bedre av at vi ikke fikk komme oss med første båten tilbake til Manhattan, og måtte derfor vente i 40 minutter ekstra også her.

Da vi kom i land startet turen nordover igjen, men denne gangen på beina. Vi gikk opp til Wall Street, til World Trade Center og videre opp til The Trinity Church. Vi tok oss en pause i den kirka, noe som var fantastisk. Jeg var sliten og ja, fremdeles sjuk. Etter å ha sittet der en god stund gikk vi videre for å finne en undergrunn tilbake til hotellet, noe som tok litt i overkant lang tid, men vi fant heldigvis en til slutt.

Etter dette skjedde det ikke noe mer for min del denne dagen. Jeg fant ut av at jeg skulle slappe av mens Aleksander dro videre ut i New York for å se seg omkring.

New York 23. februar: Dag 2

I dag var planen å besøke Frihetsgudinnen og Ellis Island, men ettersom jeg var trøtt og sjuk, så la jeg den planen død temmelig fort. Men, det betydde ikke at vi ikke skulle se New York. Å være sjuk på ferie er bortkastet tid. Et par timer etter planen var vi på vei ut i New Yorks gater, og vi bestemte oss for å gå til venstre da vi kom ut av hotellet, uten noen god begrunnelse for akkurat det. Og det var da vi oppdaget at vi bor veldig nær Empire State Builiding. Men det fikk vente.

Først gikk vi bare rundt og så. Den første severdigheten vi besøkte var New York Public Library. Egentlig burde vi testet ut dette biblioteket litt bedre. Kanskje lest litt i pensumet vårt? Det hadde vært litt kult. Men i dag gikk turen bare videre til Grand Central Terminal. Det var ikke så veldig spennende der, men vi fikk sett den plassen og. Etter litt lesing av kart fant vi ut av at Chrystler Building lå like i nærheten, så vi tok turen dit. I vår naive lille verden trodde vi at vi kunne ta heisen opp til toppen og se på utsikten, men nei. Ikke her. De obligatoriske bildene ble tatt før vi gikk videre til FN-bygningen.

På veien til FN-bygningen kom vi over Ford Fundation Builing som hadde en fin innendørs park. Men nok om den. FN-bygningen var målet og vi ville se oss omkring der. Etter en sikkerhetskontroll kom vi oss inn og kjøpte oss en guidet tur. Dessverre var det en time til neste gikk, så vi måtte traske rundt i butikker for å få tiden til å gå. Vi fikk se salene til både Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet og var veldig fornøyd med det. Salen til Sikkerhetsrådet er normalt sett ikke åpen, men i dag var den det.

Da kvelden nærmet seg bestemte vi oss for å betale 21 dollar for å komme oss opp i Empire State Building. Køen var heldigvis ikke altfor lang, og vi kom oss relativt fort opp, etter en sikkerhetskontroll. Og det var først da jeg forsto hvor høye skyskraperne er her i New York. Fra bakkenivå ser de ikke så altfor høye ut, men sett fra toppen virker de faktisk ganske høye. Heldigvis, ellers ville jeg blitt skuffet.

Om kvelden gikk turen litt sørover på Manhattan, men vi var trøtt i beina, jeg ikke helt frisk, så turen ble ikke så veldig lang...