New York 23. februar: Dag 2
I dag var planen å besøke Frihetsgudinnen og Ellis Island, men ettersom jeg var trøtt og sjuk, så la jeg den planen død temmelig fort. Men, det betydde ikke at vi ikke skulle se New York. Å være sjuk på ferie er bortkastet tid. Et par timer etter planen var vi på vei ut i New Yorks gater, og vi bestemte oss for å gå til venstre da vi kom ut av hotellet, uten noen god begrunnelse for akkurat det. Og det var da vi oppdaget at vi bor veldig nær Empire State Builiding. Men det fikk vente.
Først gikk vi bare rundt og så. Den første severdigheten vi besøkte var New York Public Library. Egentlig burde vi testet ut dette biblioteket litt bedre. Kanskje lest litt i pensumet vårt? Det hadde vært litt kult. Men i dag gikk turen bare videre til Grand Central Terminal. Det var ikke så veldig spennende der, men vi fikk sett den plassen og. Etter litt lesing av kart fant vi ut av at Chrystler Building lå like i nærheten, så vi tok turen dit. I vår naive lille verden trodde vi at vi kunne ta heisen opp til toppen og se på utsikten, men nei. Ikke her. De obligatoriske bildene ble tatt før vi gikk videre til FN-bygningen.
På veien til FN-bygningen kom vi over Ford Fundation Builing som hadde en fin innendørs park. Men nok om den. FN-bygningen var målet og vi ville se oss omkring der. Etter en sikkerhetskontroll kom vi oss inn og kjøpte oss en guidet tur. Dessverre var det en time til neste gikk, så vi måtte traske rundt i butikker for å få tiden til å gå. Vi fikk se salene til både Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet og var veldig fornøyd med det. Salen til Sikkerhetsrådet er normalt sett ikke åpen, men i dag var den det.
Da kvelden nærmet seg bestemte vi oss for å betale 21 dollar for å komme oss opp i Empire State Building. Køen var heldigvis ikke altfor lang, og vi kom oss relativt fort opp, etter en sikkerhetskontroll. Og det var først da jeg forsto hvor høye skyskraperne er her i New York. Fra bakkenivå ser de ikke så altfor høye ut, men sett fra toppen virker de faktisk ganske høye. Heldigvis, ellers ville jeg blitt skuffet.
Om kvelden gikk turen litt sørover på Manhattan, men vi var trøtt i beina, jeg ikke helt frisk, så turen ble ikke så veldig lang...
New York 22. februar: Dag 1
Reisen til New York startet med å ta bussen fra hybelen til togstasjonen i Trondheim. Det var iallefall planen. Først mistet jeg en buss, men følte ikke det gjorde noe, for det var bare 20 minutter til neste skulle komme og jeg kunne gå tilbake til hybelen og hente mobilladeren jeg hadde glemt. Da det var gjort kom jeg tilbake for å vente på neste buss. Den kom aldri. Takk til AtB for det. Det endte uansett med en taxi-tur, og kvitteringen blir sendt til AtB slik at de kan betale akkurat den turen.
Deretter var det en natt på toget til Gardermoen. Planen var å lese litt pensum, men slik gikk det ikke. Jeg kjøpte meg heller en ny bok på Kindlen min og leste heller i den. Og da jeg skulle sove, så gikk ikke det, så ble sittende våken hele natten. Og det var jo litt underholdende, for med oss på toget hadde vi en dame som snorket mens hun pustet, i våken tilstand. Og bare tenk på hvor ille det ble i sovende tilstand. Dessverre var hun i samme vogn som meg, så jeg ble sittende i kiosk-vognen, og det ble hun og, av og til. Hun brukte hele togturen på å gå fram og tilbake, mens hun ventet på neste mulighet til å ta seg en røykepause.
Uansett, seks minutter forsinket ankom vi Gardermoen og da var det bare sju timer til flyet gikk. Og jeg var veldig trøtt. Etter en del timer fikk vi sjekket inn bagasjen og gå gjennom sikkerhetskontrollen. Så var det en flytur til Island, som jeg sov bort. Deretter kom flyturen til New York, som jeg ikke sovna på. Trøtt og jævlig ankom jeg JFK-flyplassen.
På flyet hadde vi fått et skjema vi skulle fylle inn, men ettersom verken jeg eller Aleksander hadde penn, så ble det litt vanskelig å fylle inn, og flyplassen var heller ikke særlig godt utstyrt med penner, så vi måtte låne en av en politidame. Deretter gjensto siste kontrollen. Og det gikk faktisk bra. Begge slapp inn og vi kunne hente bagasjen vår, som faktisk hadde kommet fram. Deretter gikk turen inn til Manhattan.
Vi bor ganske sentralt på Manhattan, bare fem minutter Empire State Building, men vi var ikke akkurat så opplagt etter turen, så ble ikke noen lang spasertur første kvelden. Vi sovna ganske fort, og jeg hadde begynt å bli noe syk etter turen.
Få Facebooks gamle bildeframviser tilbake
Facebook har de siste dagene gjort en rekke forandringer på sine sider, deriblant en ny bildeframviser. Den ble ikke tatt nevneverdig godt imot av alle brukerne. Og mine venner er selvsagt intet unntak. Min forside på Facebook flommet en periode over av innlegg av folk som ville vise sin misnøye. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor, men det er den siden av saken.
Men fortvil ikke. Det er mulig å få den gamle framviseren tilbake. Og det er veldig lett. Her en er enkel guide:
1. Klikk på et bilde
2. Trykk F5
3. Siden oppdaterer seg og du kan bruke den gamle bildeframviseren
Et annet triks er å åpne bildet i en ny fane i nettleseren. Det kan enten gjøres ved å holde inne shift når du klikker på bildet eller ved å høyreklikke på bildet og velge å åpne linken i en ny fane.
SPAM-konkurranser
Du er hermed trukket ut til å delta i den store velvære-undersøkelsen, hvor mange heldige brukere har mulighet for å vinne eksklusive velværepremier til en verdi av mer enn 10 000 kroner...
- Klikk her og vinn et eksklusivt wellness-opphold!
Du kjenner kanskje igjen e-posten? Du har kanskje fått den selv. Den kommer fra Rabattips. Den forteller deg at du er så heldig at du har blitt trukket ut. Trukket ut til hva? Og når? Spørsmålene er mange.
Jeg får et utall slike e-poster hver eneste dag. Jeg får fra Gekko, Tilbudsklubb.com, DirectMail2You.com, U.K.C. Promotions, FantastiskBillig.com, Gratiswow.dk, Casino Post, BestPost4You.com og mange, mange flere! Jeg får 5-10 slike e-poster med fantastiske tilbud hver eneste dag. Og ja, jeg begynner å bli lei. Møkk lei. Heldigvis spiser SPAM-filteret mitt det meste, så jeg slipper å se dem.
Men hvorfor får jeg dem? Hvorfor får jeg e-poster om at premier ligger og venter på meg? At jeg er en av få utvalgte som kan delta i en finale jeg aldri har kvalifisert meg til? At jeg ikke har hentet ut gavekortet som ligger og venter på meg?
Jeg vet det er mye min egen skyld. Som webmaster får jeg ofte tilbud om å samarbeide med ulike sider på internett som tilbyr meg penger dersom jeg klarer å generere klikk, registreringer og/eller salg til/på ulike sider. Og jeg må jo nesten teste ut hva det er for noe. Så jeg har testet. Jeg har takket ja til å delta på ulike konkurranser hvor det eneste jeg trenger å gjøre er å svare på et utall spørsmål om mine interesser og nei/ja takk til ulike tilbud som dukker opp underveis.
De lokker med alt fra gavekort hos ulike butikker til solfylte reiser til fjerne land. Det eneste jeg trenger å gjøre er å fullføre undersøkelsen. Jeg trenger ikke, ifølge dem selv, å kjøpe noe. Det eneste jeg forplikter meg til er følgende:
Ved deltakelse kan du maks motta 5 nyhetsbrev som du til enhver tid kan melde deg ut av. Disse nyhetsbrevene kan være fra E-forbruker.no, Elin-Birknes.net, Himmelposten.net, rabattkontroll.com, Xtra-tilbud.net, Viptilbud.com, VinnMedoss, Tilbudsgaven.net og Adbaum.
Samtidig aksepterer du å motta oppringing fra våre sponsorer Vesterålens, Bonnier, Dagsavisen, Aftenposten, Securitas Direct, Nuform, De Beste Oppskriftene og ITH.
Dette er kun et eksempel. Mange slike undersøkelser har andre firmaer som du godtar at kan sende deg e-post og ringe deg opp. Mange har et hav av firmaer, uten noen begrensninger.
Dette er åpenbart big busseniss. For det finnes titalls, om ikke hundrevis, av firmaer som har slike nyhetsbrev. Og de betaler godt. Noen betaler 50 øre pr. registrering, mens andre gjerne betaler 2-3 kroner pr. registrering. Og det er ikke alltid veldig lett å finne ut av hvor mange nyhetsbrev og telefonoppringninger du takker ja til. Men for oss webmastere som ser noe av det som ligger bak, så kan jeg fortelle at EuroAds for eksempel har enorme mengder slike konkurranser. På ene kampanjen kan man lese følgende:
Surveyen inneholder 20 Co-Regs og 25 lead kampanjer.
Med andre ord, dersom du deltar i konkurransen (surveyen), så takker du ja til 20 ulike nyhetsbrev og firmaer som kan ringe deg opp. I tillegg vil du få 25 tilbud av ulike slag i løpet av surveyen. Disse kan du takke nei til. Men dersom du vil delta og kanskje vinne en solfylt reise til et spennende land, så må du takke ja til de 20 nyhetsbrevene og firmaene som vil ringe deg opp med ulike tilbud.
Det er mange som har funnet ut at det ligger mye penger i slike surveyer. Facebook flommer over av ulike grupper og arrangementer hvor slike surveyer promoteres. Du kan vinne flotte premier. Gruppen får kanskje 20.000 brukere som melder seg inn (jeg har sett grupper med enda flere medlemmer). Dette blir mye penger.
Riktignok er det kanskje ikke alle som deltar når alt kommer til alt, men om så 10% deltar, så blir dette en gullgruve. 2000 personer som takker ja til 20 ulike nyhetsbrev og firmaer som kan ringe deg opp blir en del. Om hvert firma betaler 50 øre i snitt, så vil personen bak gruppen tjene 10 kroner pr. person som deltar. Deltar 2000, så tjener vedkommende 20.000 kroner på en slik gruppe. I tillegg kommer alle som faktisk kjøper noe av det de blir spurt om i løpet av undersøkelsen. Eller det som er enda mer lønnsomt: Registrerer seg på ulike casino-sider.
En av disse casino-sidene betaler faktisk hele 655,20 kroner pr. person som registrerer seg og setter inn penger som skal brukes. Og i løpet av en slik survey får du kanskje tilbud om 1000 gratis kroner hos en slik side. Og du takker ja og blir registrert. Setter du inn penger, som kanskje til og med er et krav for å få disse 1000 kronene, så tjener personen bak 655,20 kroner på akkurat det. Tenk om bare 100 av de 20.000 i gruppen takker ja til tilbudet. Det blir mye penger.
Og hva med deg? Du sitter igjen med en innboks full av e-post som du ikke vil ha. E-post som lokker deg til nye surveys slik at du kan få enda flere e-poster om nye surveyes, kun slik at du får nye tilbud om enda flere surveyes som vil ha deg med på, ja, enda flere surveyen slik at du får enda flere e-poster. Dette er en ond sirkel.
Og dersom du lurer på om det er mulig å melde seg av disse nyhetsbrevene, så er svaret både ja og nei. Alle har en link nederst hvor du kan melde deg av, men det varierer i stor grad om hvor godt disse fungerer. Noen hører du ikke noe mer til, mens andre sender bare ut fra en ny e-postadresse. Og prøver du å informere senderen om det, så får du bare beskjed om at e-posten ikke finnes. Også sitter du der som en idiot, med innboksen full av e-post du ikke vil ha, men som du ikke klarer å bli kvitt...
Du bør endre personverninnstillingene
Tenk deg at du får en venneforespørsel, men du ikke vil godta den. Du ønsker heller ikke å avslå, for det vil jo denne personen kanskje finne ut av etterhvert, for så å prøve nok en gang å bli venn med deg. Du vil helst ikke dele noe informasjon om deg selv til vedkommende. Ei heller at du har sett venneforespørselen.
Mange tror at dette er en sikker måte. På den måten tror du at du ikke deler noe mer informasjon til vedkommende enn det du i utgangspunktet allerede gjør. Og det er jo helt riktig. Du deler ikke noe mer informasjon enn det som er åpent for vedkommende uansett om han er venn med deg eller ikke. Dersom kun venner kan se informasjonen din, så er det kun venner som kan se informasjonen din.
Problemet, og risikoen, er dersom du har åpnet for at flere enn kun dine venner kan se informasjonen. For eksempel venners venner, eller kanskje hele verden. Da vil jo vedkommende kunne følge med på hva du gjør i kraft av at du deler informasjonen. Det eneste problemet for vedkommende er at det ikke havner automatisk i feeden.
Men det er et problem vedkommende kan løse enkelt. Vedkommende bare legger deg til som venn og satser på at du ikke avslår invitasjon. Da vil informasjonen personen har tilgjengelig komme opp i feeden. Dette er egentlig ikke noe særlig revolusjonerende.
Så tenk deg at en person med ikke så veldig gode hensikter gjør det. Midt i fellesferien. Personen legger deg til og satser på at du drar på ferie. Kanskje han legger til flere hundre personer i sitt nærområde. Noen godtar personen som venn uten å nøle, noen avslår, mens andre avventer det hele. Spesielt dersom du ligger på stranden i Syden og nyter det varme været og blir brun. Du er bare en kjapp tur innom Facebook for å fortelle dine venner at du blir brunere enn det de blir.
Siden Facebook har som standard at alle kan se alle dine innlegg, så vil også vedkommende som har lagt deg til som venn, og som du i solsteiken ikke gidder å avslå, få din oppdatering i sin feed. Personen vet at du er på stranden langt borte fra huset ditt. Personen vet dermed at huset ditt står tomt. Spesielt dersom du har skrevet noe så dumt som "Er på stranden med hele familien!"
Du tenker sikkert nå at denne infoen ville jo vedkommende kunne oppdrive uansett. Det er sant, men denne personen har gått mer systematisk til verk enn det du kanskje liker. Kanskje en venn du har faktisk har, i sin uvitenhet, godkjent vedkommende og dermed vil vedkommende også få opp informasjonen selv om du kun deler med venners venner i tillegg til dine egne venner.
Dette er noe du bør tenke på. Har du oppdatert dine personverninnstillinger, eller kan alle se hva du har skrevet? Er det egentlig så lurt? Det er jo ikke et ukjent fenomen at innbruddtyver bruker Facebook for å finne sine mål. Hvorfor gjøre det lettere enn det det allerede er for vedkommende?
Dagbladet Klikk
Du har kanskje lagt merke til det; dumme saker om interiør, mote og biler på Dagbladet.no sin forside. Vel, da er du ikke alene, for jeg har også sett dem, og det har åpenbart mange andre, for mange velger å kommentere det nederst i artiklene. Vi vet alle at Dagbladet ikke akkurat går med millionoverskudd og at de må ha noe å fylle forsiden med. Noe som er billigst mulig. Og det er nok derfor de har inngått et samarbeid med Klikk.no om å få publisere deres totalt uinteressante saker på sin forside. Saker som "Ser du hvilket [rom] som er dyrest?" og "Dette bør du ha i sminkepungen!"
I den forbindelse lurer jeg på om hvorfor Dagbladet gjør dette. Tror de at de vil bli tatt mer seriøst som en nyhetsaktør dersom de krydrer forsiden sin med slike saker? Tror Dagbladet at dersom de kjøper saker fra klikk.no istedenfor å produsere skikkelige nyheter at de i lengden vil tjene på det? Jeg tror ikke det. Jeg tror at dette er noe av det som er problemet til Dagbladet. De ønsker å bli tatt seriøst, men de skyter seg selv i foten hver eneste dag ved å publisere saker uten reell nyhetsverdi til personer som ønsker seg skikkelige nyheter. Jeg merker selv hvor mye mindre jeg er på Dagbladet sine hjemmesider nå enn før. Og dersom en av disse klikk-sakene troner øverst eller det er mange av dem over første reklame, så forsvinner jeg fort. Det er vel ikke det Dagbladet ønsker? Og jeg tviler på at jeg er den eneste...
Oppgulp av tulleartikkel
Seksjonen Dine Penger på VG Nett velger nok en gang å skrive en artikkel om hvor mye du taper på å stryke på eksamen. I sin artikkel ser de ikke bare på hvor mye stipend du taper, men også på framtidig inntekt. I tillegg tar de med i betraktning at du dermed må studere et semester til. Det er ikke første gangen de gulper opp denne artikkelen, bare se her:
20.11.10: Eksamensstryk kan koste deg 180.000
02.05.10: Unngå å tape 180.000 kroner - 10 tips for å unngå eksamensstryk
02.05.08: Dyrt å stryke til eksamen! Eksamensstryk koster flesk
Det er mulig å ta igjen tapte poeng neste semester og dermed slippe å ta opp lån for et helt semester i tillegg. Da slipper du det lånet, samt de rentene og tapet blir plutselig veldig lite. Dessuten mener jeg det er feil å regne med framtidige inntekter som en del av et tap. Oppgulp av tulleartikkel med andre ord.
Dessuten, om du må gå litt på overtid, slik jeg selv gjør, så er ikke det noe tap. Studietiden er mer enn studier, som fort kan komme til nytte seinere i livet. Jeg tror iallefall ikke jeg vil angre på at jeg ikke har tatt 30 poeng hvert semester gjennom studietiden min (varierer fra 7,5 til 52,5 poeng for min del).
Og nei; jeg ble ikke mer motivert til å dra på lesesalen av dette!
21. september: Mongolia, dag 6
Siste dag i Mongolia har kommet. Det eneste jeg skal gjøre i dag er å reise hjem. Derfor måtte jeg stå tidlig opp, faktisk klokka 5 for å rekke flyet mitt. Som dere kanskje skjønner så hendte det lite denne dagen og posten er blir egentlig bare skrevet for å få en endelig avslutning på reisen min!
Klokka var 5 og jeg sto opp, dusjet meg, pakket resten og satt meg ut i stuen der jeg bor for å vente på sjåføren. Han forsov seg og bare flaks gjorde til at jeg kom meg av gårde. Vel av gårde på de humpete veiene ble vi møtt av veisperringer på grunn av veiarbeid, så etter å ha kjørt omkring i byen og brutt evig mange trafikkregler for å komme oss til flyplassen, så kom vi fram.
Flyplassen er som jeg har skrevet tidligere veldig liten. Faktisk så liten at bare passasjerene på noen få fly i slengen får lov å sjekke inn bagasjen sin. Derfor måtte jeg vente en god stund på en evig kald flyplass før jeg fikk bli kvitt den. Etter å ha sjekket inn bagasjen var det shoppingtid. Jeg hadde masse penger som måtte brukes opp. Litt suvenirer måtte kjøpes og litt vann. Deretter trasket jeg bare videre til flyet og gikk om bord.
Da jeg kom til Moskva trengte jeg overraskende nok ikke å hente bagasjen min (noe som uansett hadde vært umulig, se første post). Etter å ha ventet evig lenge i en sikkerhetskø på flyplassen kunne jeg endelig sette meg ned og vente evig mye lengre på at flyet mitt skulle gå til Oslo. Dermed satt jeg meg ned på gulvet ved en stikkontakt og plugget i datamaskinen min, hvor jeg ble sittende, mens folk snublet over meg, selv om de hadde svært god plass å gå på.
Flyet hjem til Oslo og videre til Trondheim var ikke noe spennende og derfor avslutter jeg her. Alt i alt en kanonbra reise er over!
20. september: Mongolia, dag 5
Burde jeg ikke fryse? var nok noe av det første jeg tenkte i dag da jeg sto opp. Jeg hadde lagt meg i en iskald ger om kvelden fullt påkledd i sovepose under et tykt teppe. Jeg våknet uten teppe og halvveis ute av soveposen, men var likevel varm. Grunnen var enkel dant jeg ut av etterhvert; en av de andre mente at det hadde blitt så kaldt i løpet av natten at han hadde dratt ut i skauen og funnet mer ved mens vi andre sov.
Utenfor var det bitende kaldt. Det var minusgrader og vi lurte på om det ville starte å snø snart, noe vi etter et par timer fikk svar på. Da bilen som skulle hente oss kom begynte det å snø. Vi var ikke veldig forbredt noen av oss på denne kalde natten, men de som kom etter oss skulle nok få det kaldere. Det så ut som om noen hadde reist rett fra en varm strand i Tyrkia og opp til Mongolia. Ikke hadde de kledd på seg skikkelig og i bagasjen deres var det neppe plass til noe særlig med klær. Vi som hadde vært ute i skauen en natt var glade for at dette ikke var oss.
Vi humpet oss tilbake til Ulaan Baator med samme bil som dagen før og det var litt deilig å komme seg tilbake til UB. Endelig skulle jeg få dusje og vaske meg. Jeg hadde selvsagt glemt våtservietter og det fantes absolutt ingen vaskemuligheter der vi hadde vært. Og på do måtte man jo likevel. Og spise måtte man og. De andre jeg reiste med var heller ikke nevneverdig bedre utstyrt på dette området. Men jeg tror jeg begynner å utvikle en viss imunitet ovenfor bakterier i utlandet. Heldigvis.
Dette er iallefall siste dagen jeg hadde i UB og jeg måtte selvsagt bruke resten av pengene mine. Jeg hadde vekslet til meg en del penger for mye til en elendig kurs, så ville bruke dem siden jeg først hadde dem. Etter en del tid klarte jeg å bruke noe, men ikke alt, så håper virkelig at flyplassen har butikker når jeg skal dit i morgen...
19. september: Mongolia, dag 4
Tiden for å utforske nye deler av Mongolia er kommet. Det neste døgnet skal jeg tilbringe ute i en nasjonalpark og jeg skal sove i en ger. Reisefølget er meg, tre amerikanere og en fra Canada. Alle disse fire bor i Seoul og underviser på skoler der. Men de kjente ikke hverandre fra før av. Det var et stykke å kjøre og på halvveien stoppet vi på en butikk hvor vi gjorde de mest nødvendige innkjøp; krisemat (i tilfelle det vi får servert ikke smaker bra), vann (siden vi ikke kan drikke vannet der) og litt alkohol (hvorfor ikke?).
Etter å ha kjørt resten av veien kom vi til nasjonalparken. Vi måtte betale noen kroner for å kunne kjøre inn, men det var en helt overkommelig pris. Deretter var det en del kjøring til i selve parken før vi ble sluppet av i et sted langt utenfor sivilisasjonen. Der skulle vi tilbringe de neste 24 timene. Det første jeg oppdaget var at det var mer enn "en liten hund" der, slik hun som solgte meg reisen hadde lovet meg. Faktisk var det dem stykk bare i den leiren jeg skulle være i.
Det andre jeg la merke til var hvor utrolig flott denne plassen var. Fjellene rundt var fine og naturen fantastisk. Etter å ha installert oss gikk vi ut og utforsket området før vi skulle på en to timer lang ridetur.
Rideturen fortjener minst et egen avsnitt. Jeg har aldri ridd mer enn 10 meter på hest før så dette ble en helt ny opplevelse. Hestene var ikke de største man kunne oppdrive (mongolske hester er små) og sikkerhetsutstyret var ikke på topp. Jeg hadde ikke hjelm en gang, men jeg skulle prøve dette ut likevel. Hesten jeg skulle ha var i starten lydig, men en hest som fort valgte å ta ledelsen. Den skulle på død og liv gå/løpe foran de andre hestene. Etterhvert gikk det opp for meg hvorfor. Da den hadde løpt et stykke i forveien kunne han ta seg en spisepause til de andre hadde tatt oss igjen før den løp videre, stoppet og spiste, ble tatt igjen, løp, stoppet osv... Morsomt.
Etter rideturen var jeg ganske sliten i alle ledd i hele kroppen og det var godt å sette seg nedpå litt og hvile før vi tok oss en fjelltur. Jeg tenkte at det skulle bli deilig å forlate leiren og alle hundene, men to av hundene valgte å følge etter oss/vise vei. Dessverre. Da vi kom ned igjen fra fjellet fikk vi mat og det kvelden nærmet seg. programmet for turen var også ferdig, bortsett fra selve sovingen.
Vi hadde hele kvelden for oss selv og kunne gjøre det vi ville, så midt ute i ødemarken satt vi oss ned og lærte hverandre ulike drikkeleker fra de ulike landene mens vi praktiserte. Etter en stund (sånn i 9-tiden på kvelden) kom en gutt inn i geren vår og tente opp ovnen vår. Det ble veldig kjapt veldig varmt og vi måtte lufte. Deretter ble det veldig kaldt og gutten kom aldri tilbake. Det var uansett sovetid og vi krøp inn i våre soveposer med tepper over oss. Det var fryktelig kaldt og vi kunne ikke fatte hvorfor gutten måtte bruke all veden vår mens det faktisk var varmt ute enda. En kaldt natt ville det uansett bli...
BUDSKAP.NET
Siste innlegg
- Mer demokrati og åpenhet
- Hvorfor skal alt være politisk korrekt?
- Religion bør bli historie
- Å bli en del av en konspirasjonsteori
- Bedrevitere om utilregnelighet
Del denne siden!*
Kategorier
- 22. juli 2011 (6)
- Dyr (4)
- Florø (4)
- Forretningsmuligheter (3)
- Handel (3)
- Helse (8)
- Svineinfluensaen (8)
- Hvorfor informere? (4)
- I nyhetene (28)
- Internett (25)
- Facebook (10)
- Jobb (1)
- Jul (24)
- Kjendiser (5)
- Kjetil gir råd (5)
- Kjetil leser bøker (4)
- Kjetil ser film (2)
- Mat og drikke (4)
- Media (54)
- Miljø (1)
- MinBlogg.net (8)
- Motor (3)
- Penger (7)
- Politikk (18)
- Reise (46)
- Europa (4)
- Israel 2009 (9)
- Kina 2010 (8)
- Mongolia 2010 (6)
- New York 2011 (7)
- Nord-Korea 2010 (5)
- Sri Lanka 2009 (4)
- Reklame (8)
- Religion (4)
- Sport (8)
- Tegneserier (1)
- Teknologi (4)
- Trondheim (28)
- Ukategoriserbart (3)
- Underholdning (24)
- Utdanning (2)
Arkiv
Bloggere jeg kjenner
- Asbjørn Klevjer
- Åsmund Aukrust
- Erlend Klakegg Bergheim
- Eskil Pedersen
- Even Hagen
- Jørgen Lien
- Karianne Torvanger
- Line Vennesland
- Lise Merkesdal
- Mildrid Svoen
- Stine Renate Håheim
